På Høyskolen i Oslo, kan du være kreativ, med en scene som klasserom. Men en studiehverdag som skuespiller betyr ikke at det er skuespiller du blir.

Vi besøkte Drama og teaterkommunikasjon på HiO, som lærer å lære bort ved hjelp av drama.

I forbindelse med Åpen-dag 10. mars, er de i full sving med å forberede et skuespill. Vi blir invitert med inn i klasserommet, som består av et avlangt rom delt på midten av et svart sceneteppe. Bak teppet har de en haug med ulike rekvisita - hatter, kjoler, parykker og sko er bare en liten del av hva som møter oss.

Foran teppet skal det snart øves. Klasserommet er en scene.

Linn Sunniva Høglund (19) har kostymet på plass, og med hatt og frakk, stiller hun gjerne til intervju for å fortelle om den estetiske linja som gjør ting litt annerledes.

– Dette er en pedagogisk rettet linje. Vi lærer hvordan vi kan bruke drama i undervisning, samtidig som vi selv er skuespillere. Når vi har en oppsetting, må alle være på scenen.

Det er jo mye drama, men du går ikke ut herfra og er en skuespiller, sier hun og legger til at NISS eller teaterhøgskolen absolutt ikke blir det samme.

– Det vi lærer her kan kombineres med pedagogikk, eller en lærerutdanning, slik at man for eksempel kan bli norsklærer med en utradisjonell måte å lære bort på.

Linn Sunniva Høglund (19)

Aktiv læring

Denne utradisjonelle måten å lære på er det essensielle. Læring og læremetoder har lenge vært et diskusjonsemne, men drama i undervisningen har vist seg å ha en merkbar effekt.

Den kvantitative undersøkelsen DICE, viser at drama og teater i undervisningen kan forbedre kvaliteten på utdanning og praksis.

Ved hjelp av 5000 ungdom i alderen 13-16 år, fra 12 ulike land, kom de frem til følgende i løpet av to år med forskning:

"For å nå fram til unge mennesker, trenger vi verktøy som vil interessere og engasjere dem på en grunnleggende måte. Gjennom teater og drama, kan skolelever bli aktive i undersøkelsen av etiske, sosiale og samfunnsmessige spørsmål og finne mer ut av hva det vil si å være menneske i vår tid. På denne måten, blir de aktive, kompetente og tenkende borgere i samfunnet."

Undervisningen til studentene på Drama og teaterkommunikasjon foregår hovedsakelig på scenen, og er veldig aktiv.

Det eneste faget som blir holdt på vanlig foredragholders vis er teaterhistorie. Høglund forteller at dette er det eneste teoretiske faget der de må sitte og lytte til læreren, og ta notater.

Lærer mest med drama

Som regel dedikeres en hel uke til ett fag, slik at en uke handler om masker, mens en annen handler om dukketeater, eller bevegelse, forklarer Høglund.

Det er bare teaterhistorie som foregår med vanlige forelesninger, og da må man også skrive noen oppgaver. Vi lærer mest gjennom praksis. Drama altså, sier hun og smiler.

Hva er det som gjør drama så unikt?

Det er jo morsommere å være praktisk enn å sitte og lytte til hva læreren har å si hele tiden, syns Høglund. Det er så klart noen som foretrekker å få tavleundervisning også, men vi prøver å finne en måte å gjøre undervisningen bedre på.

– Det er dessverre mange som faller av, og dropper ut av skolen, på grunn av at de ikke lærer godt nok med mye teori.

Slet med manglende motivasjon

Selv etter utallige ansiktsløft, er pedagogikken i skolen den samme. Reform 94, og Kunnskapsløftet 2006 har ikke hindret elever fra å falle ut av systemet.

Tester blir foretatt med jevne mellomrom, for å kategorisere elevenes kunnskapsnivå, og Pisa-rapporten som kom i 2009 viste en positiv økning.

Likevel, faller elever ut av systemet.

I følge NRK, dropper fremdeles så mye som 40 % av elevene ut av skolen.

Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, mener det må gjøres mer for å beholde elevene på skolen, ettersom det kan virke som om motivasjon er en viktig faktor.

Steffen Ditløfsen, som selv valgte å slutte på videregående for ca. fem år siden, sier til NRK at han synes det er meningsløst å gå på skole.

– Når man ikke er motivert til å gå på skole, så blir det meningsløst, det blir mye fravær og skulk. Da går det bare en vei og det er ikke oppover, for å si det sånn.

Høglund var selv en av de elevene som slet med manglende motivasjon, fordi hun hadde problemer med å konsentrere seg når det ble for mye teori. Hun syntes undervisningen ofte ble kjedelig.

Hvordan kan drama brukes i den forbindelsen?

I januar, hadde vi praksis på en barneskole. Da fikk vi prøve oss på noe vi kaller dramaforløp, sier Høglund.

Hvis barna skal lære om for eksempel Australia, må man som lærer late som om man kommer fra Australia. Man tar barna med på en slags reise, og får de inn i fiksjonen slik at de også kan få en rolle, og så lærer de på den måten, forklarer hun og legger til at hun synes dette er en mer spennende vinkling av det teoretiske.

Godt alternativ for kreative

Linn Sunniva Høglund anbefaler Drama og teaterkommunikasjon til de som ennå ikke helt vet hva de vil studere.

– Drama og teaterkommunikasjon er en fin mulighet til å prøve noe annerledes, istedenfor å tenke at man absolutt må bli noe når man blir stor. Hvis man er litt usikker på hva man vil, og kanskje er litt kreativ, så er dette et alternativ.

Du må tørre å gi av deg selv. Hvis du føler at du har lyst til å prøve, så må du for all del gjøre det, sier hun og smiler fra øre til øre, mens hun fornøyd tilføyer:

– Du utvikler deg selv og lærer deg selv å kjenne på nytt. Det er bra å hoppe ut i det, og gjøre ting du aldri har gjort før.