En tredjedel av norske studenter fullfører ikke på normert tid, og mange fullfører ikke i det hele tatt. Flere universitets- og høyskoleansatte roper varsko om at noe må gjøres for å bedre statistikken.
Mange norske studenter bruker lang tid på å fullføre bachelorgraden sin. Dette er ikke bare negativt for studenten selv, men er også ugunstig fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Ved UIO er det bare en av fem studenter som gjennomfører på normert tid. Handelshøyskolen BI har litt bedre tall å vise til med 55 prosent. Samtidig er det mange som hopper av og aldri fullfører.
Tøff Hverdag
Er det latskap hos studentene, eller bakenforliggende aspekter ved selve studiesituasjonen som gjør at studentene i verdens rikeste land er så trege?
Heltidsstudenten er en utdøende rase, og i dag er det bare 6 prosent av studentene som ikke har deltidsjobb. Mange må jobbe mye ved siden av for å få den økonomiske kabalen til å gå opp. Samtidig blir studentene fortalt om betydningen av å ha frivillige verv å vise til, for å bli en attraktiv jobbsøker i fremtiden. De vitenskapelig ansatte ved utdanningsinstitusjonene mener imidlertid at studentene må ta seg selv i nakkeskinnet for å heve kvaliteten.
Vil ha større innsats
En undersøkelse fra NOKUT i 2010 utredet hvordan de vitenskapelig ansatte selv ser på kvaliteten ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, og hva som bør gjøres for å bedre resultatene. I rapporten fremgår det at 70 prosent av de spurte mener studentenes innsats er
den viktigste kilden til forbedring. På en god andreplass kommer inntakskvaliteten på studiet, som 47 prosent mener er viktig.
Rapporten kan vanskelig tolkes som noe annet enn at lærerkreftene etterlyser flinkere, mer motiverte, og mer målrettede studenter. I den andre enden av skalaen, er det under 30 prosent som tror det ligger et stort forbedringspotensial hos lærernes faglige og pedagogiske kompetanse. Et stort flertall gir også karakteristikken ”tilfredstillende” eller ”god”, når de skal vurdere eget studietilbud.
Samtidig mener de vitenskapelig ansatte at studentene bør ha begrenset gjennomslagskraft, når det gjelder vurderingen av kvalitet i egen utdanning.
- Et stort flertall av de vitenskapelig ansatte mener at studentenes evaluering av studietilbudene ikke bør være det viktigste grunnlaget for kvalitetsvurderingene, lister NOKUT opp som et av hovedfunnene i rapporten.
LES OGSÅ: NORSK UNGDOM IKKE LATE
Bedre oppfølging
I de store studentmiljøene ved universitetene kan det være lett å føle seg overlatt til seg selv. På en del linjer er det så mange studenter per 
foreleser, at tett oppfølging er en utopi. Anne Karin Nymoen i Norsk Studentorganisasjon etterlyser bedre oppfølging av studentene, og bedre tilbakemeldinger underveis i studieløpet.
- Jeg mener at mer tid til veiledning og oppfølging av studentene er svært viktig. Dessverre er dette noe som ofte nedprioriteres når budsjettene er stramme. Det er lærestedene som har ansvaret for at studentene får utdanning av høy kvalitet, og at de får tilstrekkelig med oppfølging underveis, sier Nymoen.
- Jeg er for at man skal stille krav til studentene, men da må man også gi studentene mulighet til å innfri. En studenttilværelse hvor du stort sett er overlatt til deg selv mellom forelesningene kan passe for noen, men vi vet at man lærer best når man får gode og konstruktive tilbakemeldinger jevnlig, legger hun til.
Bred studentmasse
På mange private høyskoler er det nok med generell studiekompetanse for å være kvalifiserte. En del offentlige høyskoler i mindre sentrale områder har også lave – eller ingen – karakterkrav for å komme inn. Dette gjør at man får en studentsammensetning med veldig forskjellig 
kompetanse og bakgrunn. Informatikkprofessor Kai Olsen ved høgskolen i Molde mener det er vanskelig å tilby en fleksibel undervisningsstruktur med så mange studenter som i dag.
- I min tid tok mange bare realskolen. La oss anta at halvparten av disse tok videregående. Etter videregående var det mange som gikk rett i jobb, for eksempel til Televerket, Skatteetaten, Kommune, med mer. Bare en liten andel tok høyere studier, kanskje bare 5 prosent. Da får en rimelig flinke studenter med god motivasjon. Men, selvfølgelig, dette var i 70-årene. Den tid kan vi aldri få tilbake. I dag må vi aksepterte, og glede oss over, at mange vil studere. Men å tro at vi kan beholde den fleksible universitetsstrukturen (som i stor grad var basert på frivillig innsats) fra den gang er nostalgi, poengterer Olsen.
Jobber for mye
At nødvendigheten av deltidsjobb hemmer studiekvaliteten er verken Olsen og Nymoen i tvil om. De er også enige i at studiestøtten er for lav, og at støtteordningene må bli langt bedre enn i dag hvis man skal kunne studere på heltid. I tillegg mener Olsen at det er flere tiltak som kan være med på å heve nivået hos norske studenter.
Han ønsker å kvalitetssikre høyere utdanning ved strengere, og mer realistiske opptakskrav basert på karakterer for å komme inn på universiteter og høyskoler. I tilegg vil han ha karakterkrav på C eller bedre etter endt studie for å oppnå en bachelorgrad.
- Poenget med dette er ikke å utelukke studenter, bare å passe på at de har forkunnskapene som kreves, presiserer Olsen.
LES OGSÅ: UMULIG Å LEVE AV STUDIESTØTTEN
Glasurbarna
Curling-, dessert- og glasurgenerasjonen har alle blitt brukt for å beskrive dagens tenåringer og unge voksne. Dette hentyder på foreldre som rydder opp i alle podens problemer – ikke bare i tenårene – men også langt inn i studietiden. Anne Karin Nymoen mener norske studenter slett ikke er late, og at de vet hva som kreves av dem.
- Mitt inntrykk er at studenter flest er innstilt på å jobbe hardt for å nå målene sine, både mens de studerer og når de kommer ut i arbeid. Det at så mange studenter jobber ved siden av studiene tyder jo også på at studenter kjenner godt til hvilke krav som stilles i arbeidslivet. Som student jobber du gjerne dobbelt – både med studier og deltidsjobb fordi studiestøtten ikke strekker til, sier hun.
Kai Olsen mener det er for mange som tar for lett på studiene.
- Det er selvfølgelig et meget sammensatt bilde. Mange jobber bra, mens det er også en stor andel (30-50 prosent ?) som tar for lett både på videregående og på senere studier.
