Drømmen om å bygge opp noe eget sitter dypt hos mange. Heldigvis må du verken være millionær eller universalgeni for å gjøre drømmen til virkelighet. Å registrere et foretak er enkelt – det vanskelige er å lykkes.

En som har lyktes er Solveig Kosberg, som i oktober 2010 startet opp snøskredvarsel.no. Som aktivt friluftsmenneske og sivilingeniør, tok hun fatt på utfordringen å lage Norges første detaljerte skredvarslingstjeneste for skiløpere.

- Man begynner med nysgjerrighet og interesse, og fortsetter med motivasjon, systematikk og besluttsomhet. Jeg mener ellers det er sunt å være en kombinasjon av realistisk og en type som tør å gutse. Det er også viktig å være knallhard på å prioritere hva man bruker tid på. Noen detaljer er viktig, men man MÅ ha fokus på framdrift og få gjort det viktigste først. Tid er den største begrensningen, poengterer Kosberg.

Idéen om en egen nettside sprang ut av en reell mangel på god informasjon om snøforhold og skredfare. 

- Jeg har vært mye på topptur i Romsdalsfjella og ønsket mer informasjon om snøforholdene og skredfaren. Derfor begynte jeg med å undersøke hvorfor vi ikke har skredvarsling i Norge, og fikk dermed etter hvert en oppfatning av hva som skal til for å lage en slik tjeneste, sier hun.

 

Bratt læringskurve

Utfordringer kommer på løpende bånd, men læringskurven er tilsvarende bratt. Kosberg synes de største utfordringene kom på områdene utenfor hennes eget fagfelt. 

- Det har vært utfordrende å måtte bruke så mye tid på økonomi og finansiering, når det er skredvarslingen som er selve produktet og målet med hele greia. Jeg har lært at man må se på alle deler av jobben som interessante, lærerike og viktige brikker i helheten. Men man kan ikke miste hovedmålet og produktet av syne. Man kan ikke kompromisse på kvalitet, da er det ikke verdt det for meg i alle fall, sier hun.

 

Forretningsplan

Første skritt på vegen mot en suksessrik bedrift er en god forretningsplan. Denne skriver du ikke bare for din egen del, men også for eventuelle investorer og banker slik at de kan vurdere potensialet i bedriften din. Noen sentrale elementer er forretningsidé, produktbeskrivelse og budsjett. Det finnes gode maler for hvordan forretningsplaner bør skrives, blant annet på Etablererguieden på Bedin sine hjemmesider.

LES OGSÅ: TIPS TIL EN GOD FORRETNINGSPLAN

 

Valg av selskapsform

Det finnes flere måter å etablere private virksomheter på. Enkeltpersonforetak er den enkleste formen og krever ingen innskutt egenkapital. Ønsker du å tjene litt penger på hobbyen din, kan dette være midt i blinken. Denne formen passer best når det er lite risiko og ingen investeringer. Grunnen til dette er at du og bedriften juridisk sett er en enhet, noe som betyr at gjeld du opparbeider deg i foretaket kan kreves inn av deg personlig ved en eventuell konkurs.

Personlig ansvar har du også hvis du velger selskapsformene ANS eller DA, men her er ansvaret delt på flere personer. I et ansvarlig selskap (ANS) står alle ansvarlig for hele gjelden. I praksis betyr dette at kreditorene krever inn gjelden fra alle personene i selskapet til de har fått sitt. Om dette betyr at noen belastes mer enn andre spiller ingen rolle, derfor er tillit til partnerne dine ekstremt viktig hvis du benytter denne formen.

Velger du derimot et aksjeselskap har du begrenset ansvar, noe som betyr at du kun kan tape aksjekapitalen i selskapet. Det stilles krav til minst 100 000 kr for å registrere et AS, derfor er det vanlig å gå til banker eller private investorer hvis du ikke kan skaffe til veie alle midlene selv. Starter du et enkeltpersonforetak er det veldig lett å senere omgjøre dette til et AS, men å gå motsatt vei er en mye tyngre prosess. Det finnes også stipend og støtteordninger som kan hjelpe deg på veien, hvis du presenterer en god nok idé.

LES OGSÅ: VIL REVOLUSJONERE BRUKEN AV BANKKORT

 

Statlig støtte  

Innovasjon Norge er et eget organ som er opprettet for å støtte nyskapende ideer. De har et eget etableringstilskudd til nye bedrifter som er i startfasen. Betingelsene er blant annet at varen, tjenesten eller organisasjonsformen ikke eksisterer i markedet fra før. Tilskudd kan gis både til idéavklaringsfasen og til utviklingsfasen av et prosjekt, og du kan søke både som enkeltperson (gründer) og bedrift.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen)

 

FEM STØTTEORDNINGER SOM KAN HJELPE:

INNOVASJON NORGE Innovasjon Norge tilbyr tjenester innenfor finansiering, kompetanse, rådgiving, nettverk og profilering. De tilbyr hovedsakelig fire typer finansiering: lån, stipend, tilskudd og garantier. Les mer hos innovasjonnorge.no PROSJEKTETABLERINGSSTØTTE EU, EUREKA, EØS (PES) Forskningsrådet tilbyr støtte for å stimulere til økt norsk deltakelse i europeisk Forskning og utviklings (FoU) samarbeid. Støtten brukes til å forberede søknader eller prosjektforslag rettet mot europeiske FoU-programmer som er åpne for norsk deltakelse. Nærmere oversikt over aktuelle programmer og vilkår fremgår av utlysningene. Bedrifter og andre som ikke søker om rammebevilgning kan søke om støtte til enkeltprosjekter. Maksimalt støttebeløp per støttemottaker er 500 000 kr per år. SKATTEFUNN SKATTEFUNN er en skattefradragsordning for skattepliktige foretak i Norge. Man kan få inntil 20% skattefradag for forskning- og utviklingsprosjekter, altså der formålet er å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmetoder. FORNY-PROGRAMMET FORNY disponerer midler for å fremme verdiskaping i Norge gjennom kommersialisering av forskningsresultater. Man kan få stipender til å evaluere og realisere idéer med stort forretningsmessig potensial fram til selskapsetablering og lisensiering. Programmet har også midler til å verifisere teknologien i prosjektene. Det kan også bidras med stipender for å kjøpe fri forskerne fra faste oppgaver, slik at de kan følge prosjektet lenger ut i kommersialiseringsfasen. ISBRYTERORDNINGEN Innovasjon Norge og Norsk Designråd har en egen tilskuddsordning for førstegangs designbrukere og bedrifter som ønsker å ta i bruk design på en strategisk måte. Ordningen kan anvendes i prosjekter innen industri-/produktdesign, identitetsdesign, interaksjonsdesign og emballasjedesign. Kilde: Wikipedia, Innovasjon Norge, Bedin.no, K-plass.no

 

Altoppslukende

For Solveig Kosberg har etableringen av egen bedrift bydd på flere utfordringer, som å utvikle konseptet til noe hun kunne tjene penger på – og i det hele tatt å tenke på noe annet enn snø og skred.

 

- Det har vært utfordrende at forretningsideen, motivasjonen og grunnideen for konseptet har elementer av idealisme. Siden snøskredvarselet er gratis å bruke for folk flest, må inntektene komme fra andre kanaler enn brukerne, forklarer hun.

At usikkerheten rundt prosjektet har vært krevende innrømmer gründeren glatt. Hun tror en stor grunnleggende motivasjon er viktig for å takle en uforutsigbar og stressende hverdag. Når man er sin egen sjef fører det i perioder til et altoppslukende fokus på bedriften.  

- Jeg synes det kan være vanskelig å ta pause og "skru av hjernen", jeg har en tendens til å tenke på snø og skred døgnet rundt, i hvert fall i perioder, og kan nok være irriterende ensporet av og til. Jeg øver på å koble av og vet at det er viktig å bli flinkere til det.
Det er en reell utfordring fordi oppgavene aldri tar slutt og det er lett å bli så gira. Hadde jeg funnet av-knappen på hjernen skulle jeg brukt den litt oftere, sier Kosberg.

LES OGSÅ: EKSPERTRÅD TIL UNGE GRÜNDERE

 

Få kvinner

Ferske tall fra NHO viser at kun en av fire gründere er kvinner. Andelen har også sunket de siste årene, i forhold til en tilsvarende undersøkelse i 2007. Kvinner starter også opp andre type bedrifter enn menn, ofte enkeltpersonsforetak med lav risiko rettet mot et lokalt marked, forteller Brit Kufaas, prosjektleder i Kvinnovasjon. Kvinnovasjon er et program startet opp av SIVA - selskapet for industrivekst, skapt for å støtte og veilede kvinnelige gründere.

Brit mener prosjektet har vært en suksess, og hjulpet flere kvinner til å realisere ideene sine.

 

FAKTA OM KVINNOVASJON: Kvinnovasjon er Selskapet for industrivekst (SIVA) sitt program for kvinnelige gründere. Kvinnovasjon finnes en rekke steder i hele landet, og blant tilbudene er nettverksbygging, mentorordninger, kompetanseheving, profilering og en felles portal. Les mer på www.kvinnovasjon.no

- Vi ser at Kvinnovasjon får flere kvinner til å realisere ideene sine. Vi har 15 regionale samarbeidsprosjekter med over 70 deltakende miljøer. Disse arbeider mot samme mål: Å mobilisere og motivere flere kvinner til å starte egne bedrifter, og til videre utvikling av etablerte bedrifter. Miljøene følger de kvinnelige gründerne tett, sier Kufaas.

Hun understreker viktigheten av et bredt kontaktnett for å lykkes.

-Gjennom Kvinnovasjon får de et nettverk, de kan få mentor og vi holder kompetansehevende kurs. Vi mener at dette er riktig vei å gå for å få flere kvinner til å følge drømmen sin og starte egen bedrift, sier hun.