Som student oppdager du at alt koster penger – og kontoen tømmes raskere enn du hadde tenkt. Setter du opp et budsjett får du enkelt kontroll over pengene dine.
Med studenttilværelsen kommer også utgiftspostene, og det kan være problematisk å få den økonomiske kabalen til å gå opp. Ved å ta en nærmere titt på hva du bruker pengene dine på, kan du på en ukomplisert måte finne ut hvilke utgifter som er nødvendige, og hvilke som med fordel kan kuttes ned på.
- Hensikten med et budsjett er å få oversikt over inntekter og utgifter i privatøkonomien, og se at disse tingene henger sammen – at utgiftene står i stil med inntektene. Budsjettet kan også brukes som en bevisstgjøring av hva du bruker pengene dine på, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.
Levekårsundersøkelsen for studenter 2005 viser at hver student bruker nesten 140 000 kroner i året på materielle goder, og mest på klær, reiser, telefon og Internett. I tillegg kommer store utgifter som husleie og dagligvarer. Med fullt stipend og lån fra Lånekassen får du 90 800 kroner å rutte med, noe som vil si at du må ha en ekstern inntekt på minst 50 000 kroner for å gå i null. Da kan det være godt å ha en budsjett å støtte seg til.
- Enkel matematikk
|
- Det er veldig enkel matematikk, med pluss og minus. Faktisk tror jeg at man blir flinkere med tall og i tillegg til å styre sin egen økonomi dersom man gjør den lille innsatsen det er å sette opp et budsjett.
Hun forklarer at du ikke trenger å lage et komplisert budsjett, og opplyser om at de fleste store bankene også tilbyr budsjettmodeller hvor en mengde utgiftsposter er stipulert opp.
Det er en god idé å gå gjennom budsjettmodellen post for post og fylle ut de beløpene som gjelder deg. Noen utgiftsposter, som for eksempel husleie, har faste transaksjoner, mens forbrukervarer som mat og klær kan være verre å estimere. Da må man ta jobben med å gå gjennom transaksjonene i nettbanken for å finne ut det faktiske forbruket, sier Warloe.
LES OGSÅ: SLIK STREKKER DU STUDIELÅNET LENGER
Kun 2 av 10 unge bruker budsjett
Budsjettet er ikke bare nyttig for å få oversikt over hvor du bør stramme inn, det kan også brukes som et verktøy til for eksempel sparing. Dette fordi budsjettet også forteller deg hvor du har større økonomisk frihet.
- Men det er også et spørsmål om hvorvidt man klarer å holde budsjettet etter at man har satt det opp. Det kan være lurt å følge med på utgiftene med jevne mellomrom, råder forbrukerøkonomen.
En undersøkelse Nordea utførte i 2010 viser at kun 1 av 10 lager budsjett. Til tross for at det er en høyere andel blant de yngre, hvor 2 av 10 budsjetterer, er dette ikke tilfredsstillende tall.
- Det er jo bra at de som mest sannsynlig har størst behov for system bruker det, men vi skulle gjerne sett at flere laget budsjett for å unngå uheldige tilfeller av økonomisk uførhet, avslutter Warloe.
Forslag til månedlig budsjett:
De forskjellige postene vil variere avhengig av hvor du bor, samt utgiftsnivå, ikke-månedlige utgifter samt hvorvidt du har ekstra inntekt.
Forbruk:
Anslag hver måned:
Husleie
3630,-
Mat og drikke
1890,-
Transport
400,-
Klær og sko
360,-
Fritid/Underholdning
550,-
PC/Mobil
290,-
Trening
200,-
Annet
320,-
Sum utgifter:
7640,-
