(StudentTorget.no):
Fadderuken er for mange et intenst maraton på vei inn i et nytt miljø, både på jakt etter nye venner, og for å finne sin egen posisjon i gruppen. Med god sosial kompetanse blir ukene enklere.
Studiestarten kan være en hektisk tid for ferske studenter. Nye vennskap skal etableres, fester skal frekventeres og studiene skal igangsettes. En travel, men antakeligvis givende tid.
Annette Haga studerer medier og kommunikasjon, og har selv vært fadderbarn.
- Det kan være ganske nervepirrende å begynne på et nytt studie med haugevis av folk man ikke kjenner. Men personlig syns jeg det er viktig å finne seg noen med felles interesser, og prøve å være mest mulig utadvendt, sier Annette Haga, som ved siden av studiene skriver bloggen nettenestea.com.
Usikker i begynnelsen
![]() VÆR FREMPÅ: Anette Haga mener det er viktig å gi av seg selv når man kommer til et nytt miljø. |
- Jeg tror de aller, aller fleste er litt nervøse og usikre i begynnelsen, men det gjelder å forsøke å finne noen man har noe til felles med. Bli med på det som faddergruppa arrangerer, og man er nærmest garantert å få seg mange venner!
Annette Haga mener den beste medisinen mot usikkerhet er å ta initiativ.
- Dersom man ikke er så glad i festing, kan man jo spørre om et par andre har lyst til å finne på noe annet, som for eksempel å dra ut og spise. Den aller beste måten å vinne over usikkerheten på, er å tørre å ta initiativ, sier Haga, som også legger til noen tips til hva man kan snakke om.
- Tips til samtaleemner: førsteinntrykk av skolen og studiet, tidligere utdanning, hvor man kommer fra, været..... Det handler bare om å få i gang samtalen, og så vil det gå av seg selv, forteller hun.
LES OGSÅ: Slik lager dere ordensregler i kollektivet
Vær åpen og våken
![]() |
Janne Støen ved Lillegården kompetansesenteret regner med de fleste håndterer denne overgangen rimelig greit, men poengterer at det er viktig å være åpen og våken.
- De fleste klarer jo det ganske greit. Det er viktig at man er åpen og lydhør for det som skjer rundt seg. Og at man får vist hvem man er, og samtidig er åpen og imøtekommende overfor menneskene rundt seg, sier Støen, som er utdannet Cand.polit i pedagogikk.
Forstå kodene
I møtet med et nytt miljø og nye ansikter er det naturlig at noen vil føle seg mer utilpass enn andre. Da er det viktig å gjøre en innsats for å dra med seg de som kanskje er litt utenfor.
- Mange vil kanskje føle seg bortkomne i et større og mer uoversiktlig miljø enn de er vant til. Alle bør prøve å følge med på om noen står utenfor, og forsøke å inkludere disse i fellesskapet, sier Janne Støen.
Annette Haga er opptatt av at man både må gi av seg selv og ta vare på de rundt seg.
- Når man kommer inn i et nytt miljø, er det viktig å gi av seg selv. Det sosiale har veldig mye å si for trivselen! Husk at alle starter med blanke ark, og ta vare på de rundt deg. Ser du noen som faller litt utenfor, kan det være utrolig betydningsfullt at du tar deg tiden til en prat.
SE VIDEO: Faddernes tips til fadderbarna
Sosial kompetanse
|
- Ungdommer med god sosial kompetanse har selvfølgelig en fordel i slike sammenhenger. Det å kunne forstå og tilpasse seg de kodene som er i det miljøet man er i, har betydning for ens egen inkludering. Samtidig er det viktig å kunne bli en del av miljøet uten å gi slipp på seg selv. Man må kunne stå for de verdiene og holdningene man har, og samtidig være åpen for andre som kanskje har et annet syn enn en selv, sier Støen.
Med det mener Støen at man må kunne stå for sine egne holdninger og meninger. Også når alt annet er nytt.
- En viktig del av sosial kompetanse er ens egen integritet, en bevissthet om sine egne normer og verdier. Dersom en kommer i en situasjon der en er uenige med noen kan man begrunne sin uenighet og komme med konstruktive forslag til enighet. Sosialt kompetente ungdommer har en kontaktskapende kommunikasjon, og kan stå for sine utsagn og meninger, sier Støen.
Fremmer læring og trivsel
![]() TA KONTAKT: Studentveileder Berit Gaaserud anbefaler å ta initiativ til kontakt selv. |
Hun gjør oppmerksom på at de sosiale relasjonene ikke bare er viktig for trivselen, men også for det faglige.
- Det er jo en typisk situasjon der man etablerer nye relasjoner, og det er derfor viktig at man er åpen for det. Man bør ta initiativ til kontakt selv, men også reagere på initiativ fra andre. Positive sosiale relasjoner er med på å fremme læring og trivsel, sier Støen.
Det er ingen ting i veien for å kombinere det sosiale med det faglige. Med nye realsjoner finner man også nye sparringspartnere til faglige diskusjoner.
Veileder ved Studentsamskipnaden i Bergen, Berit Gaaserud, poengterer at det er viktig å finne noen man prater godt med.
- Ofte trenger man ikke etablere en kollokviegruppe for å ha “sparringspartnere” i studietiden. Ta kontakt med en medstudent du prater godt faglig med eller som er på ditt nivå. Forsøk å legge opp en plan for hva og hvordan dere skal lese, når dere skal møtes og hva dere da skal fokusere på. Gode og konkrete retningslinjer for faglig samarbeid er viktig, sier Gaaserud.