Lykkeforskere mener at 20-årene er de beste vi har.

- Øyeblikkene gjør meg lykkelig, og spesielt de små avstikkerne man møter gjennom dagen. Det kan for eksempel være at man tilfeldigvis møter en venn på trikken eller lesesalen, mener musikkstudenten Karoline Dahl Gullberg (22).

Nylig gikk forsker Joar Vittersø ved Universitet i Trømsø ut i en artikkel på forskning.no, der han forteller at han har kommet frem til at 20-årene er våre beste år.

 

Gode relasjoner

   
Lykkeforsker Thomas Hansen ved UiO forklarer at faktorene for å føle lykke er like i alle faser av livet; gode relasjoner, god helse og meningsfulle aktiviteter. Lykken henger sterkest sammen med gode og støttende relasjoner. Karoline Dahl Gullberg er enig i Hansens beskrivelse.

- Jeg jobber for å holde meg lykkelig, og prøver å tenke positivt. Hvis jeg ikke har det bra, gjør jeg noe med det. Da oppsøker jeg mine nærmeste venner og snakker med dem. Jeg fyller dagene med aktiviteter og tar ofte kontakt med venner. Som student syr du din egen hverdag, sier Dahl Gullberg.

 

Deprimerte tenåringer

Lykkefølelsen går ofte oppover på slutten av tenårene, mener Joar Vittersø ved Universitet i Tromsø.

– Jenter har en tendens til depresjon i 14–15-års alderen, men så går lykkefølelsen oppover når de runder 18–19 år, sier Vittersø. Lykkeforskeren har også funnet ut at hvis man ser bort fra faktorer som helse, familieforhold og inntekt, nærmer man seg 20-åringenes lykkefølelse igjen først når man kommer i 70-åra.

Karoline peker på flere grunner til at studietiden kan være en lykkelig tid. Hun fremhever blant annet at man møter mange likesinnede  og har stor motivasjon for å studere fordi fagfelt er selvvalgt, og at man opplever mestring. I tillegg opplever man også å bli selvstendig.

- Jeg måtte kjøpe og montere egen oppvaskmaskin, da jeg klarte det ble jeg veldig fornøyd med meg selv, forklarer Marius Derås (23) 

 

Engasjementslykke og tilfredshetslykke


Noen lykkeforskere skiller mellom tilfredshetslykke og engasjementslykke. Det første handler kort fortalt om å like det man foretar seg, som for eksempel spise en is i sola, og dermed bli avslappet og nyte livet. Tilfredshetslykke er knyttet opp mot søken etter å dekke behov som blant annet søvn, tørst og sult. Når disse behovene blir dekket føler vi et velbehag og vi kan slappe av og nyte livet.

Engasjementslykken blir utløst når man brenner for noe, og vil få til noe. Når dette systemet er aktivert blir man oppspilt, engasjert og aktiv.

– Jeg er veldig på den tilfredshetslykken, og tenker lite på konsekvenser. Det tror jeg også er bra, da slipper man mange unødvendige bekymringer, mener Marius Derås (23).

 

Staker ut kursen

For flere er også 20-årene ei vanskelig tid hvor mange sliter.

- Jeg tror det er lettere etter man har staket ut kursen litt. Etter et par år med jobbing etter videregående måtte jeg bare sette meg ned med muttern, og spørre henne; Hva skal jeg gjøre? Hun rådet meg til at jeg må gjøre noe som er artig. Etterhvert fant jeg ut at det var gymlærer jeg ville bli, sier Marius.

 

Før barna kommer

Forsker Thomas Hansen har forsket mye på lykke med og uten barn, og har blant annet kommet frem til disse slutningene.

- Generelt i den vestlige verden er folk noe lykkeligere uten barn. Man er som regel mest lykkelig i den fasen der man bor med partner, men ikke (enda) har fått barn. Lykken og tilfredsheten rundt ekteskapet/samboerskapet går noe ned etter at man skaffer seg barn, sier Hansen.

Han forklarer videre at i Norge og Norden virker disse fenomenene å være mindre tydelige. Her har forskerene funnet ut at vi er  like ykkelige med og uten barn, kvinner er til og med noe lykkeligere med barn.

 

«Lykkemas»

 Hansen mener at «Lykkemas»
kan lett føre til u-lykke. Så slik sett kan det være en ulempe å verdsette ens egen lykke, i betydningen av å fokusere for mye på hvordan en føler seg, hvor lykkelig en kjenner seg.

– Unge mennesker verdsetter lykke veldig høyt, høyere enn både kjærlighet og helse. Eldre personer verdsetter lykke klart lavere, for dem er det ikke like viktig å føle seg «lykkelig», forklarer forskeren.

- Det var en torsdagskveld at søstra mi og jeg bretta opp ermene og vaska hele leiligheten. Da vi var ferdige laga vi vafler. Vi sa til hverandre; Tenk, vi bor for oss selv og styrer alt selv. Så heldige vi er, vi studerer det vi vil og former våre liv. Det her er lykke, avslutter Dahl Gullberg.