Generasjon Y er ungdommen som har fått alt servert og alt lagt til rette. Hvordan vil arbeidslivet ta i mot dagens studenter?
De har vokst opp med spillkonsoller, kabel-tv, visakort og mobiltelefoner, internett, terror og Lillehammer-OL. De er alltid tilgjengelige, tar høyere utdanning, er neddynget i studielån – og er livredde for et vanlig liv.
Dette er dessertgenerasjonens bortskjemte avkom, også kalt curling- glasur- og millenniumsgenerasjonen. Landet var ferdig bygget når de kom, og det er er nå klart for påbygg. De har alltid blitt fortalt at de har uante muligheter, og ser på verden som en lekeplass heller enn en arbeidsplass. Hvordan blir møtet med arbeidslivet?
|
- Dette kan være generasjonen som snur opp ned på hvordan vi tenker karriere. Tidligere har karriere i et selskap vært viktig. I noen år nå har vi sett at det har blitt visket ut, og jobbshopping har blitt mer vanlig. Jeg tror at denne generasjonen kommer til å bidra til at intern karriere får en ny oppsving, sier Henrik Øhrn i HR Norge.
Selvsikre og utleverende
Pew Research Center har laget en større analyse av det de kaller the millennials.
De poengterer at generasjoner også har personligheter, og at generasjon Y kan beskrives som selvsikker, utleverende og åpen for forandringer.
I følge undersøkelsen er denne generasjonen mer etnisk og mindre religiøs, og er historiens mest utdannede. Veien inn i yrkeslivet har blitt noe påvirket av finanskrisen og påfølgende usikkerhet, men innen enkelte bransjer er de nyutdannede mer etterspurt enn noen gang.
Forventer å bli hørt
Analytiker i Markup Insight Ove Kvalsvik, tror Generasjon Y forventer å bli tatt med i viktige diskusjoner, men påpeker også at de oppfordres til det.
- De sies å ha høyere forventninger til egen rolle enn tidligere. Det kan være flere grunner til dette: Generasjon Y har gjennom hele oppveksten vært i sentrum av omgivelsene, derav begrepet «Curlinggenerasjonen». I Norge har vi vokst opp under filosofien «barnet i sentrum». I tillegg kommer de rett fra skolebenken med høyere grad enn folk over de i hierarkiet. De har derfor kompetansen til å ta stilling til spørsmål som hører hjemme høyere oppe i organisasjonen, sier Kvalsvik.
- De fleste arbeidsgivere i dag er kompetansebedrifter som er avhengige av innspill og nye idéer, så det er nok ikke bare slik at Generasjon Y forventer å bli tatt med i viktige diskusjoner, men de blir også oppfordret til det, legger han til.
Les også: Hvilken talenttype er du?
Jobber like mye, men anderledes
Dette er generasjonen som alltid er tilkoblet og tilgjengelig, en generasjon gjennomsyret av digital teknologi, der multitasking med håndholdte gadgets nærmest håndteres som en ny kroppsdel. De sover med en glødende telefon ved sin side og eksponerer seg gjennom all verdens sosiale nettsamfunn.
Privat og offentlig er ikke lenger motsetninger, men blandes sammen. Det samme gjør det private og profesjonelle. Henrik Øhrn påpeker at nettopp balansen mellom jobb og fritid er viktig.
- Det snakkes om at de mangler oppdragelse og autoritetsrespekt, setter seg selv i hovedfokus, får sydd puter under armene, har kort tidshorisont, og gir opp lett. Men selv om mange drar kjensel på noen av disse kjennetegnene, så ønsker vi å stille spørsmål ved om dette er et reelt inntrykk ute i arbeidslivet. For slik oppførsel ville neppe vart lenge, og ville vært enkel å oppdage i intervjuer og samtaler med jobbsøkere. Selv om det er populært å omtale generasjon Ys ekstreme ytterpunkter er det nok neppe særlig treffende betegnelser for en hel generasjon. Akkurat som debatten om generasjon x i sin tid ble satt opp mot etterkrigsgenerasjonen ved å fokusere på den store endringen i holdningene fra we til me på en generasjon. Det er ikke alle som kjenner seg igjen i det heller. En undersøkelse som sjekket verdiene til unge på vei inn i jobb sa at de viktigste jobbelementene for genY er: God referanse for fremtidige jobbmuligheter, balanse mellom jobb og fritid, hyggelige og inspirerende kolleger, samt utfordrende oppgaver. I denne rekkefølgen.
Les også: Unge, søkkrike og under 30
På kontoret, hjemme eller på toget
De unges forhold til arbeidstid og arbeidsmoral er også noe det er populært å skrive om, gjerne i negative ordlag. De vi har snakket med er imidlertid av en annen oppfatning.
- Hvordan definerer man egentlig arbeidsmoral? Tidligere ble dette målt på variabler som punktlighet, at man kom tidsnok på jobb, at man ble
sittende lenge på kontoret. Generasjon Y har en annen oppfatning; de ønsker å bli målt på output – hva de leverer. Om man leverer gode resultater skal det ikke spille noen rolle om man jobber fra 8-16, 9-17, 17-22, på kontoret, hjemme, eller på toget, sier Kvalsvik, og viser til at de er like arbeidsvillige som tidligere generasjoner.
- Studier av Universum viser at denne gruppen er villig til å jobbe like mye som tidligere generasjoner – de ønsker bare å jobbe anderledes. Dersom arbeidsgivere kan tilby fleksible arbeidsvilkår og spennende oppgaver, vil de være et attraktivt valg for denne gruppen.
Henrik Øhrn finner heller ikke noe grunnlag til å betvile arbeidsmoralen til dagens unge.
- De jeg har snakket med om dette opplever det samme som meg – at de unge har høy arbeidsmoral. Bare se på antallet som går på høyere studier. De jobber, er flittige, og er bevisste på at det handler om å lære mest mulig. Mange tar seg også ideelle verv og jobber frivillig i ideelle organisasjoner, sier han.
| NOEN FAKTA OM GENERASJON Y: |
|
✔En av fem har lagt ut en video av seg selv på nett. Kilde: Pew Research Center |
En skulder å støtte seg til
Ove Kvalsvik tror ikke at man kan forvente det samme av denne generasjonen som tidligere, men det er ikke dermed sagt at man ikke kan forvente like mye.
- Mange forventer det samme fra denne generasjonen som seg selv; at de er selvgående, jobber systematisk mellom 8-16 og er tålmodige. Dette er derimot en gruppe som gjerne vil ha en skulder å støtte seg til, og som helst vil bestemme hva de jobber med og når de jobber, og som absolutt ikke er tålmodige. Mange overøses med tilbud fra flere arbeidsgivere og er ikke lojal mot arbeidsgiver, men svært lojal mot sin egen utvikling, sier Kvalsvik.
Les også: Drømmer du om å starte for deg selv?
Rastløshet til besvær?
Henrik Øhrn tror arbeidsgivere kan forvente seg mye av Generasjon Y.
- Som de fleste unge har de liten arbeidserfaring og liten innsikt i hvordan det er å jobbe, hvilke forventninger som stilles til dem og hva de kan forvente tilbake. Hvis de er vant til å få feedback for hver eneste lille barnetegning – «ja se, han har jo sånt enormt talent» – så er det klart at det vil bli en brå overgang til et arbeidsliv der autonomi, selvstendighet og fjernledelse er de nye mantraene. Men samtidig nevnes det at de er sosiale og bruker sosiale nettverk i mye større grad enn tidligere generasjoner, så jeg tror vi kan forvente mye mer av denne generasjonen i forhold til å tilegne seg kunnskap raskt, samt å dele med hverandre, sier Øhrn.
Han stiller seg spørrende til at mange mener de er vanskelige å lede, men gjør samtidig oppmerksom på at rastløsheten kan bli en trussel.
- Det at en del artikler trekker opp at de er kravstore og vanskelige å lede stiller jeg en del spørsmål ved. Jeg har ikke opplevet det i særlig grad selv, men jeg vet at mange som ansetter er usikre på hvor lenge de kan beholde disse unge som bytter jobb så ofte. Bare det at arbeidsgiveren er usikker på dette, kan bli en trussel for den unge nyansatte, for noe av det de unge ønsker mest – utvikling og utfordrende oppgaver forutsetter at arbeidsgiveren og lederen føler at de kan satse på den unge uten å måtte miste dem igjen før de har fått «avkastning» på investeringen i utviklingstiltak.
