(StudentTorget.no):
Å skrive en masteroppgave har en lei tendens til å bli en ensom prosess. Samtidig kan forskningen du har gjort fort forbli en hemmelighet. Ønsker du isteden å være sikret lesere og kanskje et nettverk, kan et samarbeid med en bedrift være løsningen.
En motivasjonsfaktor
- Mange masteroppgaver havner i skuffen uten å bli lest, men hvis du skriver for en ekstern arbeidsgiver er det flere enn bare sensorene og foreldrene dine som leser den, sier arbeidslivskoordinator ved det samfunnsvitenskapelige fakultet i Oslo, Hedvig Bergem.
Hun mener det å skrive for en bedrift kan være en motiverende faktor, fordi arbeidsgiveren faktisk har interesse av utfallet av forskningen din. I tillegg får man også anledning til å skrive om en dagsaktuell problemstilling.
|
|
|
MASTERSTUDENT: Hilde Michelsen tar master i Kultur-, sosial- og samfunnspsykologi ved NTNU i Trondheim.
|
At dette er en motivasjonsfaktor, er masterstudent Hilde Michelsen (25) enig i:
- En masteroppgave er et stort arbeid, som krever mye tid. Men det å få lov til å forske på noe som er aktuelt i dag - hvor funnene mine kan bidra til en økt forståelse for den aktuelle problemstillingen – det er en motivasjon og pådrivningskraft, sier hun.
- Det gjør det også mye mer spennende å skrive masteroppgave.
Michelsen går master i Kultur-, sosial- og samfunnspsykologi ved NTNU, og hun skal skriv en oppgave i samarbeid med Integrering- og Mangfoldsdirektoratet. I grove trekk handler oppgaven om hva det er som bidrar til ikke-vestlige innvandrerkvinners motivasjon - eller manglende motivasjon - for å delta i arbeidslivet.
Ulike tilbud til studenter
Bedriften man samarbeider med kan sjelden tilby lønn, likevel kan samarbeidet absolutt være fruktbart.
- Hvilke tilbud bedriftene kan tilby varier avhengig av hvilken oppdragsgiver man samarbeider med, forklarer Bergem.
Mens noen samarbeidspartnere driver med forskning og derfor kan gi utstrakt veiledning og teoretiske vinklinger, kan andre bedrifter ikke tilby dette. Mange har imidlertid mulighet til å gi deg kontorplass, slik at du kan sitte i bedriften og skrive. Noen arbeidsgivere kan også tilby stipend eller dekning av eventuelle reiseutgifter.
I tillegg får man gjerne lov til å gi en liten presentasjon av de foreløpige funnene mens man skriver, samt en mer omfattende presentasjon av det ferdige prosjektet. Slik kan de som arbeider i bedriften få kjennskap til hva du faktisk har funnet ut.
- Det viktigste, foklarer Bergem, er nok at bedriftene tilbyr en kontakt, og en mulighet for nettverk.
En klar fremgangsmåte
Hos Vitenskapsbutikken på Universitetet er fremgangsmåten klar: Det legges ut prosjekter som bedrifter vil ha utført på nettsiden. Deretter må studenten sende inn en prosjektskisse med forslag til teoretiske vinklinger. Skissen blir så videresendt til oppdragsgiver, og blir det tommel opp fra arbeidsgiveren, utveksles kontaktinformasjon. Studenten og bedriften kan så signere kontrakt.
For studenter som ikke er tilknyttet Universitetet i Oslo, finnes det også andre nettsider man kan benytte seg av. Ideportalen.no tilbyr for eksempel masteroppgaveprosjekter for studenter i hele landet.
Hilde Michelsen valgte isteden å ta saken i egne hender da hun skulle finne en arbeidsgiver.
- Jeg var interessert integrering, samtidig som jeg ønsket å bidra med forskning som kunne ha en praktis betydning på feltet. Derfor sendte jeg mail til flere institusjoner og bedrifter som er relatert til integrering for å høre om de visste om noen områder der det mangler kunnskap, forklarer masterstudenten.
Integrering- og mangfoldsdirektoratet ønsket mer kunnskap om innvandrere og integrering i arbeidslivet fra et psykologisk perspektiv, og resultatet ble derfor et samarbeid med dem.
- Men det er jo et stort felt, slik at innsnevring av tematikken og problemstillingen er min jobb - med veiledning fra dem, sier Michelsen. Hun har fått tildelt en bi-veileder fra direktoratet.
Klarlegg forventningene
Før man går i gang med prosjektet, er det et noen punkter som kan være lurt å klarlegge.
- Vi oppfordrer alltid studentene til å ha et oppstartsmøte hvor begge parter kan klarlegge sine forventninger, sier Bergem.
Det kan jo være slik at studenten håper på en bi-veileder, mens oppdragsgiveren har andre forventninger.
Bergem trekker frem at det er viktig å diskutere hvor ofte dere skal ha kontakt og hva studenten kan delta på i bedriften. I tillegg bør man også klarlegge hva slags resultat dere ser for dere til slutt: Om samarbeidet resultere i en oppgave eller kanskje et foredrag.
I tillegg er det også viktig å snakke om hva slags perspektiver du som student har tenkt seg. Det kan være lurt å forberede arbeidsgiveren på at oppgaven ikke er reklame for bedriften, men at det i noen tilfeller kan resultere i kritiske synspunkter.
- Dette går som oftest overraskende bra. Mange har for eksempel skrevet oppgaver i samarbeid med Forsvaret, som man kan tenke seg er en litt lukket bedrift. Men også de har vært åpne for at studenter skal få titte de i kortene, sier Bergem.
Hilde Michelsen har tenkt igjennom forventningene til hvordan samarbeidsprosessen vil bli:
- Jeg forventer å få veiledning fra eksperter på feltet som jobber med denne tematikken hver dag. I tillegg håper jeg kanskje å knytte til meg noen relevante kontakter som kan være nyttige når jeg senere skal ut i arbeidslivet sier Michelsen.
Foreløpig har hun ingen avtale med Integrering- og mangfoldsdirektoratet om hva masteren skal brukes til senere.
- Men jeg regner jo med at de vil lese den, siden de var interessert i et samarbeid, avslutter Michelsen.
| HER KAN DU FINNE MASTERPROSJEKTOPPGAVER: |
|
http://www.uio.no/om/samarbeid/samfunn-og-naringsliv/studentsamarbeid/vitenskapsbutikken/ http://nb-no.facebook.com/vitenskapsbutikken
Idèportalen.no (for studenter i hele Norge): |
