Lavrans Bjørgulfsson og hans hustru Ragnfrid hadde mistet tre sønner i vuggen før de fikk datteren Kristin.
De flyttet til Jørundgård i Gudbrandsdalen i 1306 fra gården Skog i Follo da Kristin var 7 år. Familien var godt likt, og da spesielt Lavrans. Ragnfrid var tungsinnet og deprimert.

Da Kristin var 8 år, fikk hun en søster, Ulvhild, et vakkert barn som moren Ragnfrid ble sterkt knyttet til. Med dette barnet blomstret hun opp.

Forholdet til far

Da Kristin var 7 år ble hun med faren og fire av hans venner til sæteren, der det ble spist og drukket rikelig. Alle sovnet, men Kristin våknet først og tok med seg hesten Gullsvein på oppdagelsesferd. Nede ved en elv møtte hun en alvemø som fristet Kristin med en krans av gull for å lokke Kristin inn i en verdslig verden. Men hesten vrinsket, Kristin ropte om hjelp og ble reddet fra trolldommen av sin far. Lavrans hengte et gullkors rundt halsen på Kristin. De fikk sin første hemmelighet sammen, som de lovte hverandre å ikke fortelle til noen.

Kristin elsket sin far høyt og hun mente at han har vært snill mot henne i alle dager. Han tok henne med på flere turer, blant annet til barndomshjemmet Skog. På Jørundgård var det en svenn som heter Arne, som ble Kristins barndomsvenn. Da Kristin ble 15 var det planer om å gifte henne bort til Simon Darre, som besøkte Kristin hjemme hos henne. Hun synes Simon var hyggelig og pen, men da Arne skulle til Hamar for å bli prest, møttes Kristin og Arne i hemmelighet utenfor gården: Arne sa han elsket Kristin og de kysset hverandre. På vei tilbake ble Kristin forsøkt voldtatt av en ridder kalt Bentein. Kristin fortalte ikke noe om dette da hun kom hjem. Ved juletider kom meldingen om at Bentein hadde drept Arne, og da Kristin fikk høre dette, ønsket hun å gå i kloster. Lavrans støttet henne og ba Simon utsette giftemålet. Kristin ble fulgt av Lavrans til et kloster i Oslo. Her møtte hun Erlend, , dattersønn av den lokale trollkvinnen Åshild, for første gang da han reddet henne og klosterveninnen fra utenlandske riddere i skogen. De to møttes senere under dans og sverget hverandre, selv om hun fikk vite at han hadde to barn med en annens manns kone og at han nettopp var blitt løst fra bann. De møttes ofte og en dag hadde de samleie. Kristin ville bryte med Simon, og Erlend ba Lavrans om hans datters hånd, men Lavrans sa blankt nei. Kristin var nå 17 år og tilbake på Jørundgård.

Forholdet til mor

Ragnfrid var ikke jomfru da hun giftet seg med den yngre Lavrans. Hun var tung til sinns da Kristin vokste opp. Dette merket Kristin, og ble derfor bedre knyttet til faren. Det ble ikke så mye bedre da Kristin var 8 år og fikk en søster. Moren ble mye bedre til sinns, men gav Ulvhild mye mer oppmerksomhet enn Kristin. (Kristin fikk en søster til, men hun ble satt bort på en annen gård). Da Ulvhild fikk tømmerstokker over seg og ble invalid, ble Ragnfrid helt fra seg og ville gi sin sjel til Djevelen for at Ulvhild skulle bli bra igjen. I denne ekstremt religiøse familien, viser dette det sterke båndet mellom Ragnfrid og hennes døtre. Hun sier senere til Kristin at hun er like glad i henne som Lavrans er, men at hun ikke hadde fått vist det i den grad Lavrans hadde fått gjort det.

Åshild blir tilkalt for å hjelpe, og ble boende på gården for å hjelpe Ulvhild. Kristin og fru Åshild utvikler et vennskap, som et barn/mor forhold, og Åshild forteller ofte om sin søstersønn Erlend, som Kristin møter senere. Åshild lærer også Kristin å behandle den syke søsteren sin. Det er fortsatt et bedre forhold mellom far og Kristin enn mellom mor og Kristin.

Konklusjon
Da Kristin ønsket å gifte seg med Erlend, fikk hun støtte av sin mor, selv om faren sto på sitt. Lavrans kunne ikke se sin eneste datter som var igjen så ulykkelig, så han bøyde seg for Kristins vilje. Hun fikk gifte seg med sin Erlend.
Ragnfrid hadde større forståelse for Kristins vanskeligheter enn faren. ”Jeg forstår meg ikke på kvinnesinn” sier Lavrans. I slutten av boken får vi vite at årsaken til dette tungsinnet til Åshild, var at hun ikke var mø da hun giftet seg med Lavrans.