Store norske leksikon og Wikipedia er begge leksikon som tilbyr studentene godt oppdatert stoff gratis, og lett tilgjengelig. Men hvor sikre er de egentlig å bruke i studiene?

I februar i år lanserte Store norske leksikon sin nye nettugave. Leksikonet er gratis, og har allerede utfordret Wikipedias suverene posisjon på nettmarkedet.

- Hver artikkel, også brukerartiklene, har en synlig artikkelansvarlig som kan stilles til ansvar. Dermed oppfylles grunnleggende krav til kildereferanse og sitering. Formålet vårt er at Norge skal ha et gratis leksikon med flere fagfolk som går god for innholdet i de ulike fagene.

Dette sier Petter Henriksen, hovedredaktør i Store norske leksikon (SNL). Han påpeker at den som blir utpekt som fagansvarlig får mulighet til å systematisere faget sitt leksikalt, samtidig som vanlige brukere også gis anledning til å bidra med egne artikler og artikkelforbedringer.

- Dette er et viktig alternativ til Wikipedias modell, hvor alle kan legge ut innhold og endringer usignert, forklarer Henriksen

Store norske leksikon

 

Overvåkes kontinuerlig

Nina Aldin Thue, leder for Wikimedia Norge, mener derimot Wikipedia bygger på gode kilder.

-Wikipedia overvåkes kontinuerlig av brukere som følger med på hva som skjer av endringer, og direkte feil og vandalisme blir rettet opp så fort det blir oppdaget.

Hun peker også på at Wikipedia kan være en god inngang til stoff for å få oversikt, og at leksikonet derfor også kan brukes i forbindelse med arbeid på universitet- og høyskolenivå.

- Etter å ha brukt stoffet som en inngang, kan man så gå videre og bruke de kildene som finnes i artiklene og sjekke om opplysningene er riktige. Dette kan faktisk være med på å lære studenter og elever god kildekritkk.

- Bruken av Wikipedia kan også inspirere elever og studenter til å arbeide videre med artiklene for å gjøre dem bedre, noe som kan gi god skrivetrening og økt kunnskap om et emne, hevder Thue.

Wikipedia

 

- Bryt anonymiteten

Knut Kjeldstadli, professor i historie ved Universitetet i Oslo, har også inntrykk av at det er mange artikler på Wikipedia med høy kvalitet.

- Jeg har selv hatt nytte av dem, ikke minst som en tidllig innpeiling i et emne, der man for eksempel kan finne litteraturhenvisninger. Samtidig ligger det elementer av sikring i det offentlige preget, og har en litt greie på emnet kan en sjekke om det faktisk virker rimelig.

Kjeldstadli er imidlertid redd for at anonymiteten gjør at tekstene kan manipuleres.

- Jeg tenker ikke her på dumme og åpenbart plumpe saker som at Jens Stoltenberg skulle ha en dom for pedofili, som ble lagt inn for noen år siden, men at personer med sterke interesser kan lage subtile forfalskninger som er vanskelige å oppdage.

- Nettopp derfor ville jeg nok også foretrekke Store Norske Leksikon. For det første fordi artiklene skal være kvalitetssikret via fagfolk, og samtidig fordi det fremgår hvem som har skrevet artikkelen. Politikken bør være å presse Wikipedia til å bryte anonymiteten, oppfordrer Kjeldstadli.

 

Bruk kildene kritisk

Hverken Thue eller Henriksen kan imidlertid garantere at deres nettleksikon er helt feilfrie. De ser likevel ingen problemer med at leksikonene kan brukes i forbindelse med oppgaveskriving og skolearbeid.

- Jeg har heldigvis bare gode erfaringer med studenter som bruker våres leksikon. SNL kan brukes i forbindelse med skolearbeid nettopp nettopp fordi det oppgir avsender, til forskjell fra nettsteder der avsender er skjult, opplyser Henriksen.

Thue, på sin side, ønsker å advare mot å bruke Wikipedia ukritisk etter å ha hørt fra enkelte lærere at det av og til forekommer ren avskrift i forbindelse med oppgaveløsning.

- Om en klipper og limer rett fra originalteksten så er ikke dette tekst som er skrevet av studenten selv. Leksikonet bør brukes som kilde, ikke som direkte avskrift. Dette betyr også at Wikipedia skal føres opp som kilde, noe som ikke alltid skjer.

Dette er en problematikk som også Kjeldstadli ønsker å fremheve.

- Å basere store deler av en oppgave på leksikonartikler er ikke å skrive faglig, og det vil ikke gi noen god karakter slik jeg ser det, advarer han avsluttende.

 

Linker

Store norske leksikon: www.snl.no

Wikipedia: www.wikipedia.no


Annonse:

 
Studer i Oslo, Bergen eller på nett. Les mer om våre bachelor-, master og årsstudier innen:


Annonse:

Start din amerikanske bachelorgrad i Norge

Du fortsatt søke! American College i Moss rett utenfor Oslo er det perfekte stedet å starte for deg som vil studere i USA! Vi gir deg en smidig overgang til det amerikanske utdanningssystemet.

Som student hos oss tar du ett år med fag i Norge, før du fullfører bachelorgraden din ved et universitet i USA. Etter å ha bestått studiet ved American College, er du garantert plass ved et av våre åtte samarbeidsuniversiteter! Du kan også søke fritt på ALLE andre skoler i USA. Les mer, fyll inn kontaktskjema eller søk her. Se film under for å se hvordan det fungerer hos oss: