De fleste studenter er nok ikke fremmede for «knekken». Enten de befinner seg tidlig i studieløpet eller nærmer seg slutten, har den beryktede «knekken» for vane å påvirke både motivasjon og drivkraft negativt. Den gjør det vanskeligere å åpne pensumbøkene, tyngre å komme i gang med oppgavene, og skygger for lyset i enden av tunellen.

Film er en god remedie for «knekken». De gangene pensumtekstene blir lange og fargeløse, er en god og relevant film kanskje akkurat det du trenger?

Karen Lidal jobber som kunstner i tillegg til en mindre stilling som lærer ved Rønningen Folkehøgskole. Hun har en mastergrad i visuell kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo. For henne fungerer filmer som inspirasjon på et mer generelt nivå, heller enn i arbeidet direkte. Likevel trekker hun frem både filmer og serier som egner seg godt for en inspirasjonssøkende student.

– De herlig visuelt komponerte filmene til Wes Anderson, samt de mørke og stemningsfulle filmene til David Lynch – spesielt den ikoniske 90-talls serien Twin Peaks.

Men det er særlig én film hun trekker frem, og som er spesielt interessant å få med seg som kunststudent.

 

Blow-Up (1966)

Filmen er regissert av Michelangelo Antonioni og berører temaer som blant annet symbolikk, voyeurisme og 60-tallskultur.

– Blow-Up handler om en fotograf som tar bilde av noe han ikke forstår rekkevidden av før han fremkaller filmen, og begynner å blåse opp motivet i mørkerommet for å se nærmere på det som kan være et mord. Han blir helt oppslukt av mysteriet og prosessen.

For en som liker «horror» eller «thriller» sjangerne vil nok denne filmen falle i god smak. Den anses som en av inspirasjonskildene bak den italienske «giallo» sjangeren – en sammensatt sjanger med elementer fra blant annet mord-mysterier og psykologiske thrillere.

– Det er en fantastisk visuell fremstilling av hippie London på 60-tallet, med musikk av Herbie Hancock (en ikonisk jazzpianist og komponist). Filmen sier kanskje noe om overgangen fra modernismen til postmodernismen, der sannhet beskrives som noe fragmentert og flytende.

I 1967 ble filmen plukket ut som «beste film» av the National Society of Film Critics (tilsvarende Norsk filmkritikerlag). Og ikke nok med det; den ble også oscarnominert i kategoriene «Best Director» og «Best Writing, Story and Screenplay» samme år. 

 

 

Loving Vincent (2017)

Loving Vincent er regissert av Dorota Kobiela og Hugh Welchman, og ble nominert til Oscar-prisen «Best Animated Feature Film».

Tonje Lerfald jobber selvstendig med oppdragsbasert kunst ved siden av en stilling i klesbutikk. Hun har studert kunst med fordypning i maleri på Einar Granum Kunstfagskole, som ligger ved Vulkan i Oslo. En film hun liker godt selv, og som hun kan anbefale varmt til de som studerer kunst, er Loving Vincent.

– Loving Vincent er en nydelig animert film om livet til Vincent Van Gogh, og hans død.

I filmen følger vi Armand, sønnen til et postbud, som får i oppdrag å levere et brev, skrevet av Van Gogh selv – ett år før hans død. Armand reiser til Auvers-sur-Oise, hvor han møter en rekke personligheter som har vært involverte i kunstnerens liv. Her lærer han om den fascinerende historien og den dystre skjebnen som farger livet til Van Gogh. 

Filmen er visuelt banebrytende, med animasjoner som er slående like Van Goghs egne malerier og hans unike stil. Scenene ble filmet med skuespillere, og deretter transformert til bevegelige bilder gjennom teknikken «paint-on-glass animation». Loving Vincent er den første helaftens spillefilmen som tar i bruk denne teknikken.

– Loving Vincent er animert på en måte som gjør at du føler du er inne i maleriene hans og de blir levende. Du får en større forståelse for livet han levde og maleteknikken hans.

 

 

Ane Hage har tidligere studert kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, og går nå på Art Direction linjen ved Kristiania/Westerdals. Her har hun for tiden dykket ned i filmens elementer, og har derfor en rekke anbefalinger å komme med til andre kunststudenter.

– En film som har fantastiske visuelle elementer, er 2001: A Space Odyssey (1968) av Stanley Kubrick. Filmen er en klassiker som virkelig lar scenografien skinne.

I likhet med Karen trekker også Ane frem en Wes Anderson film.

– The Grand Budapest Hotel (2014) anbefales for den utrolig gjennomtenkte artistiske komposisjonen.

Videre peker hun på en film fra stop-motion animasjonsstudioet Laika, som enhver kunststudent burde få med seg.

 

Coraline (2009)

Nok en Oscar-nominert film i kategorien «Best Animated Feature Film», regissert av Henry Selick. Filmen er basert på en bok ved samme navn av forfatter Neil Gaiman.

Når hovedkarakteren Coraline flytter inn i et nytt hus sammen med den neglisjerende familien sin, oppdager hun en parallell verden. I denne verdenen eksisterer foreldrene og naboenes dobbeltgjengere, og de har alle knapper til øyne. Dog viser det seg raskt at den parallelle verdenen ikke er like hyggelig som det Coraline først trodde.

 

 

– Coraline er en utrolig stop-motion film fra Studio Laika med kreative karakterdesign som jeg kan anbefale alle å se.

Studio Laika ble grunnlagt i 2005, og kan skilte med at alle de fem spillefilmene de har produsert har fått Oscar-nominasjoner. Blant dem er Coraline, The Boxtrolls og Missing Link, som tar konseptet fantasi til et nytt nivå gjennom uforglemmelige karakterer.