(StudentTorget.no):
Tilstandsrapporten «Høyere utdanning 2012», som er laget av Kunnskapsdepartementet, viser en økning i antall utenlandske studenter ved norske utdanningsinstitusjoner.
I 2011 ble det satt ny rekord med hele 16.400 utenlandske studenter. En av grunnene til dette kan være at Norge er et av de få europeiske landene som fortsatt tilbyr høyere utdanning gratis.
I 2006 innførte Danmark regler om skolepenger for studenter utenfor EU-land, og Sverige gjorde det samme i fjor. Finanskrisen som preger store deler av Europa har også ført til at mange land har måttet kutte drastisk ned i utgiftene til offentlig utdanning. Dette gjør Norge til et stadig mer attraktivt alternativ i internasjonal sammenheng, og kan tiltrekke dyktige studenter som ellers kanskje ikke ville vurdert å studere i Norge.
Ved NTNU er det en helt bevisst strategi å lokke til seg et betydelig antall studenter fra India, for å styrke forskningssamarbeidet med en av verdens største kunnskapsnasjoner, forteller NTNU-rektor Torbjørn Digernes til DN.no
Myten om utenlandske studenter går ut på at de utnytter den norske finansieringsordning for studier, for så å dra hjem etter fullført utdanning. Denne myten viser seg feil på flere måter. Det er kun en av tre utenlandsstudenter som mottar økonomisk støtte fra Lånekassen. Dette gjør at de i snitt er billige å utdanne i forhold til norske studenter. I tillegg er det også mange som velger å bli i landet etter endt studietid, slik at de i etterkant bidrar med sin kompetanse i det norske samfunnet.
Internasjonale miljøer
Utenlandske studenter bidrar til at norske læresteder blir mer Internasjonale og gjør seg gjeldende utenfor Norges grenser. I 2011 hadde vi nesten 18.000 registrerte studenter med utenlandsk statsborgerskap, noe som tilsvarer drøyt 8 prosent av alle studentene i Norge. Bak dette tallet er det imidlertid store forskjeller mellom de ulike lærestedene. De vitenskapelige høyskolene, kunsthøyskolene, UMB og høyskolene nord i landet har den høyeste andelen utenlandske studenter. Lavest andel er ved enkelte høyskoler som ligger utenfor det sentrale østlandsområdet.
I løpet av de siste fire årene har antallet økt fra Russland, Tyskland, Kina, Frankrike og USA. Dette er fem land som norske myndigheter ønsker mer samarbeid med.
Norge blir også et stadig mer populært studieland blant svenske og danske studenter, som på grunn av språket har flere studier å velge mellom enn andre utlendinger. Flere svenske og danske borgere har først kommet til Norge for å jobbe, og har siden også blitt studenter her. Dette kan også ha hatt en innvirkning på det økende antallet studenter fra disse landene.
Hvis norske læresteder skal lykkes i å tiltrekke seg flere studenter fra ikke-nordiske land, må de kunne tilby flere engelskspråklige studier. UMB og Norges musikkhøgskole er høyt oppe på lista over læresteder med et slikt tilbud, og er også blant lærestedene med høyest andel utenlandske studenter.
Studenter med innvandrerbakgrunn
Tilstandsrapporten fra Kunnskapsdepartementet viser også at første- og annengenerasjons innvandrere utgjør en stadig større andel av studentene ved norske universiteter og høyskoler. I 2010 var det registrert rundt 25.000 studenter med innvandrerbakgrunn, noe som tilsvarer nesten 11 prosent av det totale antall studenter. De fleste av disse hadde ikke-vestlig bakgrunn, og de representerer en høyere andel blant studentene enn i befolkningen som helhet.
Akkurat som tidligere år er naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag mest populære blant disse studentene, mens andelen er lav innenfor lærerutdanningene.
De siste tre årene har det vært en fordobling i antallet internasjonale fellesgrader, og tolv norske læresteder er nå involvert i slike. Med fellesgrader menes grader som inneholder fagkombinasjoner mellom flere utdanningsinstitusjoner. Dette vil kunne bidra til varige og forpliktende relasjoner mellom norske og utenlandske læresteder. Universitetene har flesteparten av disse, men også høyskoler i Oslo-området har de siste årene etablert flere internasjonale fellesgrader.
