(StudentTorget.no): 

Statistisk Sentralbyrå har offentliggjort statistikk om studiepoengproduksjon ved norske universiteter og høyskoler. Her kommer det frem at heltidsstudenter produserte gjennomsnittlig 51 studiepoeng i skoleåret 2011/2012.
 
Med ordinær studieprogresjon vil en heltidsstudent produsere 60 studiepoeng hvert skoleår.
 
- Paradoksalt nok er den lave studiepoengsproduksjonen et resultat av at finansieringssystemet belønner kvantitet og ikke kvalitet. Vi mener det resultatbaserte systemet som gjelder i dag heller må gis som faste bevilgninger, slik at institusjonene får til å prioritere kvalitet i utdanningen, sier fagpolitisk ansvarlig Nils Magne Killingberg i Norsk Studentorganisasjon (NSO), i en pressemelding.
 
 

Deltidsjobb en del av årsaken

 

ØNSKER ENDRING: Nils Magne Killingberg, fagpolitisk ansvarlig i NSO, mener dagens finansieringssystem belønner kvantitet og ikke kvalitet. (Foto: NSO)

 

NSO mener også at studentenes økonomi spiller inn på den lave studieprogresjonen. Så mange som 60 prosent av norske studenter må jobbe deltid, og 60 prosent sier deltidsjobben deres går ut over studiene. NSO hevder at antallet studiepoeng per student vil gå opp ved å gjenreise heltidsstudenten. 
 
- De økonomiske vilkårene til norske studenter må være til stede for at heltidsstudenten skal bli en realitet, sier Killingberg. 
 
Han mener veiledning og oppfølging er avgjørende for at studentene skal lykkes. Dette er noe som stod helt sentralt i kvalitetsreformen, men vi ser likevel at økning i avlagte studiepoeng er svært liten siden reformen ble innført. 
 
- Dette er noe regjering og departement må ta innover seg nå som kvalitetsreformen skal evalueres. Dersom man klarer å øke fokus på kvalitet i utdanningen vil også studentene lykkes, avslutter Nils Magne Killingberg.
 
 

Lavest andel ved humanistiske og estetiske fag

Studenter ved vitenskapelige høgskoler produserte drøye 48 poeng i gjennomsnitt, som er det laveste snittet blant de ulike institusjonstypene. Studenter ved de militære høgskolene hadde det høyeste gjennomsnittet med nesten 60 poeng. Av heltidsstudenter i ordinær utdanning var det 10 prosent som ikke oppnådde noen studiepoeng. 
 
Mindre enn 45 prosent av ordinære heltidsstudenter ved humanistiske og estetiske fag hadde normert studieprogresjon forrige skoleår. Studentene fra samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag hadde den største andelen heltidsstudenter som tok 60 poeng eller mer. Her hadde 64 prosent normert studieprogresjon. Innen helse-, sosial- og idrettsfag var andelen 61 prosent. 
 
 

Kvinner tar flere studiepoeng enn menn

 
Ser vi på alle studenter under ett, og ikke bare heltidsstudentene, var gjennomsnittet enda lavere. Av alle registrerte studenter som tok studiepoeng, var gjennomsnittet 43 poeng i fjor. Andelen kvinner som tok 60 studiepoeng eller mer var høyere enn andelen menn som tok like mange poeng, noe som har vært normalen de siste årene. 
 
37 prosent av kvinnene og 35 prosent av alle menn tok 60 eller flere poeng i løpet av året. Andelen som ikke tok studiepoeng, var høyere for menn enn for kvinner, med henholdsvis 15 og 12 prosent. 
 

LES OGSÅ: Vi bruker for lang tid på utdanningen

 

Innvandrere tok færre poeng

Andelen innvandrere som tok 60 studiepoeng eller mer var 29 prosent, og er dermed lavere enn for den øvrige befolkningen som ligger på 37 prosent. Andelen med full progresjon var høyere i gruppen norskfødte med innvandrerforeldre (36 prosent) enn for innvandrere. 
 
Det var en større andel innvandrere som ikke tok studiepoeng enn det var i de andre gruppene. 18 prosent av innvandrerne og 13 prosent i den øvrige befolkningen tok ingen studiepoeng i fjor. 
 
På fagfeltet samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag tok hele 60 prosent av norskfødte studenter med innvandrerforeldre 60 studiepoeng eller mer. Tilsvarende andel for den øvrige befolkningen var 47 prosent.  
 
 

Oversikt over alle læresteder:

Skoleåret 2011-2012

Gjennomsnitt antall studiepoeng per student

Andel uten oppnådde studiepoeng (prosent)
Universiteter 51,7 10,2
Universitetet i Oslo 51,2 13,6
Universitetet i Bergen 51,6 8,5
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 51,9 7,1
Universitetet i Tromsø 53,7 10
Universitetet i Stavanger 52,6 8
Universitetet i Agder 51,6 10,8
Universitetet for miljø- og biovitenskap 52,5 5
Universitetet i Nordland 45,6 18,8
Vitenskapelige høgskoler 48,2 7,4
Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk2 50,8 12
Norges Handelshøyskole 45,1 0
Norges idrettshøgskole 43,8 42,9
Norges musikkhøgskole 54,7 5,2
Norges veterinærhøgskole 51,8 4,4
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 53,1 2,3
Det teologiske menighetsfakultet 53,5 15,6
Handelshøyskolen BI 47,3 6,8
Misjonshøgskolen 42,6 21,1
De statlige høgskolene3 51,1 9,9
Høgskolen i Østfold 51,1 12,2
Høgskolen i Oslo og Akershus 50,5 9,3
Høgskolen i Hedmark 50 11,7
Høgskolen i Gjøvik 49 9,8
Høgskolen i Lillehammer 54,5 10,2
Høgskolen i Buskerud 49,2 9,9
Høgskolen i Vestfold 51,2 10,7
Høgskolen i Telemark 50,6 11,8
Høgskolen i Stord/Haugesund 51,8 9,5
Høgskolen i Bergen 51,5 7,3
Høgskulen i Sogn og Fjordane 50,1 7,8
Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk4 52,8 9,8
Høgskolen i Ålesund 52 5,5
Høgskulen i Volda 50,5 11,8
Høgskolen i Sør-Trøndelag 55,5 8,1
Høgskolen i Nord-Trøndelag 51,5 8,9
Høgskolen i Narvik 50,2 15,5
Høgskolen i Nesna 40,1 14,4
Høgskolen i Harstad 48,2 12,6
Høgskolen i Finnmark 47,6 13,4
Sámi allaskuvla - Samisk høgskole 33,3 20,6
Militære høgskoler 59,6 23,4
Andre høgskoler5 53,4 8,4
Politihøgskolen 59,1 3,4
Kunsthøgskolen i Bergen 57,8 3,6
Kunsthøgskolen i Oslo 57,7 4,3
Diakonhjemmet høgskole 46,1 4,9
NLA Høgskolen 51,9 14,7
Markedshøyskolen Campus Kristiania 55,3 4,2
Dronning Mauds Minne Høgskole 56,2 7,2

1Ordinære studenter er registrert som student ved studieårets start per 1. oktober åååå, og som ikke er på etter- eller videreutdanning. Studenter på fjernundervisning og deltidsstudenter omfattes heller ikke.

2Studier i logistikk er klassifisert som vitenskaplig høgskolestudier f.o.m. 1. januar 2010.
3De statlige høgskolene er en betegnelse på et skoleslag som er et resultat av Høgskolereformen i 1994, der 98 mindre statlige og frittstående skoler ble slått sammen til 26 større enheter med virkning fra 1. august 1994
4Omfatter ikke studier i logistikk.
5Andre høgskoler inkluderer Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Politihøgskolen og private høgskoler.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

LES OGSÅ: - Vi trenger færre og bedre studieprogrammer