(StudentTorget.no):
Statistisk Sentralbyrå har offentliggjort statistikk om studiepoengproduksjon ved norske universiteter og høyskoler. Her kommer det frem at heltidsstudenter produserte gjennomsnittlig 51 studiepoeng i skoleåret 2011/2012.
Med ordinær studieprogresjon vil en heltidsstudent produsere 60 studiepoeng hvert skoleår.
- Paradoksalt nok er den lave studiepoengsproduksjonen et resultat av at finansieringssystemet belønner kvantitet og ikke kvalitet. Vi mener det resultatbaserte systemet som gjelder i dag heller må gis som faste bevilgninger, slik at institusjonene får til å prioritere kvalitet i utdanningen, sier fagpolitisk ansvarlig Nils Magne Killingberg i Norsk Studentorganisasjon (NSO), i en pressemelding.
Deltidsjobb en del av årsaken
|
|
|
|
|
ØNSKER ENDRING: Nils Magne Killingberg, fagpolitisk ansvarlig i NSO, mener dagens finansieringssystem belønner kvantitet og ikke kvalitet. (Foto: NSO)
|
NSO mener også at studentenes økonomi spiller inn på den lave studieprogresjonen. Så mange som 60 prosent av norske studenter må jobbe deltid, og 60 prosent sier deltidsjobben deres går ut over studiene. NSO hevder at antallet studiepoeng per student vil gå opp ved å gjenreise heltidsstudenten.
- De økonomiske vilkårene til norske studenter må være til stede for at heltidsstudenten skal bli en realitet, sier Killingberg.
Han mener veiledning og oppfølging er avgjørende for at studentene skal lykkes. Dette er noe som stod helt sentralt i kvalitetsreformen, men vi ser likevel at økning i avlagte studiepoeng er svært liten siden reformen ble innført.
- Dette er noe regjering og departement må ta innover seg nå som kvalitetsreformen skal evalueres. Dersom man klarer å øke fokus på kvalitet i utdanningen vil også studentene lykkes, avslutter Nils Magne Killingberg.
Lavest andel ved humanistiske og estetiske fag
Studenter ved vitenskapelige høgskoler produserte drøye 48 poeng i gjennomsnitt, som er det laveste snittet blant de ulike institusjonstypene. Studenter ved de militære høgskolene hadde det høyeste gjennomsnittet med nesten 60 poeng. Av heltidsstudenter i ordinær utdanning var det 10 prosent som ikke oppnådde noen studiepoeng.
Mindre enn 45 prosent av ordinære heltidsstudenter ved humanistiske og estetiske fag hadde normert studieprogresjon forrige skoleår. Studentene fra samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag hadde den største andelen heltidsstudenter som tok 60 poeng eller mer. Her hadde 64 prosent normert studieprogresjon. Innen helse-, sosial- og idrettsfag var andelen 61 prosent.
Kvinner tar flere studiepoeng enn menn
Ser vi på alle studenter under ett, og ikke bare heltidsstudentene, var gjennomsnittet enda lavere. Av alle registrerte studenter som tok studiepoeng, var gjennomsnittet 43 poeng i fjor. Andelen kvinner som tok 60 studiepoeng eller mer var høyere enn andelen menn som tok like mange poeng, noe som har vært normalen de siste årene.
37 prosent av kvinnene og 35 prosent av alle menn tok 60 eller flere poeng i løpet av året. Andelen som ikke tok studiepoeng, var høyere for menn enn for kvinner, med henholdsvis 15 og 12 prosent.
LES OGSÅ: Vi bruker for lang tid på utdanningen
Innvandrere tok færre poeng
Andelen innvandrere som tok 60 studiepoeng eller mer var 29 prosent, og er dermed lavere enn for den øvrige befolkningen som ligger på 37 prosent. Andelen med full progresjon var høyere i gruppen norskfødte med innvandrerforeldre (36 prosent) enn for innvandrere.
Det var en større andel innvandrere som ikke tok studiepoeng enn det var i de andre gruppene. 18 prosent av innvandrerne og 13 prosent i den øvrige befolkningen tok ingen studiepoeng i fjor.
På fagfeltet samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag tok hele 60 prosent av norskfødte studenter med innvandrerforeldre 60 studiepoeng eller mer. Tilsvarende andel for den øvrige befolkningen var 47 prosent.
Oversikt over alle læresteder:
|
Skoleåret 2011-2012 |
||
|
Gjennomsnitt antall studiepoeng per student |
Andel uten oppnådde studiepoeng (prosent) | |
| Universiteter | 51,7 | 10,2 |
| Universitetet i Oslo | 51,2 | 13,6 |
| Universitetet i Bergen | 51,6 | 8,5 |
| Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet | 51,9 | 7,1 |
| Universitetet i Tromsø | 53,7 | 10 |
| Universitetet i Stavanger | 52,6 | 8 |
| Universitetet i Agder | 51,6 | 10,8 |
| Universitetet for miljø- og biovitenskap | 52,5 | 5 |
| Universitetet i Nordland | 45,6 | 18,8 |
| Vitenskapelige høgskoler | 48,2 | 7,4 |
| Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk2 | 50,8 | 12 |
| Norges Handelshøyskole | 45,1 | 0 |
| Norges idrettshøgskole | 43,8 | 42,9 |
| Norges musikkhøgskole | 54,7 | 5,2 |
| Norges veterinærhøgskole | 51,8 | 4,4 |
| Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo | 53,1 | 2,3 |
| Det teologiske menighetsfakultet | 53,5 | 15,6 |
| Handelshøyskolen BI | 47,3 | 6,8 |
| Misjonshøgskolen | 42,6 | 21,1 |
| De statlige høgskolene3 | 51,1 | 9,9 |
| Høgskolen i Østfold | 51,1 | 12,2 |
| Høgskolen i Oslo og Akershus | 50,5 | 9,3 |
| Høgskolen i Hedmark | 50 | 11,7 |
| Høgskolen i Gjøvik | 49 | 9,8 |
| Høgskolen i Lillehammer | 54,5 | 10,2 |
| Høgskolen i Buskerud | 49,2 | 9,9 |
| Høgskolen i Vestfold | 51,2 | 10,7 |
| Høgskolen i Telemark | 50,6 | 11,8 |
| Høgskolen i Stord/Haugesund | 51,8 | 9,5 |
| Høgskolen i Bergen | 51,5 | 7,3 |
| Høgskulen i Sogn og Fjordane | 50,1 | 7,8 |
| Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk4 | 52,8 | 9,8 |
| Høgskolen i Ålesund | 52 | 5,5 |
| Høgskulen i Volda | 50,5 | 11,8 |
| Høgskolen i Sør-Trøndelag | 55,5 | 8,1 |
| Høgskolen i Nord-Trøndelag | 51,5 | 8,9 |
| Høgskolen i Narvik | 50,2 | 15,5 |
| Høgskolen i Nesna | 40,1 | 14,4 |
| Høgskolen i Harstad | 48,2 | 12,6 |
| Høgskolen i Finnmark | 47,6 | 13,4 |
| Sámi allaskuvla - Samisk høgskole | 33,3 | 20,6 |
| Militære høgskoler | 59,6 | 23,4 |
| Andre høgskoler5 | 53,4 | 8,4 |
| Politihøgskolen | 59,1 | 3,4 |
| Kunsthøgskolen i Bergen | 57,8 | 3,6 |
| Kunsthøgskolen i Oslo | 57,7 | 4,3 |
| Diakonhjemmet høgskole | 46,1 | 4,9 |
| NLA Høgskolen | 51,9 | 14,7 |
| Markedshøyskolen Campus Kristiania | 55,3 | 4,2 |
| Dronning Mauds Minne Høgskole | 56,2 | 7,2 |
|
1Ordinære studenter er registrert som student ved studieårets start per 1. oktober åååå, og som ikke er på etter- eller videreutdanning. Studenter på fjernundervisning og deltidsstudenter omfattes heller ikke. |
||
| 2Studier i logistikk er klassifisert som vitenskaplig høgskolestudier f.o.m. 1. januar 2010. | ||
| 3De statlige høgskolene er en betegnelse på et skoleslag som er et resultat av Høgskolereformen i 1994, der 98 mindre statlige og frittstående skoler ble slått sammen til 26 større enheter med virkning fra 1. august 1994 | ||
| 4Omfatter ikke studier i logistikk. | ||
| 5Andre høgskoler inkluderer Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Politihøgskolen og private høgskoler. | ||
Kilde: Statistisk Sentralbyrå
