(StudentTorget.no): 

Kunnskapsministeren, arbeidslivsrepresentanter og sentrale politikere deltok på Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sitt frokostseminar 17. juni, hvor det ble debattert rundt kvalitet i utdanningen og hvordan det norske utdanningslandskapet er i endring. 
 
Ett av de heteste temaene på møtet dreide seg om at flere av landets mindre høyskoler sliter med rekruttering og lav gjennomføringsgrad. Tidligere har både SV, Ap og Høyre meldt at de vil se på organiseringen av høyere utdanning på nytt, og nå har også Frp kastet seg inn i debatten. 
 
Frps utdanningspolitiske talsmann Tord Lien la frem et forslag om å slå sammen norske universiteter og høyskoler, slik at man vil få 12 universiteter og ingen høyskoler. Dette mener han vil kunne sikre solide fagmiljø og bedre kvaliteten i norsk høyere utdanning.
 
- Dagens struktur er en trussel for studiekvaliteten. Som politikere må vi våge å prioritere, selv om enkelte vil bli misfornøyde. Hittil har distriktspolitiske hensyn har fått forrang over hensynet til kvaliteten i høyere utdanning, sa Lien.

 

LA FREM NY RAPPORT: NOKUT-direktør Terje Mørland mener den nye Rapporten viser et utdanningskart som er i kraftig endring. (Foto: NOKUT)

 

– Bachelorgraden devalueres

Forslaget fra Frp minner mye om konklusjonen som Stjernø-utvalgets rapport fra 2008, hvor de ønsket 8 til 10 flercampusuniversiteter fordelt på ulike steder i landet. Dette har derimot blitt realisert i svært liten grad. 
 
På frokostmøtet presenterte direktør Terje Mørland NOKUT sin nye rapport over utviklingen de siste ti årene. Rapporten viser et utdanningskart som er i kraftig endring. Samlet er det rundt 4000 forskjellige utdanninger på tertiærnivå, fordelt på 115 fagskoler og 75 institusjoner som tilbyr høyere utdanning.
 
Det er særlig to utviklingstrekk som utkrystalliserer seg: De norske fagskolene ønsker å bli høgskoler, mens høgskolene ønsker å bli universiteter, påpekte Mørland i sitt innlegg. Dette er noe som vil føre til at de korte og mer praktiske rettede utdanningene vil komme under enda større press enn de er i dag. 
 
I løpet av de siste ti årene har Norge fått fire nye universiteter, 12 nye høgskoler, 1200 nye fagskoleutdanninger og 300 nye studietilbud på universiteter og høgskoler. Mørland påpekte at dette slår beina under politikken som går ut på å få institusjonene til å samarbeide og spesialisere seg i større grad.
 
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen poengterte i sitt innlegg at det utdannes for få personer med fag- og svennebrev i Norge i dag. Hun er også bekymret for at verdien av bachelorgraden devalueres av både læresteder og arbeidsliv, når alle ønsker utdanninger på stadig høyere nivå. Dette til tross for at Norge vil ha behov for kortere profesjonsutdanninger, ikke bare master- og doktorgrader.
 
NOKUT skriver på sine nettsider at den store bølgen av studenter som kommer vil bli en utfordring, fordi det ikke finnes mange nok læresteder med høy kvalitet for å ta unna søkermassen. Manglende fleksibilitet gjør utviklingen vanskeligere. De stiller spørsmål om hvorvidt høgskolene burde få lettere tilgang til fullmakter som gjør dem i stand til å utvikle studieporteføljen raskere.  De mener også at det i tiden fremover må settes av nok ressurser til kvalitetsutvikling og et effektivt tilsyn.
 

LES OGSÅ: - Vi trenger færre og bedre studieprogram