(StudentTorget.no):
Dette skal gjøre yrkesutdanning mer ettertraktet, og gjøre det enklere å skape en målbar effekt av utdanningsløpet. Bestemmelsen inngår i departementets prosess med å anskaffe fagskolepoeng for norske fagskoler som er godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).
Nestleder Knut Erik Beyer-Arnesen i Nasjonalt Fagskoleråd, forteller at de fylkeskommunale fagskolene for noen år tilbake innførte sitt eget system med fagskolepoeng.
- De tekniske fagskolene innførte allerede i skoleåret 2006/07 fagskolepoeng for sine skoler. Dette var en intern ordning avgrenset til de tekniske fagskolene. Nå gjelder fagskolepoeng for alle fagskoleutdanninger som er NOKUT-godkjent, sier han.
Fagskoleutdanningen
Fagskoleutdanning bygger på videregående opplæring, og er på et tertiært nivå på lik linje med høgskoler og universiteter. Utdanningen er en kort og yrkesrettet utdanning og har en varighet fra et halvt til to år. Opptakskravene varierer mellom de ulike utdanningene. Noen krever fag- og svennebrev innen spesifikke fag, mens andre krever generell studiekompetanse. Det er også mulighet å bli tatt opp på bakgrunn av realkompetanse basert på kurs, formell utdanning og arbeidserfaring.
Ifølge fagskolenes tilstandsrapport fra 2012, har fagskoleutdanningen vært et svært lite utforsket felt innenfor norsk utdanningsforskning. Blant annet har det vært lite kunnskap om hvor fagskolekandidatene går etter endt utdanning og hvem de er. I en undersøkelse som ble gjennomført som en pilotstudie i 2012 av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning
og utdanning (NIFU), skårer imidlertid fagskoleutdanningenes relevans for arbeidslivet godt. 75 prosent var fornøyd eller svært fornøyd med utdanningens relevans for arbeidslivet.
Liten vilje fra universiteter og høgskoler
|
|
|
|
Beyer-Arnesen forteller at det har vært liten vilje fra universitetene og høgskolesektoren å akseptere utdanning fra en fagskole, slik at studentene kan bruke fagskoleutdanningen som en del av en bachelorutdanning.
- Nå er jo høgskolene opptatt av å bli universiteter, så de har fokuset sitt den veien. De viser tilsvarende liten interesse for fagskoleutdanningen. Det finnes noen unntak, du har en del tekniske ingeniørutdanninger som godtar og gir avkortning i forhold til fagskoleutdanningen, sier han.
Brudd på Bologna-avtalen
Flere fagskoler har i mange år samarbeidet med utenlandske universiteter. Studentene får godkjent sine fagskolepoeng på de aktuelle universitetene, og tar de nødvendige ekstra fagene for å oppnå en bachelorgrad. Fagskoleutdanningen var med dette anerkjent i utlandet, men ikke i Norge. Når disse studentene kom tilbake til Norge og vil bygge videre til en mastergrad, ble de derimot avvist grunnet at høgskolene og universitetene ikke aksepterte en bachelorgrad som delvis bestod av fagskolepoeng.
Norge har imidlertid signert det som kalles Bologna-avtalen. I denne avtalen forplikter landene i EU og EØS-området seg til å godta hverandres bachelorgrader. Formålet er å gjøre det enklere å ta utdanninger på tvers av landene i Europa. Beyer-Arnesen påpeker at avvisningen av oppnådde bachelorgrader fra andre europeiske land, tydet på et brudd på Bologna-avtalen. Denne praksisen bør Kunnskapsdepartementet se nærmere på.
Norge har nylig innført et kvalifikasjonsrammeverk som bygger på det europeiske kvalifikasjonsrammeverket. Rammeverket omhandler alt fra grunnskole, videregående skole, fagskole til høyskole og universiteter. Utdanningen deles i 8 forskjellige nivåer, og hvert nivå defineres med et sett med læringsutbyttebeskrivelser. Alle fagskoler, høyskoler og universitetsutdanninger må nå beskrive sine utdanninger ved hjelp av læringsutbyttebeskrivelser.
Dette er hva en faktisk skal kunne når en har gjennomført et studium.
I det nye systemet er det derfor ikke viktig hvor og hvordan du har oppnådd kompetansen, men hva du faktisk kan. Dette er også hva framtidige arbeidsgiver er opptatt av.
- Dette åpner for at høyskoler og universiteter nå må se på innholdet i utdanningen og hvilken grad den er relevant eller ikke, istedenfor å se på hva slags type poeng de har, sier Beyer-Arnesen.
Hele fagskolesektoren og Nasjonalt fagskoleråd ønsker at det innføres studiepoeng for fagskoleutdanning slik at man får felles poengsystem.
- Det var nok litt av logikken, for da ville man bryte ned noen barrierer. Det gjør det enklere å utveksle utdanninger på tvers av fagskole, høgskole og universitet. Uansett så er det en relevansvurdering mellom fagskole- og høyskoleutdanningen som må gjøres, konkluderer Beyer-Arnesen.
