(StudentTorget.no): 

Thomas Seltzer var konferansier på konferansen som omfattet landets næringslivstopper og et samlet lederkorps fra utdannings-Norge. Konferansen ble avsluttet med en engasjert debatt mellom representanter fra begge leirene.

Paneldebatten bestod av NHO- leder Kristin Skogen Lund, fysiker og programleder Selda Ekiz, Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Professor i sosiologi Ivar Frønes.

De fire deltakerne skulle sammen med Thomas Seltzer og det satiriske «læringskontoret», diskutere noen av de viktigste punktene ved konferansen som omhandlet utdanning og norsk næringsliv. I år som i fjor er et viktig tema på konferansen hvordan utdanningssektoren skal heve statusen til realfagene.

Mangelen på ingeniører i landet øker, og kunnskapsministeren har siden han ble innsatt i fjor høst snakket mye om at Norge har et realfagsproblem. Han mener mye av problemet ligger i holdningen vi vokser opp med.

- Begrepet «mattenørd». Jeg har til og med hørt politikere som bruker det. Hvor er det det kommer fra? Jeg har jo opplevd at det å ikke kunne realfag, det er i hvert fall stigmatiserende.  Så ta oss da, la oss ikke ta de som kan realfag, sier Isaksen til høy latter fra salen.

 

– Jentene er fremtidens vinnerkjønn

Isaksen hinter til at mangelen på ingeniør- og tekniskfaglige utdannede i landet, som kommer av at det er et fåtall kvinner som velger en slik utdanning, sammenlignet med menn.

- Hvis man ser på forskningen, så ser man at norske elever, faktisk særlig jenter, rett og slett tror at matematikk er veldig vanskelig og at det er et helt spesielt fag. Og det er veldig paradoksalt, fordi hvis man ser på jentenes resultater i snitt generelt, så gjør jo jentene det kjempebra i norsk skole.

Isaksen utdyper også at vi ser annerledes på samfunnet i dag, sammenlignet med før og under krigen.

- Heltene i landet etter krigen, det var de som bygde landet. Det var arbeiderbevegelsens helter, også var det ingeniørene og realfagsheltene. Er det våre helter i dag?

Selda Ekiz er forsker og har vært programleder for NRK-programmet Newton. Seltzer spør henne om hvordan man kan få flere jenter til å velge realfag.

- Jeg tror det er viktig å få unger til å skjønne at man ikke trenger å være en «Einstein» for å studere matte og realfag. Man skal senke kravene litt, og man trenger ikke å være super i matte, forteller hun.


Overflødig utdanningstilbud

Et annet viktig moment i debatten var det økende antallet studietilbud i landet. Kristin Skogen Lund har lenge vært kritisk til utviklingen i det norske utdanningssystemet, hvor stadig flere tar mastergrad i det samme faget. I et foredrag tidligere på dagen, utrykte NSO-leder Ola Magnussen Rydje bekymring over at for mange skoler tilbyr den samme utdanningen.

- Når vi hører at vi har 39 programmer for det faget, da kan man kanskje anta at for mange tar mastergrad i det samme. Vi skal passe oss veldig for å sitte og gjøre oss til doms over hva som er bra og ikke, men det vi peker på er at det er en «mis-match» i den dimensjoneringen, forklarer Skogen Lund når hun blir spurt om hvilke mastergrader samfunnet ikke trenger.

Hun har lenge vært tydelig på at utdanningssektoren trenger fag som samfunnet har behov for, og at det må gis bedre informasjon om hvilke jobbmuligheter studentene har etter hvilke studier de velger.

- Det er også innmari vanskelig å forutse hva som kommer til å skje i fremtiden. Men vi vet noen ting – vi vet blant annet at teknologi og praktiske fag vi vil være viktig, fordi teknologi vil være noe vi vil drive med lenge. Derfor er jeg helt enig i at realfag er viktig.


Praktiske fag har lavere status

Et sammenhengende tema i debatten var status rundt teoretisk høyere utdanning, sammenlignet med kortere praktisk utdanning. Sosiologiprofessor Ivar Frøen, hinter til at vi lever i en kunnskaps(u)kultur, hvor teori verdsettes høyere enn praktisk erfaring.

- Vi sier for eksempel høy utdanning. Det vi egentlig mener er jo lang utdanning. Og det er ikke sikkert at høy utdanning og høy kompetanse i alle sammenhenger er det samme. Hvis du har en dårlig videregående skole, med dårlige karakterer, har du da høy kompetanse? spør Frøen til et applauderende publikum.

Frøen trekker frem hvordan «reform 94» skulle løfte Norge til å bli et kunnskapssamfunn, men at et kunnskapssamfunn ikke bare består av høyest mulig utdanning. Han påpeker at de med yrkesfaglig bakgrunn like så godt kan betegnes som de med høyest kompetanse, da de får tilskudd av frisk kunnskap gjennom hele arbeidslivet, sammenlignet med de som er utdannet innen teoretiske fag

- Det er en kulturell felle vi må løfte oss selv ut av, at vi trodde at vi kunne gå inn i det såkalte kunnskapssamfunnet, for det trodde alle land, bare ved å ekspandere de utdanningsordningene vi hadde. Men sånn er ikke dyktighet eller ferdighetssamfunnet sammensatt, forklarte han.


Tredje skolevei

Siste del av debatten tok for seg hvorvidt ungdommer tvinges inn i videregående skole uten å være godt nok faglig forberedt. NHO ønsker å sette i gang en ordning hvor elever kan avvente videregående skole og gå rett inn i en opplæringsbedrift, med mulighet til å gå tilbake til utdanning senere.

- Vil bedriftene ta dem når det ikke er plasser for lærlinger? spør Gudmund Hernes, arkitekten bak reform 94 i en Twitter-melding til NHO – lederen.

Adm. direktør i NHO

Skogen Lund var svært fornøyd med engasjementet på årskonferansen, men vil passe på at det ikke bare blir ord.

FOTO: Bo Slettjord


- Det er jo vanskelig å vite hvor mange som ville gjort dette, men vi har laget et estimat på cirka 5000 bedrifter som kunne ønske en slik løsning. Det man trenger er at det er et godt tilrettelagt opplegg, og struktur rundt det, at det er et lærlingstilskudd som gjør at ikke kostnaden blir alt for høy for bedriftene. Jeg tror at hvis de forutsetningene er på plass, og hvis vi finner et godt system rundt det, så går det veldig bra med veldig mange av dem, svarer Skogen Lund.

Debatten avsluttet med at NHO-lederen roste næringslivets oppmøte og engasjement gjennom konferansen. Hun påpekte at næringslivet og kunnskapslivet er avhengige av hverandres samarbeid, og ønsket at resultatet av konferansen skulle bli mer handling og ikke bare enighet og ord.

- Hvordan vil NHO jobbe fremover for å sikre at det ikke bare blir ord?

- Noe av jobben vår er jo å drive påvirkning rett og slett. Så det tror jeg vi har fått til ganske godt rundt denne konferansen. Legge et trykk på og rose det som blir gjort, og påpeke det som ikke blir gjort, Også er jo vi i stadig kontakt både med politikere, men også med organisasjonene. Jeg snakker ganske ofte med Ottesen som er leder i universitets og høgskolerådet, vi har en kompetanseavdeling i NHO som hver eneste dag jobber inn mot disse ulike organisasjonene og myndighetene, sier Skogen Lund til StudentTorget rett etter avslutningen på konferansen.

Da vi spurte Norsk Studentorganisasjon (NSO) sin leder, Ola Magnussen Rydje, var også han klar i sin sak om hvordan de ønsker å jobbe fremover. Studentlederen har vært tydelig på at de ønsker en innstramning av utdanningssystemet i landet.

- Mye av det vi snakker om er ikke at vi vil utdanne færre i Norge, men at vi vil utdanne dem på færre steder. Og det vi må ha er en nasjonal plan for dimensjonering av utdanningen, sånn at vi vet at når vi oppretter et studie eller en institusjon, så vet vi at vi skal drive med noe som samfunnet trenger og ikke alle andre holder på med, avslutter han.
 

LES OGSÅ: Vil kutte i studietilbudet i Norge

Master ved Hult International Business School

Du fortsatt søke! Studer i London, Boston, New York, San Fransico, Dubai eller Shanghai.
Velg mellom Master in Finance, Master in Internatonal Business, Master in International Marketing, Master in Business Analytics, og Master in Disruptive Innovation.

Pauline er kontaktperson i Norge for Hult International Business School. Hun kan svare på dine spørsmål, og kan hjelpe deg fra søknadsprosessen til du skal begynne. Fyll ut kontaktskjema dersom du har spørsmål eller ønsker å søke. Hun er også i Oslo av og til dersom du ønsker å møte henne for personlig oppfølging. 


Annonser:

 
Studer i Oslo, Bergen eller på nett. Les mer om våre bachelor-, master og årsstudier innen: