(StudentTorget.no):
Mandag 3. februar presenterte NOKUT sin nye studentundersøkelse om studiekvalitet. Studentene ønsker seg bedre undervisning, mer forskningsdeltakelse og bedre oppfølging. Forskerforbundet foreslår at den resultatbaserte delen av studiefinansiering reduseres fra dagens 40 prosent til 20 prosent. Det vil bety at studiestedene får finansiert 80 prosent av kostnadene ved studiestart, mot 60 prosent i dag.
- Forskerforbundets forslag vil øke kvaliteten på studietilbudene. Tanken bak dagens resultatbaserte andel på 40 prosent er god, men fungerer mot sin hensikt fordi den er alt for høy. Det har ført til overbooking av studenter og redusert kvalitet, sier Aaslestad.
Studiebarometer viser også at en av fire av studentene mener de lærer for lite om forskning innen eget fagområdet. I tillegg er det relativt mange som er kritiske til læring av yrkesfaglige ferdigheter.
Forskerforbundet mener dette er noe deres forslag vil bøte på.
- Studiestedene får mer av finansieringen ved studiestart slik at de har ressurser til gi hver enkelt student bedre oppfølging og mer variert undervisning, for eksempel i form av praksis og forskningsdeltakelse, sier Aaslestad.
Studiebarometeret er den første landsomfattende undersøkelsen av norske studenters opplevelse av studiekvalitet i høyere utdanning. Undersøkelsen omfatter samtlige studenter i andre studieår på bachelor- og masterprogram, samt femteårsstudenter på integrerte masterprogram. Med ca. 17 600 svar fra studenter ved 58 universiteter og høyskoler, fikk undersøkelsen en svarprosent på 32.
- Kun halvparten av studentene er tilfreds med undervisningen, mens enda færre er fornøyd med tilbakemeldinger og veiledning. Resultatene er ikke overraskende og viser at kvalitetsreformens mål om økt kvalitet ikke er nådd. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å tenke nytt om studiefinansieringen, sier Aaslestad.
Samtidig gir Aaslestad en utfordring til hvert enkelt studiested.
- Barometeret er et godt verktøy som kan heve kvaliteten på utdanningene dersom studentenes påpekninger tas på alvor av institusjonslederne, sier Aaslestad.
