(StudentTorget.no):
Medisin- og jussfaget har gjennom tidene vært dominert av menn, men de siste årene har det vært en dramatisk nedgang i antall mannlige studenter ved de ulike prestisjestudiene.
Det kommer fram av ferske tall NRK har samlet inn ved de største universitetene i landet.
Det er ikke bare på prestisjestudier at gutta glimrer med sitt fravær. På Universitetet i Oslo (UiO) er nemlig over 60 prosent av årets studenter av det kvinnelige slaget, og trenden er lik ved flere av de andre store universitetene.
På medisinstudiet ved Universitetet i Bergen er mer enn syv av ti studenter kvinner, og mindre enn 20 prosent menn studerer odontologi (tannlege).
LES OGSÅ: Her er det størst rift om studieplassene
Tilbudt plass ved de ulike studiene:
| Studie | Kvinner | Menn |
| Medisin, Oslo | 69 % | 31 % |
| Medisin, Bergen | 75 % | 25 % |
| Medisin-lege, Tromsø | 65 % | 35 % |
| Odontologi, Bergen | 84 % | 16 % |
| Jus, Oslo | 64 % | 36 % |
| Jus, Bergen | 61 % | 39 % |
– Det er tungt for meg som gutt å erkjenne, men jentene har i mange tilfeller sterkere karakterbok. Gutta når rett og slett ikke opp, sier rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo til NRK.
Bare de siste fire årene har det vært en nedgang på 10 prosent av mannlige nyutdannede innenfor jus- og medisinfaget ved UiO, ifølge deres likestillingsrapport fra 2013.
LES OGSÅ: Lav gjennomføringsgrad i bachelorprogrammene
Professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, forteller til NRK at skylden ligger i en for liberal skole, hvor studenter er ansvarlig for egen læring.
– Vi har fått noen pedagogiske institusjoner som ser ut til å passe bedre for jenter enn for gutter. Det kan ha med å gjøre at mye ansvar er overlatt til den enkelte elev, med lite struktur og få krav. Det har ikke gutter taklet særlig godt, mens jenter har klart å tilpasse seg det, sier Nordahl.
Universitetet i Oslo har tidligere vurdert å innføre kjønnspoeng, for å jevne ut noe av kjønnsforskjellen i de ulike studiene, men anså det da som en lite effektiv løsning.
Nordahl tror derimot at det å stille høyere krav til gutters prestasjoner og karakterer i skolen, kan være en mer gunstig løsning for at de skal oppfylle de høye opptaktskravene.
– Vi bør først og fremst prøve ut systematiske tiltak, der det vektlegges større krav, mer struktur, tydelige forventninger og tilbakemeldinger til gutter, som gjør at gutter klarer å holde seg på en kurs som innebærer at de arbeider med skole. Gutter har i dag for store muligheter til å lure seg unna, og det gjør de i altfor stor grad, forteller han til NRK.
