(StudentTorget.no):

En ny struktur for yrkesfag i videregående skole vil bli innført høsten 2020. Det blir den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Regjeringen tar tre hovedgrep.

Spesialisering fra start

Med dagens utdanningstilbud kommer yrkesfagelever ikke i gang med spesialiseringen før andre året. Næringslivets tilbakemelding er at elever ikke får nok kunnskap i faget før de blir lærlinger. Det første året bruker elever for mye tid på fag de ikke trenger, fordi elever med svært ulike yrkesfag tar de samme fagene. For eksempel må elever som skal bli frisører ha samme opplæring etter de samme læreplanene som de som skal bli båtbyggere.


Fra 2020 vil den nye yrkesfagutdanningen samle yrkesfagelever som har mer faglig til felles. Utdanningen vil bli mer tilpasset arbeidslivets behov. Flere elever skal få spesialisering helt fra start, og det skal bli enda mer spesialisering i andreåret.

– Elevene skal lære mer om faget de skal jobbe med tidligere i utdanningsløpet. En som skal jobbe med IKT skal få mer av IKT-faget, og mindre av andre ting. Det vil motivere elever og redusere frafall og omvalg, sier Sanner.


Les også: Fem jobbtips fra «superstudenten»

Nye utdanningsprogram

Regjeringen vil utvide antall utdanningsprogrammer fra åtte til ti, for å samle elever som har mer faglig innhold til felles. Utdanningsprogrammene Design og håndverk og Service og samferdsel vil bli erstattet av fire nye utdanningsprogram, og det faglige innholdet vil bli videreført i disse programmene. Nå skal IKT, tradisjonshåndverk, frisør og salg løftes frem i hver sine utdanningsprogrammer for å tilpasse disse bedre til arbeidslivets kompetansebehov.

– Den nye yrkesfagutdanningen vil gi elevene den kompetansen bedriftene og arbeidslivet trenger. Det vil styrke elevenes muligheter til å få læreplasser, og de med fagbrev vil få lettere jobb enn ufaglærte, sier Sanner.

Slik blir utdanningsprogrammene fra 2020 - de nye i kursiv:

• Bygg- og anleggsteknikk

 Elektro

 Helse- og oppvekstfag

 Naturbruk

 Restaurant og matfag

 Teknikk og industriell produksjon

 Design og tradisjonshåndverk

 IKT og medieproduksjon

 Salg, service og reiseliv

 Frisør, blomster- og interiørdesign

Faser ut lærefag

Den nye strukturen bygger på et omfattende utredningsarbeid. Partene i arbeidslivet har gitt innspill gjennom ni faglige råd og fem ekspertutvalg. I tillegg har Utdanningsdirektoratet gitt sin vurdering, og saken har vært på høring og fått mange innspill.


Regjeringen følger anbefalingene fra partene i arbeidslivet og Utdanningsdirektoratet om å fase ut en rekke lærefag som elever kan søke å bli lærling i etter to år på skolen. Lærefagene som fases ut er blant andre pianostemmerfaget, storurmakerfaget og industrisømfaget. Disse fagene har i flere år nesten ikke hatt lærlinger, og er ikke lenger etterspurt i arbeidslivet.

Les også: Meningsfylte jobber med høy lønn

Etter høringen har regjeringen besluttet at kontor- og administrasjonsfaget og sikkerhetsfaget opprettholdes. IKT blir heller ikke slått sammen med elektro, men styrket i eget utdanningsprogram.

Nå får Utdanningsdirektoratet i oppdrag å gjennomføre endringene, oppdatere innholdet i læreplanene og vurdere navnene på de nye utdanningsprogrammene.

Fra 2020 blir det gjort tre hovedgrep for å endre yrkesfagutdanningen:

  Antall utdanningsprogrammer utvides fra åtte til ti for å samle elever med likere faglig innhold. Målet er å gi økt faglig spesialisering og tidligere spesialisering.

  Regjeringen vil fase ut lærefag som nesten ikke har hatt lærlinger de senere årene: storurmakerfaget, industrisømfaget, idrettsanleggsfaget, støperifaget, garverifaget, industriell skotøyproduksjon og pianostemmerfaget.


  Flere elever skal få spesialisering fra første året. Flere programområder vil bli delt i andreåret for å gi økt spesialisering. For eksempel vil Vg2 Byggteknikk bli delt i Vg2 Tømrer og Vg2 Betong og mur. Vg2 Klima, energi og miljø blir delt i Vg2 Rør og Vg2 Tak, membran og blikkenslager. Vg2 Matfag blir delt i Vg2 Baker og konditor og Vg2 Industriell matproduksjon.