(StudentTorget.no):
– Det er bekymringsverdig at såpass mange er innom høyere utdanning uten å ta en grad, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).
Blant den norske befolkningen forventes det at 72 prosent av oss begynner på høyere utdanning i løpet av livet. Men bare litt flere enn seks av ti studenter fullfører en grad, ifølge årets Education at a Glance (EaG), den ferske OECD-rapporten. Til sammenlikning forventes det i snitt at 57 prosent av innbyggerne i OECD-landene starter på høyere utdanning, og at nesten åtte av ti av studenter der fullfører en grad.
– Vi ønsker at flere studenter skal komme gjennom studieløpet sitt og tilegne seg en grad. Å tilegne seg kunnskap gjennom høyere utdanning har en verdi i seg selv, men å gjennomføre er viktig både med tanke på personlig økonomi og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Nybø (V).
Gjennomføringen har gått litt opp etter kvalitetsreformen, men fortsatt er det altfor mange som starter på en grad uten å fullføre.
Tallene fra OECD er ganske like tilsvarende tall fra både Statistisk sentralbyrå og Tilstandsrapporten for høyere utdanning som kom våren 2018.
Regjeringen varslet i budsjettproposisjonen for 2018 at den tar sikte på en endring i utformingen av ordningen som omhandler omgjøring av studielån til stipend. En endring skal gi studentene insentiv til å gjennomføre hele grader.
LES OGSÅ: Bachelorstudiene hvor flest og færrest fullfører graden
Satser på enda bedre kvalitet på høyere utdanning
Nybø mener enda bedre kvalitet på undervisningen i høyere utdanning også kan være med på å få flere studenter til å fullføre studiene.
– Derfor er økt studiekvalitet en høyt prioritert satsing for oss, og allerede har regjeringen presentert en rekke tiltak i stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning for å bedre den. Blant annet et krav om at universitetene og høyskolene utvikler pedagogiske meritteringssystemer innen 2019 for å stimulere til økt undervisningsinnsats og for å belønne viktig utviklingsarbeid. Vi setter også i gang et arbeid for å få utdanningsinstitusjonene til å tilby mentorordning for alle studenter, forteller Nybø.
LES OGSÅ: Disse studentene bruker minst tid på studiene
Lik tilgang til høyere utdanning
Den sosiale ulikheten blant studenter i høyere utdanning er mindre i Norge enn i mange andre OECD-land.
– Det er et mål at alle skal ha lik tilgang på utdanning, og at vi skal ha mennesker fra alle grupper og lag representert på høyskoler og universitet, og siden i arbeidslivet. Derfor er dette bra, men det er ennå en vei å gå ettersom ungdom med foreldre uten høyere utdanning fortsatt er underrepresentert i høyere utdanning, sier Nybø.
Særlig er det menn med foreldre uten høyere utdanning som ikke begynner å studere.
LES OGSÅ: Høyere utdanning går i arv
Mange norske studenter drar utenlands
Langt flere norske studenter enn studenter i de andre OECD-landene tar en grad utenlands. For mens sju prosent av norske studenter velger å dra utenlands, er snittet på to prosent for OECD-landene.
– Det er mye å lære ved å studere borte. Ikke bare for å få andre impulser og innfallsvinkler til fagene, men også språk og kultur. Regjeringens mål er at flere skal ta delstudier i utlandet. For å nå det må vi jobbe målrettet for at flere studenter skal føle det helt naturlig å ta med seg verdifulle erfaringer fra utenlandsopphold. Derfor jobber vi også nå med å lage en stortingsmelding om studentmobilitet, forteller Nybø.
Godt over halvparten av de norske utenlandsstudentene studerer i Storbritannia, Danmark eller USA.
LES OGSÅ: Ønsker flere norske studenter i utlandet
Ingen mastersyke
I Norge er det en høy andel av oss som har høyere utdanning på bachelor-nivå eller lavere, men relativt få som har en mastergrad. Mens 11 prosent av befolkningen mellom 25-64 år i Norge har mastergrad, er tilsvarende tall for Sverige og Finland 14 og 15 prosent. I flere øst-europeiske land er andelen med master enda høyere, f.eks. i Polen hvor 23 prosent av befolkningen har utdanning på dette nivået.
– Det er ikke noe mål at alle skal ha mastergrad, men fortsatt kan flere norske studenter ta mastergrad. Lærerutdanningen er et eksempel på en utdanning som er bedre og mer attraktiv som en femårig utdanning, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.
