(StudentTorget.no):
De fleste studenter bruker mye tid foran PCen, enten med oppgaveskrivning eller fritidssysler som Facebook og nettaviser. Især masterstudenter tilbringer lange dager ved tastaturet. Da kan problemene melde seg, og senebetennelsen komme snikende.
En senebetennelse kan oppstå som følge av langvarig, ensidig eller uvant muskelarbeid, som for eksempel å bruke en datamus. Slike plager medfører smerter, hevelse og nedsatt funksjon i hånden. Noen ganger «knirker» det hvis du trykker på det hovne området, og ifølge Lommelegens nettsider kan det føles nesten som å trykke på en pose potetmel.
- Ofte blir slike plager omtalt som senebetennelse på folkemunne. Imidlertid er det er ikke alltid det som er tilfelle. En senebetennelse rammer senen til musklene i underarmen, mens en overbelastning rammer musklene. Dette kan imidlertid gi likende plager, forklarer fysioterapeut og daglig leder ved Apexklinikken, Kjetil Nord-Varhaug.
- Musearm benyttes også ofte som en fellesbetegnelse for begge lidelsene, men sier ikke noe om hvor i armen plagene kommer fra, fortsetter han.
Nyutdannede mest utsatt
Nord-Varhaug forteller at det som oftest er nyutdannede som opplever slike plager, men at også studenter er utsatt.
- De som er nyutdannet går fra skole og rett i jobb med mange timer daglig på kontor. For noen blir denne overgangen for brå, sier han og understreker at studenter også må passe på.
- Man må være på vakt slik at man ikke drar på seg belastningsskader i studietiden. Heldigvis vokser de fleste unge i dag opp med data som en naturlig del av hverdagen. De har et grunnlag som generasjonen over dem ikke hadde.
Å sitte med PC over flere timer er en treningssak og kan derfor på mange måter trenes opp slik man gjør innen idrett, mener han.
- Men det er viktig at man ikke starter første dag med 10 timer foran data, uten å ha noe trening i dette fra før.
Viktig med tilrettelegging
Heldigvis er det ulike måter å forebygge de omtalte belastningsskadene på.
- Det viktigste er god ergonomi. Det vil si et godt tastatur, en god stol og korrekt høyde på bordet, forklarer Nord-Varhaug.
- Videre finnes det også forskjellige typer datamus som kanskje er bedre enn den tradisjonelle musen. I tillegg må man være flink å ta hyppige mikropauser underveis og bruke tid på å tøye ut musklene som strammer seg til i underarm og skulderbue. Det vi også ser er at mange sitter med hendene på tastaturet hele tiden når man arbeider med PC. Det kan være lurt å sette seg litt tilbake og slippe tastatur hver gang man ikke skriver slik at armene får hvile hyppig.
Nøyaktig hva man skal gjøre hvis man får en senebetennelse, avhenger mye av omfanget og varigheten av plagene.
- I starten er det viktig at man tar en god pause fra det arbeidet man driver med og gir kroppen en sjanse til å håndtere dette selv. Lett aktivitet som trening uten smerte og tøyninger flere ganger om dagen kan være nok, forklarer Nord-Varhaug.
- Bruk et godt tastatur, en god stol og ha korrekt høyde på skrivebordet. Det finnes også flere typer pc-mus, som er bedre egnet enn den tradisjonelle pc-musen.
- Ta hyppige mikropauser underveis. Sett deg tilbake og slipp tastaturet hver gang du ikke skriver.
- Bruk tid på å tøye ut musklene som strammer seg i underarm og skulderbue.
- Husk at langvarig PC-bruk er en treningssak. Ikke start første dag med 10 timer foran skjermen.
Ulike behandlingsmåter
Ved langvarige problemer kan det være lurt å søke hjelp hos en fysioterapeut enten får behandling eller råd om hvordan man skal håndtere dette. Det finnes da en rekke måter å behandle plagene på.
- Behandlingen kan for eksempel innebære trykkbølger ved kronisk seneskade. Dette er en metode som omdanner den kroniske fasen til en akutt skade, slik at kroppen selv klarer å reparere skaden. I tillegg til trykkbølgebehandling finnes det en rekke metoder som kan brukes, men hva som brukes når avhenger av omfanget og skadested, sier Kjetil Nord-Varhaug.
I starten kan det også være lurt å gjøre en enkel analyse av arbeidsplassen, og se på de tingene som ble nevnt ovenfor når det kommer til ergonomi. Den unge alderen til de fleste studentene taler positivt i den forstand at smerter som kommer, oftere gir seg raskt igjen om man gjør noen enkle tiltak med endret belastning.
- For de aller fleste så forsvinner plagene av seg selv etter en stund. Men om man ikke tar hensyn og presser seg igjennom smertene, eller tyr til smertestillende/betennelsesdempende så kan dette utvikle seg til såpass alvorlige plager at man må slite med skaden i flere år. Det er heldigvis sjeldent, avslutter Nord-Varhaug.