(StudentTorget.no):

Eksamen, enten den er muntlig eller skriftlig, avholdes på skolen eller hjemme, er tiden for å virkelig vise hva du kan i faget. Men hva skal egentlig til for å imponere sensor?

Vi har spurt Ingunn Nilsen, koordinator i Studieverkstedet ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), om hva som skal til for å lykkes både på hjemmeeksamen, skoleeksamen og på den fryktede muntlige eksamen. Her er hennes råd:

 

Hjemmeeksamen

Du har kun få dager på deg til å produsere en tekst med god struktur, akademisk språk og et innhold som er relevant i forhold til oppgaveteksten. Hjemmeeksamen kan fort virke ganske overveldende, men det eneste som gjelder er å bite tennene sammen og komme raskt i gang:

– Få oversikt over de formelle kravene. Sjekk om faget ditt har noen «retningslinjer for oppgaveskriving». Du må alltid følge de formelle kravene til linjeavstand, skrift, antall ord/sider, eventuelt APA-stil i refereringen av kilder også videre, ved ditt fag. Disponer oppgaven din ut fra hva som forlanges av sideantall. Vanligvis skal du ikke ligge mer enn 20 prosent unna det de spør om, altså ikke skriv for kort eller for langt. Du må jobbe med innholdet, med argumenter, men selvfølgelig også med struktur, flyt, rettskriving og korrekt kildebruk.

– Bruk tid på å lese oppgaven. Les den mange ganger. Hva spørres det egentlig om? Er det flere spørsmål? Se på verbene i setningene, det er de som bestemmer hva du skal gjøre. Står det «gjør rede for», «ta utgangspunkt i» i den første delen av oppgaven kanskje? Står det så at du skal «analysere», «tolke», «diskutere» eller «drøfte»? Husk, du må alltid svare på hele oppgaven. Å være briljant på deler av oppgaven holder ikke til annet enn stryk hvis du ikke har svart på alt det spørres om, dessverre. NB! sjekk om det er flere alternativer. Skal du svare på alle oppgavene eller én? Se etter ordene «eller» og «og». Er det uklart, spør medstudenter eller en faglærer. Det er lov å diskutere hjemmeeksamen med andre. Du skal skrive oppgaven selv, men få gjerne innspill fra andre, også medstudenter.

 

 

– Kom i gang! Disponer tiden din. Skaff deg et kjapt overblikk. Bestem deg for oppgave(r). På hjemmeeksamen kan du bruke noe tid på å vurdere hva du skal skrive, men skriv! Skriv stikkord, tankekart eller setninger om tema. Skriv ned alt du kan komme på som kan være relevant, «press-skriv» uten å tenke på rettskriving og formuleringer. Er det vanskelig å få noe ned på papiret, fortell andre hva du tenker å skrive om, eller snakk om det til mobiltelefonen din. Ta opp tankene dine. Husk, når du snakker og skriver, tenker du. Nye ideer kommer og det blir klarere hva du faktisk kan skrive om. Kan du nok tror du, til å besvare oppgaven? Trenger du å lese noe? Ikke les før du skriver, skriv, les og skriv igjen!

– Disponer oppgaven. Tenk på hvor mye tid du skal bruke på hver del, og vær streng med deg selv. Du må ha tid til å besvare alle oppgavene som krever svar. Skriv gjerne litt her og litt der på oppgaven, men husk å ha fokus på hvor i disposisjonen du er og hvor mye du faktisk skal skrive på hver del. For å få en riktig god oppgavebesvarelse krever det at du er en tålmodig skribent og bearbeider, bearbeider og bearbeider teksten din.

– Referansene: På en hjemmeeksamen må du vise at du behersker pensum, at du kan velge ut det som er relevant for din besvarelse. Men pass på at du ikke bruker for mange direkte sitater. Det beviser bare at du kan klippe og lime, og det imponerer ingen. Bruk et og annet sitat hvis det er relevant og hvis du klarer å belyse hvorfor du har brukt det. Når du bruker pensumlitteratur bør du vanligvis referere den med dine egne ord. Les teksten grundig, lukk boka og skriv. Det er nå du får igjen for om du har vært god på å skrive korte referater fra pensumlitteratur og forelesninger tidligere i semesteret! Pass på at innholdet ditt blir korrekt, og at du ikke bare forandrer noen få ord i originalteksten. Det er plagiat og dermed ikke tiltatt.

Når du gjør valg, velger én kilde fremfor en annen, begrunn gjerne hvorfor. Da viser du at du kjenner til annen litteratur på området, men at du har gjort et bevisst valg i din oppgaveløsing. Det er bedre å gå i dybden på noe, drøfte noen forhold grundig, enn å bare nevne og ramse opp teorier/fagstoff.

– Still hele tiden spørsmål til din egen tekst. Er dette relevant for besvarelsen? Er det dette du egentlig skriver om? Hvis ikke, kutt det ut! Fokuser, prioriter og begrens. Se etter den røde tråden i oppgaven. Har du svart på det du i innledningen sa du skulle gjøre? Ikke glem å ha en avslutning hvor du bekrefter at du har gjort det du sa du skulle gjøre.

– Språket: Et akademisk språk har: En oversiktlig struktur, en logisk sammenheng, god argumentasjon, bruk av relevant teori og en underbygging av påstander. Kutt ut upresise ord som mange, god, mye, stor, veldig viktig, farlig, fint også videre. Si heller hvor mange, hvor stor, hvorfor viktig også videre. Du skal heller ikke synse, komme med påstander du ikke begrunner, prate eller bruke muntlige ord og uttrykk.

Hvert avsnitt har sitt tema. Hvis du skriver om alt for mye i ett avsnitt, del det opp, eventuelt flytt deler til et annet sted i teksten hvor du skriver om det samme.

Ikke glem den røde tråden, sammenhengen i innholdet, som gjør en tekst lett å følge. Din jobb er å lede leseren gjennom teksten.

Bind sammen teksten ved å bruke bindeord. Ordene skaper en bro mellom det leseren har lest og det leseren skal lese. Dette kan være ord som derfor, dessuten, likevel, på den ene siden, på den andre siden, imidlertid, selv om, i noen tilfeller, i det neste avsnittet, først skal jeg, som vi så ovenfor, sist men ikke minst, samtidig…. Lista av bindeord er utømmelig. Samle gjerne ord i løpet av studiet, så kan du lett variere språket ditt.

– Les det du skriver høyt for deg selv! Forstår du ikke hva du selv skriver? Da vil ikke andre gjøre det heller. Får du ikke puste, sett punktum. Er det ord du ikke forstår, finn ut av det eller bytt dem ut. Ikke bruk de samme ordene om igjen og om igjen. Bruk en synonymordliste, eller se på din egen liste over ord du har samlet deg til dette bruket. Igjen, hvis det du skriver ikke svarer på oppgaven, ta det bort.

– Sett av litt tid til å gå gjennom teksten til slutt. Se at alt det formelle er i orden, at referansene er korrekte, både i teksten og i litteraturlista. Sjekk for slurvefeil, les korrektur. Det er ikke nødvendig å irritere leseren med ting du lett kan rette opp!


 

Skoleeksamen

Les gjerne punktene om hjemmeeksamen. Mye av det samme gjelder nemlig også for deg som har skoleeksamen, men her forventes det selvfølgelig ikke at du skal referere på samme måte som på en hjemmeeksamen, når du har kildene foran deg og andre formelle krav gjelder. 

I tillegg bør du gjøre som følger:
– Marker dokumentet ditt med informasjonen du blir bedt om. Dette er som regel kandidatnummer, fagkode, dato og sidetall.
– Husk å lagre dokumentet jevnlig underveis i eksamen. 
– De fleste tar nå eksamen digitalt og skriver på PC, men om du skal skrive for hånd, husk skrivesaker! Ta med minst to penner i tilfelle den ene skulle streike eller gå tom.
– Det er sjelden lurt å bruke tid på å kladde. Bruk heller et nytt ark for hver oppgavedel. Da kan du føye til mer hvis du kommer på noe senere.
– Se på alle arkene og sammenlign med disposisjonen din. Pass på at du har fått med deg alt og at du svarer på alt. Strek ut linjer, eller kast sider du allikevel ikke ønsker å ha med.
– Sjekk at du har formulert en innledning og en avslutning som står til det du har skrevet.
– Organiser arkene i riktig rekkefølge og nummerer dem til slutt.
– Husk å ta små pauser. Gå ut og trekk frisk luft, og innimellom, ta en strekk i stolen! 


 

Muntlig eksamen

Den muntlige varianten av eksamen kan virke ekstra skremmende for noen, men med gode forberedelser og en dose gode råd som du kan ta med deg inn i eksamenslokalet blir det hele fort litt mindre skummelt:

– Øv på mulige problemstillinger og spørsmål på forhånd. Se på tidligere oppgaver og tenk over hva du kan bli spurt om.
– Jobb gjerne sammen med andre studenter i en kollokviegruppe. Da kan dere ha «prøvemuntlig».
– Ikke glem å spise og sove døgnet før eksamen!
– Inne til eksamen: Noter gjerne stikkord hvis spørsmålene blir lange og kompliserte. Det kan være lettere å svare og holde tråden ut fra stikkord. Spør hvis du er usikker på hva de lurer på eller hvis du mister tråden.
– Pauser er ikke farlige: Pust med magen, drikk vann, tenk deg om, og fortsett.
– Sist, men ikke minst: Husk at sensor vanligvis er ute etter å få det beste ut av deg!

Da gjenstår det bare å ønske lykke til!

(Kilde: Ingunn Nilsen, koordinator i Studieverkstedet ved HiOA)