(StudentTorget.no):

Alle studenter ønsker naturligvis en A på eksamen. Da er det en stor fordel å vite hvordan sensur fungerer og hva sensorene legger vekt på når de retter eksamensoppgavene.

I følge Universitets- og høgskolerådet, skal utdanningsinstitusjonene sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivået ved de ulike studiestedene.

Ingen offisielle regler for sensur

Utdanningsinstitusjonene har stor frihet til å utforme sine egne regelverk og praksiser for sensur. I praksis betyr dette at du som student vil oppleve mange ulike eksamens- og vurderingsformer.

Det finnes likevel noen generelle, veiledende retningslinjer for sensur, utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet:


• Det bør utarbeides en sensorveiledning for eksamen.
• Samme kvalifikasjoner for å undervise og være sensor i et fag burde gjelde.
• Eksterne sensorer kan ikke være ansatt ved eller tilknyttet institusjonen de gjør sensur ved.
• Ved uenighet om karakterer mellom intern og ekstern sensor, burde ekstern sensors mening gjelde.
• Hvis eksamen rettes av kun én sensor, og det er tvil om hvilken karakter som skal settes, burde oppgaven diskuteres med en ekstern sensor.
• Det burde være to sensorer på muntlig eksamen og andre eksamener som ikke kan etterprøves.
• Det burde være to sensorer på alt bachelorarbeid og en av sensorene burde være ekstern.
• For andre eksamener burde ekstern sensor benyttes i tillegg til intern sensor, på minst 1/3 av emnene.

(Kilde: Universitets- og høgskolerådet)

Hva er egentlig en sensorveiledning?

I følge Universitets- og høgskolerådet, burde det utarbeides en sensorveiledning for alle eksamener. Det finnes derimot ingen klar definisjon av hva en sensorveiledning egentlig er eller hva den faktisk skal inneholde.

Det er likevel flere ting som kjennetegner en god sensorveiledning. Sensorveiledningen bør være tilpasset emnet og eksamensformen den er laget for. Den burde inneholde informasjon om hva som er relevant pensum, hva som burde være inkludert og drøftet i de ulike oppgavedelene, og hva som kan trekke ned og opp. Det burde komme tydelig frem hva som skal til for å få en god eller dårlig karakter på eksamen, for både studentene og sensoren(e).

Mange steder har sensorene også en karakterbeskrivelse, en beskrivelse av de ulike karakterene og hva de betyr, som kan brukes sammen med sensorveiledningen. Karakterbeskrivelser hjelper sensorer på tvers av ulike emner å gi rettferdige karakterer og til å definere de ulike karakterene på samme måte.

Blind klagesensur

Etter at du har fått karakteren på eksamen kan du be om begrunnelse. Dette må skje innen én uke etter eksamen. Det er sensor som skriver begrunnelsen. Også hva en begrunnelse skal inneholde eller hvor lang den skal være er ikke alltid klart definert. Det blir da opp til sensor å bestemme hvordan den skal se ut og hva den skal inneholde.

Hvis du er misfornøyd med karakteren du har fått på eksamen, kan du klage på karakteren og få en ny vurdering av oppgaven din. Det er vanlig med blind klagesensur, dvs. at den nye sensoren ikke kan se hvilken karakter oppgaven opprinnelig fikk. Studenter som klager på en karakter og som får en ny karakter som avviker med mer enn to karakterer fra den første karakteren som ble satt, har rett på en tredje vurdering.

En rapport fra NOKUT fra 2017 viser at det ikke skjer ofte at karakteren endrer seg drastisk ved klagesensur, men at dette har blitt mer vanlig med blind klagesensur. Det er også vanligere at karakteren endrer seg mye i eksamensoppgaver der studentene blir bedt om å drøfte, enn der det er en klar fasit på oppgavene (NOKUT 2017). Dette viser viktigheten av godt utformede sensorveiledninger og karakterbeskrivelser, slik at sensorene er enige om hva de ulike karakterene faktisk betyr.

Drøfting og selvstendighet

Det kan være vanskelig å vite hva sensorene faktisk legger vekt på når de skal rette en eksamensoppgave. Vi har spurt en sensor om hva hun legger vekt på når hun skal rette skriftlige eksamensoppgaver.

Anne Krogstad er professor i sosiologi, ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, ved Universitetet i Oslo. Krogstad har vært sensor hele 80 ganger, for ulike emner i medievitenskap, sosialantropologi og sosiologi, på bachelor-, master- og doktorgradsnivå.

Det Krogstad legger mest vekt på når hun retter skriftlige eksamensoppgaver er at studentene viser stor grad av selvstendighet og drøfter problemstillingene i oppgaven.

Hva skal til for at du gir en oppgave en A?
– Bred kunnskap om det som det spørres etter i oppgaven, samt drøfting og selvstendighet, forteller Krogstad.

Mangel på kunnskap er hovedgrunnen til at Krogstad gir en oppgave stryk. Hun advarer også studentene mot å være for personlige eller å synse.

Krogstad sitt beste tips for å lykkes på eksamen er å lære seg å drøfte ordentlig og å kunne gi selvstendige refleksjoner over teoriene og problemstillingene som er relevante for oppgaven.

– Lær deg å drøfte og reflektere selvstendig.