(StudentTorget.no):

Lurer du på hva sensorene egentlig ser etter når de retter eksamen, og hvordan det er å være sensor? Vi har snakket med tre sensorer ved Universitetet i Stavanger (UiS), som gir deg som er student og skal ha eksamen sine beste tips, og forteller hvilke feil som ofte går igjen.

– Jeg har ganske lang erfaring som sensor, for jeg begynte å jobbe i universitets- og høyskolesektoren allerede på 1990-tallet. Siden da har jeg vel kanskje sensurert 3-4 eksamener i året, og hvis vi tar med bachelor- og masteroppgaver, blir det enda flere, sier Svein Tuastad, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Tuastad har sensurert det meste innenfor samfunnsvitenskap, alt fra statsvitenskapelige emner, ledelse- og organisasjon og sosiologi, til sosialpolitikk og politisk filosofi.

– Det beste med å være sensor er at man gjør en viktig jobb. Jeg har bevart respekten for at dette er alvor for studentene. For oss som ofte er sensorer på egne og andres emner, og som får så mange oppgaver samtidig, hvor hver enkelt besvarelse ikke betyr noe personlig, kan det være lett å glemme hvor viktig det er for den enkelte student. Det er jeg veldig bevisst på. Studentene har krav på skikkelig arbeid fra oss som sensurerer. Jeg husker selv hvor stressende det kunne være, både det å skulle ha eksamen og å få karakter, sier han.

 

Viktig å svare på det som spørres om

Det mest utfordrende med å være sensor mener Tuastad er at sensurarbeidet er tidkrevende og ofte ensformig, særlig hvis det er store bunker med besvarelser å sensurere.

– Utfordringen er å være konsentrert hele tiden, men jeg har alltid rutiner der jeg går ekstra runde med besvarelser jeg er usikker på.

Hvilke feil ser du ofte at går igjen hos studentene?
– Det viktigste er at man ikke svarer på det som det er spurt etter. Noen studenter kan gå for langt i å være personlige, eller komme med kraftige politiske eller moralistiske påstander, som ikke har så mye med saken å gjøre. Man skal være faglig og nøytral, det gjelder både student og sensor. Dersom man for eksempel skal ha et arbeid i menneskeyrkene, bør man ha et menneskesyn som er tuftet på respekt – og ikke så og si stå fram med det motsatte, sier Tuastad.

– Dessuten kan ofte besvarelser være uklare, men det henger ofte sammen med at man ikke har helt klart for seg hva som er svaret. Jeg prøver, håper jeg, å lese velvillig, men ting som er veldig uklart, er slitsom lesing.

Hvilke tips har du til studenter som skal ha eksamen? 
– Lag deg en oversikt over det som har vært hovedtemaene på emnet. Skaff deg deretter kunnskap om det aller viktigste i hvert tema, sier Tuastad.

Det samme gjelder når du leser: Ikke drukn i detaljer. Ofte er pensumlitteratur veldig sammenpresset, og det er ikke meningen at man skal kunne gjenfortelle hver minste detalj. Det er alltid en nøkkel: Å skille ut det viktigste og få tak på det, så kan man gå dypere inn i det gradvis.

Se for eksempel om foreleser har laget utfyllende skriftlige presentasjoner. De kan være en god måte å få inntrykk av hovedelementene.

– Til slutt vil jeg si: Ikke bli kjempelei deg hvis det ikke går så godt. Det hender jo man er uheldig, og det kan faktisk også hende at eksamensspørsmål eller sensorer ikke er helt rimelige, selv om det er unntaket.

– Når jeg har vært så lenge i bransjen, har det faktisk hendt at jeg har hatt lyst til å kontakte studenter for å si at jeg var veldig uenig i noe ekstern sensor trumfet gjennom, men det er helt klart unntaket. Det vanlige er at jeg sensurerer med noen der vi fort blir enige om bedømmelsene. Dessuten har studentene nå veldig gode muligheter til å klage og få begrunnelser.

– På den andre siden: Bli kjempeglad hvis du gjør det godt. Da fortjener du å gå rundt og bare være fornøyd en hel dag, eller kanskje en hel uke!

 

Lærer mye av å være sensor

Lars Helle er førstelektor ved institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger. Han har vært intern sensor siden han begynte ved UiS i 1996, i fag innenfor pedagogikk og elevkunnskap. Det beste med å være sensor, mener Helle er at du får en formening av hva studentene har lært.

– Det gir meg en formening om hvor kursen bør legges neste gang jeg har emnet. Med andre ord blir det et korrektiv til egen undervisning. Du lærer av det. 

Den største utfordringen han møter som sensor, er å klare å møte besvarelsene med et «tomt hode».

– Du har gjerne en formening om hvordan oppgaven skal løses, men det finnes svært gode besvarelser som har valgt en helt annerledes innfallsvinkel, og da gjelder det å frigjøre seg fra sine egne forestillinger om kvalitet, sier Helle.

– Dette henger også sammen med neste punkt. I enkelte besvarelser er kanskje det språklige «så som så», da er det en utfordring å se forbi det som irriterer deg, for å få tak i budskapet. Selvsagt er det også utfordringer i selve karaktersettingen, er det en B eller C, men det er vel noe som går igjen hos alle sensorer.

 

Vis forståelse og selvstendighet

–  Å gi generelle eksamenstips er vanskelig, for ikke å si umulig, siden alt handler om fagets-, eksamensformens-, og eksamensoppgavens egenart, sier Helle. Han har allikevel noen tips til deg som skal ha eksamen snart.

Helle forteller at det i hovedsak er tre feil som ofte går igjen hos studentene på eksamen:

  • At de blir for detaljorientert og reproduserende. De refererer det pensum sier, uten å forklare det med egne ord, altså vise forståelse med selvstendige tanker og gode eksempler. Ofte kan de være mer opptatt av årstallet noe skjedde, enn hva det dypest sett innebærer. 
  • At de glemmer oppgavetekst. De er så opptatt av å vise hvor mye de kan at de glemmer hva oppgaveteksten ber dem gjøre. 
  • At de blir for påståelige, og glemmer å ta akademiske forbehold. Det er forskjell på å si «Dewey mener...»   og «Slik jeg forstår Dewey…».

 

Hvilke tips har du til studenter som skal ha eksamen?
– Som tidligere nevnt handler det om fag, eksamensform og oppgavetekst. Eksempelvis er det store forskjeller mellom hjemmeeksamener, muntlige eksamener og skoleeksamen.

To ting er, i følge Helle, svært viktig, uavhengig av eksamensform: 

  1. Les oppgaveteksten nøye. Hva er det den ber deg gjøre? Bruk den, og vis konsekvent hva resonnementene dine tilfører oppgavetekst. Konkluder i den, for eksempel: «Oppgaveteksten ber meg … dette har jeg gjort gjennom …»

  2. Konsentrer deg om de overordnede prinsippene – ikke detaljene. Husker du detaljer er det et greit krydder, men det er det overordnede som er sentralt. De grunnleggende begrepene og den konsekvens de har i virkelighetens verden, og hvilken relevans de har for oppgavetekstens utfordringer. 

 

Unngå slurvefeil

Magne Sydnes er prodekan for utdanning ved TekNat, og professor i organisk kjemi ved Universitetet i Stavanger. Han har vært sensor siden 2010, i generell kjemi, analytisk kjemi og organisk kjemi. I tillegg har han vært sensor på mange bachelor- og masteroppgaver.

– Det er alltid kjekt å se hvor mye studentene har lært seg, men selvfølgelig er det mye kjekkere å sensurere gode besvarelser, sier Sydnes.

– Den største utfordringen er å sensurerer de fem til seks første besvarelsene. Det er da en gjøre mange av de vurderingene som legger listen for hvor my trekk en type feil gir for gitte oppgaver. 

Hvilke feil ser du ofte at går igjen hos studentene?
– Dessverre ser jeg for ofte at slurvefeil går igjen. I de tilfellene er det åpenbart at studenten forstår stoffet, men for eksempel får feil utregningssvar på grunn av tastefeil på kalkulatoren eller setter feil tall inn i utregningen, forteller Sydnes.

– Blant de eksamener jeg har sensurert gjelder dette analytisk kjemi, der det blir en del beregninger. Studentene får noe trekk for feil svar, men får kredit for at de har forstått oppgaven.

Hvilke tips har du til studenter som skal ha eksamen?
– Det jeg alltid sier til mine egne studenter, er at de må dobbeltsjekke utregningene sine, sier han.

– Ellers er det alltid lurt å se på gamle oppgavesett. Det er stor sannsynlighet for at stilen på oppgavene som gis er relativt lik fra gang til gang (spesielt dersom det er samme foreleser som har kurset), men at de konkrete spørsmålene selvfølgelig er forskjellige.