(StudentTorget.no):
Med denne overskriften har vi i hvert fall fanget oppmerksomheten din. Vi kan vel allerede her rive plasteret av såret og si det som det er: for 1/7 av de som leser denne artikkelen vil nok muntlig eksamen føles ganske tøft, kanskje til og med skummelt, uansett hvor mange ganger man leser den. (Så ikke bruk denne artikkelen som et substitutt for pensum!) Men, har du lest pensum og føler deg relativt klar for å møte de beryktede sensorene, da kan kanskje denne artikkelen gjøre muntlig eksamen til en litt mer behagelig affære.
Der du andre steder får tips til hvordan du skal ta et massivt skippertak på tampen, vil vi i denne artikkelen oppfordre deg til å lese jevnt og trutt, om ikke hele semesteret, så i hvert fall den siste måneden. Hvis du llikevel skulle være av typen som liker å leve litt på kanten, har vi en hel del informasjon om hvordan du tar et realt skippertak også. Du er hjertelig velkommen til å fråtse i eksamenskategorien vår.
Men over til poenget: her får du både råd og tips, og noen gode ord som kommer til å gjøre deg litt lettere til sinns.
Ikke hør på hva mora di sier
(med mindre mora di sier at det kommer til å gå bra). Du har sikkert hørt skrekkeksempler om elever som måtte fortelle hva den ene forfatteren skrev på den ene siden i det ene avsnittet og mistet A-en sin på grunn av det. Her er greia: studentene som tok denne eksamenen i fjor lever og ånder for skadefryd. De fryder seg over å se deg svette idet de nevner ordet muntlig. Poenget er: muntlig eksamen trenger ikke nødvendigvis å være skummelt. Mange har gode opplevelser med det, de bare gidder ikke å snakke om det.
Uansett hvor mye eller lite du kan, gå inn i rommet med struttende selvtillit
Sensorer lukter frykt på lang vei, så ingenting godt kommer ut av å subbe inn og mumle et hei, annet enn at du muligens får litt medfølelse fra den middelaldrende sensoren som skal bli besteforelder i løpet av dagen. Og de er det minimalt av, så gå heller inn med rett rygg og hevet hode. Hils på sensorene med et fast håndtrykk, smil og vis at du har noe i det rommet å gjøre.
Ikke bli satt ut av at de IKKE smiler
Sensorer skal helst ikke smile. I hvert fall har ikke jeg vært borti noen smilende sensorer enda, men kanskje du er heldig. Og da, min venn, kan du prise deg lykkelig. (Med mindre de har sånne lure smil, de kan du aldri stole på). Uansett: sensorer smiler som regel ikke. Faktisk prøver de så godt de kan å IKKE smile. Det beste du kan gjøre da er å smile. Smil og vær hyggelig, og vit at også sensorer har hjerter som dunker under den striglede utsiden. Og de menneskelige hjernene våre reagerer positivt på smil – også de umenneskelige sensorene sine.
Det er lov å stille spørsmål
Hvis noe er uklart er det ingen skam å spørre. Tvert imot; er noe uklart er det bedre å be sensor utdype enn å svare på noe helt annet. Og husk at et nytt spørsmål egentlig bare er et startskudd for et nytt resonnement, og er sensors måte å styre deg inn mot pensum på. Et spørsmål betyr dermed at det er din tur til å briljere med enda mer kunnskap. Svar på spørsmålet så godt du kan, og vri deretter kursen mot et tema du kan noe om. Dra linjer, og ha alltid et reserve-tema i bakhånd, sånn i tilfelle du får jernteppe. All (relevant) kunnskap er bedre enn stillhet.
Hold tråden – det er det som vipper
Dette er kanskje det vanskeligste å gjennomføre, og er det som gjør muntlig eksamen til en til tider krevende affære. Du skal jo helst prestere ditt beste på denne lille halvtimen du har til rådighet, og noen ganger sitter ordene langt inne i hjernens støvete loft. Men hvis du kan det du skal snakke om, er det egentlig bare tre ting å gjøre: holde tunga rett i munnen, svare på problemstillingen og forsøke å få med så mye relevant kunnskap som mulig. Vis sensoren at dette her, det kan du. Dessuten kan du ofte mer enn du tror. Det er merkelig hva man plutselig husker når man må.
For de fleste går halvtimen innmari fort
Du sitter sikkert og regner ut hvor mye tid som kommer til å gå med til snakking der inne. Ti minutters evaluering. To minutters vanndrikking. To minutters nøling, to minutters tenking og ett minutt går med til innpust og utpust. Da har vi tretten minutter igjen til rent snakk. Sånn, da har vi gjort det for deg, og både du og jeg vet at det ikke har noe å si hvor mye du regner på det. Saken er at tiden kommer til å gå med til snakking enten du er klar eller ikke. Men det som også er et (diskuterbart) faktum er at det kommer til å gå sykt fort. Kanskje blir det den raskeste, men mest produktive, halvtimen denne måneden. Eventuelt semesteret.
Vann. Vann. Vann.
Om ikke for å rense stemmebåndet, så for å ta en slurk når du trenger en tenkepause. Spis samme dag, helst en time før, av en eller annen grunn glemmer folk å spise når de er stresset. Når vi først er i gang: kle deg i noe du ikke trenger å dra i annethvert minutt for å hindre det i å krype i motsatt retning av tyngdekraften. Da har vi vel dekket det meste.
Ta et valg – skal du snakke med noen eller ikke?
Det er alltid noen som vil møtes like før og diskutere strategier. Det fungerer sikkert for noen, men er du av typen som blir stresset av sånt, ikke nøl med å takke nei. Sett eksamen før følelser. Med visse unntak, selvsagt. Eksamen er ikke det viktigste i verden, liksom. Noen ganger kan mer informasjon bare lage kluss i systemet, og er man følsom for sånt er det like greit å styre unna. Det kommer garantert til å sitte en gjeng et eller annet sted du vil snuble over på veien, enten de som er ferdige og chiller med Urge, eller de som venter på sin tur og er opptatte med å bite i stykker neglebåndene sine. Vær obs, og ta valg som ikke setter deg ut av spill.
Til slutt: det kommer ikke til å være så ille!
Tro det eller ei, det kommer en vakker tid der eksamen ikke lenger tar noen som helst plass i hjernen din. For enten går det bra, eller så går det over. Sannsynligheten er stor for at du har glemt hele eksamen allerede dagen etter, og det må jo bety at det ikke er en så dramatisk hendelse!
Da gjenstår det bare å ønske deg lykke til, og håpe at eksamen blir en lek.
