(StudentTorget.no):

Klokka har passert midnatt, og du sitter foran pc-en med din åttende kopp kaffe for dagen. Blandede følelser av kaos, tidspress og dårlig samvittighet flyter fritt. Hva skjedde egentlig med den enkle hjemmeeksamenen?

Tobias Wattne har veiledet studenter med oppgaveskriving og studieteknikk. Han er stor tilhenger av denne eksamensformen, og mener den kan bidra som tilskudd i læreprosessen.

- Hvis man er faglig sterk på forhånd gir det en genuin mulighet til å jakte de virkelig gode karakterene. Er man godt foreberedt kan man virkelig vise hva man er god for, og få en dypere forståelse av faget enn på en skoleeksamen. En annen mulighet er å få tips og råd fra andre, altså får man en tilleggslæring, på mange måter som i arbeidslivet.

 

Lettere å jukse?

- På en hjemmeeksamen er man kun et tastetrykk unna all informasjon i hele verden, og dermed blir muligheten til å knytte teori og praksis veldig stor.

For der en skoleeksamen varer fra 3-6 timer, kan en hjemmeeksamen vare i opptil flere uker. Det fører til at sensor vil forvente mer av en hjemmeeksamen enn en skoleeksamen, og Wattne tror dette fører til at det særlig blir stilt krav til at man søker alternativ informasjon, og knytter dette opp mot teoriene man bruker. Studieveilederen mener at det på en side vil være å lure seg selv ved å jukse på eksamen, men at det på en annen side er fryktelig urettferdig om karakteren avgjør om man går videre i studiet. Han mener at gråsonene for hva som defineres som juks er mange.

- Juks har vært et utbredt problem ved hjemmeeksamener. Men med elektronisk innlevering, og egne programmer som sjekker oppgaven for blant annet «copy & paste»-innhold, har mulighetene for omfattende juks blitt redusert.  Fortsatt er gråsonene mange, når går for eksempel gode råd og tips fra erfarne studenter over til å bli juks?


 

Dette krever hjemmeeksamen

✔ 
At du strukturerer, prioriterer og disponerer tiden og oppgaven din riktig vil være de største utfordringene.


✔ 
Husk at det foreligger en verden av muligheter og innfallsvinkler, og man må hurtig bestemme seg for et oppgavedesign og en fremdriftsplan. Det krever sitt å måtte jobbe målrettet og strukturert over noen dager. Og noen jobber rett og slett for mye, andre åpner ikke boken før de får utlevert oppgaven. Det går sjelden bra.


✔ 
Tanken bak hjemmeeksamen er at man i større grad skal kunne vise forståelse av teorien ved å finne og bruke informasjon fra virkeligheten og drøfte dette sammen med fagteorien.

 

Forberedelser er nøkkelen

For Wattne vil nøkkelen til toppkarakter på hjemmeeksamen ligge i forberedelser.

- Før hjemmeeksamen må du bruke all tid på å forberede deg både faglig, mentalt og i forhold til logistikk. Har du gjort dette vil mye være gjort. I tillegg til skrivingen må man sørge for pauser, frisk luft og søvn. Det kan høres banalt ut, men er avgjørende for karakteren.

Han mener at det mange gjør feil er å ikke ta denne eksamensformen like seriøst som en skoleeksamen.

- Man må på forhånd ha pugget og forstått pensum like bra som ved en skoleeksamen, og kun da kan du få full uttelling i mulighetene som ligger ved en hjemmeeksamen. Dessverre syndes det mye her.

Wattnes råd til å redusere hektiske nattetimer fylte av stress dagen før eksamensinnlevering er klokkeklart:

- Forberedelser, forberedelser og forberedelser. Da vil oppgaven nesten skrive seg selv, og du kan konsentrere deg om oppgaven og det faglige innholdet.

 

Tobias' tips til hjemmeeksamen

Tobias Wattne har mastergrad i markedskommunikasjon fra Handelshøyskolen BI og grunnfag i psykologi fra UiO. Har tidligere vært studieveileder, og jobber i dag i Human Resources-avdelingen i Felleskjøpet Agri, hvor han blant annet jobber med karriere og rekruttering. 


✔ Hvis det er en hjemmeeksamen i grupper: Gruppen må være godt avstemt på forhånd i forhold til ambisjoner. Avtal hvor dere skal sikte karaktermessig, når og hvordan dere skal jobbe. Sett tidsfrister og fordel ansvar og basisoppgaver på forhånd. Det er dumt å bruke tid på dette når klokken går!

✔ Som en del av forberedelsene må man vite hvor man skal jobbe, og ha all annen logistikk i orden før oppgaven leveres ut.

✔ Ofte vet man omtrentlig hva problemstillingen kommer til å bli. Identifiser nettsider med relevant informasjon og ressurspersoner man kan spørre. Vær godt orientert både i fagbøker og andre akademiske forum du kan hente informasjon.

✔ Mye kan skrives på forhånd! Mange tenker ikke over dette. Du vet at oppgaven kommer til å ha et vist oppsett, referanseliste mm. Det er bedre å skrive ned mye på forhånd og evt fjerne. Her kan man utmerket godt spare flere timer!

✔ Sørg for at alt det tekniske fungerer, tenk på back-up plan om noe skulle skjære seg.

✔ Ingen sensor greier å være helt objektiv. De har sine meninger, preferanser og hjertebarn. Ofte er det en fagansvarlig eller foreleser på skolen som vil være førstesensor. Gjør man research her vil man kunne spisse oppgaven sin i forhold til denne sensoren.

✔ Hør med studentkullet over deg hva som fungerer, og forsøk å få tak i tidligere oppgaver som har fått god karakter. Da ser man ofte hva som skal til.