Til tross for at arbeidslivet jakter etter arbeidstakere med realfagskompetanse, er ikke alltid en mastergrad innenfor realfag lønnsomt for de som tenker penger.

Fagutdannede tar fagbrev med lønn og går rett ut i jobb før de er fylt 20 år. I tillegg, tjener de mer enn de med mastergrad gjennom hele livet. 

Livsløpsinntekt er den samlede inntekten gjennom yrkeskarrieren. Teknisk Ukeblad skriver at ansatte med teknisk fagskole (håndverks - og tekniske fag) har en livsløpsinntekt på 13,17 millioner kroner.

Det er den 12. høyeste livsløpsinntekten av de 50 utdanningsgruppene som SSB har statistikk for.

Videregående skole = 13,42 millioner

En person med bachelor- eller mastergrad innenfor realfag kan forvente en livsløpsinntekt på 12,76 millioner. En arbeidstaker med videregående skole (kjemiske fag) som høyeste utdanning kan forvente en livsløpsinntekt på 13,42 millioner. 

– Dette kan henge sammen med sektorsammensetning. I industrien har de med hovedfag klart høyere livsinntekt enn høyskoleingeniørene og folk med teknisk fagskole. Der ser det ut til at de med hovedfag er overrepresentert i offentlig sektor, der inntektene er lavere.

– En del er kanskje lærere, sier Lars Johannessen Kirkebøen, forsker i SSB, til Teknisk Ukeblad.

Kun videregående utdannelse kan gi høyere livslønn, men dette gjelder kun for de med studieretningene innenfor tekniske fag og naturfag.

Medisin og ingeniør tjener mest

Yrkene som topper listen er ikke overraskende leger, forskere innenfor helsefag, siviløkonomer og ingeniører. 

– Livsløpsinntekten er høy for sivilingeniører, leger, økonomer og andre typiske profesjoner. Samtidig er den svært lav for førskolelærere og sykepleiere, sier Kirkebøen til Teknisk Ukeblad.