Forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) undersøkte nylig hvordan karakterene påvirker lønnsveksten gjennom hele karrieren.

Konklusjonen var at de som er i toppen av karakterfordelingen også får den høyeste timelønnen i arbeidsmarkedet. Lønnsforskjellen sammenlignet med personene som befinner seg nederst i karakterfordelingen er på ca. 15 prosent.

I forskningsartikkelen «Best på skolen. Best på jobben?» skriver ISF-forskerne Erling Barth og Pål Schøne at det er to ting som er slående med resultatene:

– For det første at forskjellene mellom midten og de med topp og bunnkarakterer ikke blir borte over tid. Det signalet karakterene gir blir ikke svakere ettersom folk får mer yrkeserfaring. Det betyr at utdanningssystemet sorterer folk etter samme kriterier som arbeidsmarkedet bruker.

– For det andre er lønnsforskjellene mellom personer i samme kull snarere økende enn synkende. Det betyr at de egenskapene som premieres i utdanningssystemet også er egenskaper som gir høyere lønnsvekst gjennom karrieren.

Dette vil si at personer som er dyktige på skolen også ofte er dyktige i arbeidslivet. Dette medfører at arbeidsgiverne sannsynligvis premierer kompetansen og arbeidet med høyere lønn.

Sånn sett kan man si at de gode karakterene er et symptom på dyktighet, som senere vil vise seg i form at høy lønn. Det er altså ikke karakterene i seg selv som avgjør lønnsnivået, men heller at personer som oppnår høye karakterer ofte også premieres for en tilsvarende innsats i arbeidslivet.

I undersøkelsen har forskerne sett på karakterer og lønnsvekst hos siviløkonomer, samfunnsøkonomer, sivilingeniører og jurister.

Det er blant siviløkonomene de finner den største avkastningen av å være en toppstudent. Det er også relativt høy avkastning av å være en toppstudent blant juristene, men forskjellen mellom de beste og nest beste er noe lavere blant disse.

Det er blant sivilingeniørene de finner minst lønnsmessig forskjell mellom kandidater med ulikt karakternivå. Her har toppstudentene har i underkant av 10 prosent høyere lønn enn de svakeste.

En av årsakene til dette kan være at det er høye opptakskrav på de fleste ingeniørlinjene på NTNU. Men samtidig gjelder det samme for Norges Handelshøyskole (NHH), hvor det er store forskjeller mellom karakterer og lønn.

En annen hypotese kan være hvilken sektor de velger å jobbe i. En større andel av sivilingeniørene, i hvert fall sammenlignet med siviløkonomene, arbeider i offentlig sektor hvor det er lavere avkastning av utdanning og karakterer.

Andre hypoteser er at de egenskapene som premieres på skolen ikke gir like stor avkastning i arbeidsmarkedet, ifølge forskerne.