(StudentTorget.no):

To nye vitenskapelige rapporter fra USA viser at den tradisjonelle forelesningen med fagstoff presentert gjennom monolog er lite hensiktsmessig.

Forskningsartiklene som er publisert i Science 2.0 og Journal of Science Education and Technology viser at under ti prosent av studentene husket stoffet 15 minutter etter endt forelesning.

-  Dette er mildt sagt resultater elevene ved norske skoler kan kjenne seg igjen i. Variasjon i opplæringen og bruken av ulike undervisningsmetoder har vist seg å være mer velfungerende. Elever har ulike behov, for noen kan kanskje en tradisjonell monologform være det riktige, men for de fleste vil tilpasset opplæring til hver enkelt elev være langt mer motiverende. Jeg tror ingen elever i dag ønsker seg en undervisning som bare består av monolog, sier leder Andreas Borud i Elevorganisasjonen til Aftenposten.no

 

- Monologforelesninger er passiviserende

Lege Jan Helge Halleraker har tidligere vært kritisk til de klassiske undervisningsformene ved norske skoler, og hevder at de unge mister motivasjon og læringspotensial. 

- Det er faktisk ikke fysisk mulig at hjerneaktiveringen kan ta inn fakta på fakta i en monologform. Bare gjennom å arbeide aktivt med stoffet over tid kan hjernen sørge for at stoffet fester seg, sier lege Jan Helge Halleraker til avisen.

Halleraker trekker fram Nobelprisvinner Carl Wiemans forskning i Canada. Wieman sier i sin forskning at læringsutbyttet kan økes ved å bruke teknikker som fordrer aktiv læring.

- En av hovedgrunnene til det dårlige læringsutbyttet er at monologforelesninger er passiviserende. De gir liten mulighet for tilbakemelding til studentene, og liten stimulans til å tenke selv, noe Wieman kaller for minds-on. Under slike forelesninger overbelastes korttidshukommelsen, studentene demotiveres, forblir passive, og hjerneaktiveringen som skal sørge for at stoffet fester seg, uteblir, sier Halleraker.

Legen stiller spørsmål ved at det ved norske utdanningsinstitusjoner er en obligatorisk del av forskerstillingene å undervise studenter, og hvorvidt det pedagogiske er tilstrekkelig.

- Man finner en holdning om at om man kan det faglige stoffet så er man automatisk kvalifisert til å forelese. Forelesningen har nemlig alle teaterets ingredienser i seg. Det er en skuespiller - foreleseren, en teatersal - auditoriet, et publikum - studentene, og ett manus - fagstoffet som skal gjennomgå, sier Halleraker til Aftenposten.

 

LES OGSÅ: Mydighetene skal luke ut farlige studenter

 

Klarer ikke skille vesentlig fra uvesentlig

Å lese 50 sider tungt fagstoff om et emne i læreboken før forelesning er ikke hensiktsmessig. Studentene blir kognitivt overlesset, og de klarer ikke å skille uvesentlig fra vesentlig stoff. Dessuten er bøkene ofte skrevet mer for å imponere faglige kolleger enn å bil forstått av elever, sier Halleraker.

Ved Høgskolen Stord/Haugesund har de sett til prestisjeuniversitetene Harvard og Standford, og deler ut studieguider, 6-8 siders sammendrag av forelesningsstoffet. Denne teknikken har gitt stor suksess, og strykprosenten gikk ned fra 41 prosent til 13 prosent.

- Læring skal være samarbeid, ikke monolog. Jeg er glad for disse forskningsresultatene. De bør tas til oppfølging av det norske utdanningssystemet, sier Borud til avisen.