(StudentTorget.no):

Det er mye som må planlegges når man skal skrive masteroppgave, og det kan være utfordrende å skulle skrive detaljerte planer for ett år fram i tid. Med en god prosjektplan får du struktur på den kommende tiden, og på de fleste masterprogrammer er det også et krav å sette opp en prosjektbeskrivelse for å kvalifisere til å i det hele tatt få skrive masteroppgave.

Ingar Takanobu Hauge (24) tar for tiden en master i teologi og misjon ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo. Før han gikk i gang med selve skrivingen, var han nødt til å lage en prosjektplan for å ha et par faste holdepunkter i løpet av mastertiden.

– Man skal kunne ta noen rolige dager mens man skriver masteroppgave, men samtidig er det lett å falle hen i latskapsfella hvis man ikke passer på. En god plan gir deg det sparket i baken man av og til trenger. Planlegger man godt på forhånd og sørger for å følge planen sånn noenlunde, kan det dessuten være en fin motivator. Man ser på planen og tenker «Hm, alt i alt så ligger jeg i rute», og dermed kan man slappe av med venner og i godt selskap med god samvittighet, forteller Hauge. 

 

MASTERSTUDENT: Ingar Takanobu Hauge tar en en master i teologi og misjon ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo. Han forteller at prosjektplanen har hjulpet han med oppgaven.

Teologistudenten har vårsemesteret, og 30 studiepoeng, på seg til å skrive masteroppgaven, og mener prosjektplanen har hjulpet ham å snevre inn oppgaven og sette ham i gang på et mer konkret plan.

– Jeg slapper alltid mer av dersom jeg har planlagt på forhånd, så å lage en arbeidsplan var ikke så altfor vanskelig. Den første tiden bruker man uansett på å få oversikt over materialet, så arbeidsplanen for de første månedene trenger ikke være annet enn «lese relevant litteratur» og «ta notater». 

– I sin klassiske bok Kunsten å skrive en akademisk oppgave, hovedoppgave og masteroppgave påpeker Umberto Eco at innsnevring og konkretisering er viktig for å lage en god problemstilling til masteroppgaven. Dette er i mine øyne det viktigste med en prosjektplan. Jo mer detaljert man er, jo lettere er det å få en så konkret oppgave som mulig. Men ikke heng deg opp i detaljer, vær tydelig og presis, råder Hauge.

 

– En plan gir større sjanse for å fullføre på tiden

Erling Berge er professor i eiendomsfag ved Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB), og underviser studenter i emnet «Planlegging av masteroppgaven». Han mener det er flere grunner til at man bør ha en struktur å følge.

 DETTE INNEHOLDER EN PROSJEKTPLAN: 

 

  • En spesifikasjon av hva det er man ønsker å studere og skrive om.
  • En viss oversikt over (vitenskapelig) litteratur som omhandler temaet, eller som klart har relevans for temaet.
  • En tydelig og konkret presisering av hvilket fenomen man ønsker å observere eller skaffe fram data om.
  • En gjennomgang av metoder som må brukes for å skaffe fram de dataene det er behov for, og en oversikt over hvordan de må behandles for eksempel i analyse for å kunne bidra til å svare på eller kaste lys over de fenomenene man ønsker å skrive om.
  • En drøfting av mulige etiske aspekter ved prosjektet, inklusiv forskingsetikk, dyrevern- og personvernlovgiving.
  • En tids- og kostnadsplan for gjennomføringen.

– Den viktigste grunnen er nok at man med en gjennomtenkt plan har god sjanse til å  bli ferdig når man har planlagt å bli ferdig. Uten struktur vil det erfaringsmessig gå mye tid til å studere andre ting en det man til slutt ender opp med å skrive om. Dersom man personlig har tid og økonomi til å vandre litt fram og tilbake i problemstillingen er det ikke nødvendigvis bortkastet tid rent intellektuelt, men dessverre er det nok ofte det også, forteller han.  

Det kan være vanskelig å vite hvor detaljert man trenger å være i en prosjektbeskrivelse, og ofte kan det virke umulig å skulle planlegge så langt fram i tid. Berge sier at det viktigste er at delene i prosjektbeskrivelsen henger sammen.

– Detaljeringsgraden må avpasses så alle temaene er dekket. Kritiske punkter som må være skikkelig gjennomtenkt er sammenhengen mellom problemstillingen og de metodene man tror er nødvendige for å kunne kaste lys over problemet. Metoden må tilpasses problemet, og dersom man ikke er spesifikk nok i presiseringen av problemet vil man lett erfare at man samler inn feil data i forhold til hva man «egentlig» var interessert i. 

 

LES OGSÅ: BRUK AV DATAINNSAMLINGSVERKTØY I MASTEROPPGAVEN 

 

Kan endres etter hvert 

Til tross for at man leverer inn en noenlunde sammenhengende prosjektplan, skjer dette så tidlig i studieløpet at mange ombestemmer seg i valg av tema for masteroppgaven. Er det greit å omstrukturere prosjektplanen hvis man ikke klarer å følge den, eller vil det kun være å lure seg selv til å utsette arbeidet?

– Det er fullt mulig å legge om planen,  og det er til en viss grad ganske vanlig. Ikke minst vil man etter hvert som man lærer mer om et fenomen finne det nødvendig å presisere og avgrense problemet man selv gransker. Men jo større omlegging og jo senere i prosjektarbeidet den kommer, jo større er problemene med å komme i mål, sier Berge.

Heller ikke teologistudent Hauge ser på det å endre prosjektplanen som en stor krise.

 


PROFESSOR: Erling Berge er professor i eiendomsfag ved Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). Han mener at den viktigste grunnen til å ha en prosjektplan er at man har sjanse til å bli ferdig når man har tenkt å bli ferdig. 

– Ikke fortvil, det skjer hvem som helst. Problemstillingen kan blant annet bli mer innsnevret underveis, uten at det i seg selv trenger å være negativt. Man lærer seg tross alt mer om stoffet jo mer man jobber med det, så da er det naturlig å ville forandre på enkelte detaljer i planen. Om planen ryker eller må endres, så improviserer man og gjør dette. Snakk gjerne med veileder eller faglærer om råd og vink dersom du er i tvil. Og dersom arbeidsplanen endres fordi du tenker å ta deg en pause, så husk å jobbe litt ekstra før eller etter pausen, råder han.

Hauge skulle selv gjerne ønske at problemstillingen hadde vært litt snevrere, og tror han kunne spart seg for et par blindveier, og fått lest mer effektivt, underveis. Han mener likevel at masteroppgaven tross alt må sees på som et forskningsarbeid hvor alle relevante spør må følges.

 

– Ikke følg planen for slavisk

Er det vits i å ha en prosjektplan? Hva om den bare ødelegger for flyten i arbeidet, fordi du følger planen til punkt og prikke og dermed unngår å plukke opp interessante spor på veien? Hauge mener det hele handler om å være realistisk.

– Dersom man har vært urealistisk i planleggingsfasen, kan det være man legger en felle for seg selv ved å følge den altfor slavisk. Kanskje burde du ha brukt mer tid på å tilegne deg stoff, eller kanskje har du satt av altfor liten tid til skriveprosessen? Her gjelder det å kjenne seg selv og sin egen arbeidsrytme, men også å være realistisk og fremtidsrettet. Denne balansen er ikke alltid like lett å få til.

Professor Berge har følgende tips til masterstudenter som synes det er vanskelig å skulle sette seg ned å planlegge et år i forveien.

– Vit mest mulig om fenomenet du ønsker å studere. Jo mer du kan på forhånd, jo bedre er du i stand til å lage en troverdig og gjennomførbar prosjektplan. Ta kontakt med veileder så tidlig som mulig, han eller hun kan både gi tips om forhåndsstudier og gi råd om konkret utforming av prosjektet, avslutter han.