(StudentTorget.no): 

Hele 46 % av samfunnsfag- og Humaniora-studentene oppfatter seg selv som lite attraktive for arbeidslivet. Dette kommer frem av en undersøkelse Norsk Studentorganisasjons har foretatt blant studenter ved de ulike studiene ved samfunnsfag og Humaniora i Norge. 
 
Målet med undersøkelsen har vært å se på studentenes oppfatning av egen attraktivitet og studentenes forhold til arbeidslivet. Undersøkelsen er gjennomført med 2206 respondenter og viser resultater fra UiO, UiB, NTNU, UiS, UiT, UiA og UiN.
 
- Det er sjokkerende at studenter har så lav selvtillit om sin egen kompetanse, det er behov for økt bevisstgjøring av studentenes kompetanse etter endt utdanning. Noe har tydeligvis sviktet her, sier Runa Næss Thomassen leder NSOs Faglig komité for Humaniora og Hilde Vik leder av NSOs Faglig komité for Samfunnsvitenskapelige fag.
 
 

Dårlig selvtillit 

 
I undersøkelsen konkluderes det med at altfor mange HumSam-studenter har dårlig selvtillit i forhold til deres attraktivitet på arbeidsmarkedet. En av de store utfordringene er at studentene opplever at potensielle arbeidsgivere ikke har kjennskap til deres kompetanse, og hva den kan brukes til. Roten til problemet virker allikevel å stikke dypere, nemlig at mange studenter ikke er bevisst sin helhetlige kompetanse, og dermed sin attraktivitet man tilegner seg gjennom studiene.
 
Studenter ved de eldre akademiske institusjonene mente i større grad at de hadde kompetanse på tradisjonell teoretisk kunnskap, mens studenter ved de nyere universitetene mente tydelig at de hadde mer kunnskap når det gjaldt praktiske ferdigheter.
 
Studenter som opplevde seg selv som attraktive for arbeidslivet rapporterte flere ferdigheter enn studentene som var usikre eller ikke opplevde seg som attraktive for arbeidslivet.
 
Oppfatning av egen kompetanse som inkluderer flere ikke-faglige ferdigheter, påvirker oppfatningen studentene har om potensielle arbeidsgiveres kjennskap til egen kompetanse i positiv retning.
 
- I debatten om det utdannes for mange samfunnsvitere og humanister er det viktig at studenter er bevisste hva de kan, i stedet for å bli publikum til en debatt som omhandler deres fremtid, sier Næss Thomassen og Vik.
 
 

Foreslår tiltak

 
I rapporten lister NSO selv opp tiltak som de mener vil bedre situasjonen:
 
  • Gjennom studieløpet bør fagansvarlige, professorer og andre forelesere sammen sette fokus på hvilke ferdigheter studentene skal og kan tilegne seg både gjennom det enkelte fag og gjennom hele utdanningsløpet. For å styrke fokuset på dette, bør universitetsansatte samtidig opprette bedre samarbeid med studentdemokratiene ved utdanningsinstitusjonene.
  • Universitetsansatte bør styrke den faglig stoltheten til både studenter og forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap, gjerne gjennom allmenn formidling og økt kontakt med studentene.
  • Universitetene og studentenes tillitsvalgte bør tydeliggjøre viktigheten av engasjement utenfor pensum, særlig for nye studenter.
  • Universitetene og studenttillitsvalgte bør i langt større grad styrke ordninger og legge til rette for et tettere bånd mellom arbeidslivet og studentene, både på lavere og høyere grads utdanning.
  • Alumnus-nettverk bør opprettes og i større grad brukes av alle fagretninger, for motivasjon og for å vite hva deres kompetanse kan brukes til.

 

Forskjell i teori og praksis

 
I undersøkelsen er universitetene delt inn i to kategorier eller profiler ut fra hva respondentene krysset av når det gjaldt egne ferdigheter. 
 
Den ene profilen har et teoretisk preg, der ferdigheter som muntlig og skriftlig kommunikasjon, evne til analytisk tenkning og evne til å trekke ut og sortere informasjon fra en mengde kilder får mange avkrysninger. UiB og UiO faller inn under denne profilen.
 
Den andre profilen har et praktisk preg der ferdighetene god virksomhetsforståelse, evne til å samarbeide, evne til å knytte kontakter og å bygge relasjoner får flere avkrysninger enn hos institusjonene som faller inn under den akademiske profilen. UiA og UiS faller inn under denne profilen.
 
Studentene ved UiB og UiO opplever altså at de er dyktigere når det gjelder teoretiske ferdigheter i forhold til UiA og UiS. Studentene ved UiS- og UiA opplever på den annen side oftere at de er gode på praktiske ferdigheter. 
 
Studentene ved NTNU faller inn under begge kategoriene, da disse krysset av over gjennomsnittlig for både teoretiske og praktiske ferdigheter. NTNU-studentene var også de som flest ganger oppga at de hadde tilegnet seg ferdigheten å behandle tall og statistikk, med hele 13,1 % avkrysninger over gjennomsnittet. De har også positive utslag i evne til å samarbeide (5,2 % over gjennomsnittet) og arbeide produktivt i team (6,2 % over gjennomsnittet).