(StudentTorget.no):

Fulle dager på biblioteket og god evne til å følge nyhetsbildet, dette er noen av kravene som stilles for å lykkes ved eliteuniversiter i utlandet. Er dette standarder norske universiteter bør følge?

Det norske utdanningssystemet har fått hard medfart i høst. I september gikk professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), Bernt Hagtvedt, hardt ut mot norske universiteter og sammenlignet de med «pølsefabrikker». Hagtvedts
påstand var at det er for lett å ta høyere utdanning i Norge.

Berit Rokne er Prorektor ved Universitetet i Bergen (UiB), og kjenner seg ikke igjen i Hagtvedts beskrivelser av det norske utdanningssystemet som skandaløst. Vestlands-universitetet klatret nemlig hele 83 plasser opp i Times Higher Education (THE) sin rangering av verdens beste universiteter tidligere i år, og Rokne er derfor godt fornøyd med utviklingen.

- Jeg synes ikke universitetet i dag er en «pølsefabrikk». Det er mye god læring og refleksjon ved universitetene, insisterer prorektoren.

- Her ved UiB legger vi vekt på at læringen i stor grad skal omfatte både kritisk refleksjon og selvstendighet, sier Rokne.

LES OGSÅ: Nikolina studerer ved eliteuniversitetet UCL

 

Tøft på Harvard

At nivået ofte er høyere i utlandet er det få som betviler, og noe Henrik Apall (25) kan bekrefte. Han studerer nå til mastergrad ved Copenhagen Business School (CBS) i Danmark, som er kåret til den tredje beste handelshøyskolen i verden. Tidligere har han også vært intern ved Harvard, som også i år ble rangert som verdens beste universitet. 
 
- På Harvard måtte vi gjennom mye pensum på kort tid, gjerne 150-200 sider til hver forelesning. Forelesningene lignet foredrag og underviserne brukte tavlen i liten grad. Det var forventet at vi hadde lest alt som skulle leses på forhånd, slik at vi bare kunne følge det som ble sagt. Undervisningen var veldig annerledes enn det jeg tidligere var vant med, sier Apall som tok sin bachelorgrad ved BI.
Det ble også forventet at studentene fulgte godt med i nyhetsbildet og aviser. Relevante nyhetsartikler ble ofte brukt som eksempel i undervisningen.

- Man er i mye større grad nødt til å holde seg oppdatert på alt som skjer på nyhetsfronten for å kunne følge med i timene, sier Apall.

LES OGSÅ: Lily studerer ved eliteskole i Kina
 


- Studentene bor på biblioteket 

Han forteller også om ukentlige innleveringer som krevde stor innsats. Ofte måtte man selv finne relevante tall og kilder for å kunne besvare oppgavene. Apall understreker likevel at oppgavene var spennende å utføre, siden de var basert på virkelige hendelser fra nyere tid.
- Når oppgavene tok utgangspunkt i virkeligheten, ble de mye mer interessante å jobbe med, sier Apall.

- Tror du det er for enkelt å ta høyere utdanning i Norge?

- Nei, men jeg vil si at det ved enkelte steder stilles høyere krav til deg enn det det gjør i Norge. Ved CBS der jeg går nå, er det mye vanskeligere å få gode karakterer. For å få en C må du ha 80 prosent riktig. Har du under 60 prosent riktig, stryker du. Ved stryk får du heller ikke mulighet til å ta opp igjen faget, sier han.

Apall mener det er en ulempe at norske arbeidsgivere ikke kjenner til det danske karaktersystemet, der kravet til en grei gjennomsnittskarakter er mye større enn i Norge.

- Det kan gjøre det vanskelig å konkurrere med de med utdanning fra Norge, der de gode karakterene sitter en god del løsere, sier han. Likevel understreker han at med slike krav gjør elevene en langt større innsats i faget. Skippertak er et fremmedord.

- På Harvard hadde de fleste bare ledd om jeg hadde fortalt dem om den norske studentkulturen, der en gjerne tar i et ekstra tak når eksamen nærmer seg. Der bor nærmest studentene på biblioteket året rundt, sier Apall.

LES OGSÅ: Alt om studier i utlandet

 

Studentene trenger tiden

Universitetet i Bergen er siden 2007 en del av Dannelsesutvalget. Dette tar utgangspunkt i ideen om den klassiske dannelsesprosessen for å få i gang en mer dypgående debatt om hva dagens universiteteter og høgskoler er og bør være. Prorektor Rokne mener at studentene bør ha god tid til å fordype seg i stoffet.

- I Dannelsesutvalget er studentenes kritiske refleksjon og selvstendighet av stor betydning. Det at studentene tar seg tid til å reflektere, gir gode læringsmuligheter, mener Rokne.

- UiB har klatret oppover på rangeringene over verdens beste universiteter. Hva gjør dere for å opprettholde utviklingen og stadig bli bedre?

- Vi prioriterer kvalitet i både forskning og utdanning, og forsøker å legge til rette for begge. Vi vil gjerne koble disse, og ønsker gode betingelser for gode forskere. Denne kvaliteteten gjennomsyrer både det faglige og det administrative, avslutter Rokne.

 

Verdens beste universiteter:
 
1 Harvard University
2 California Institute of Technology
3 Massachusetts Institute of Technology
4 Stanford University
5 Princeton University
6 University of Cambridge
7 University of Oxford
8 University of California Berkeley
9 Imperial College London
10 Yale University

Kilde: Times Higher Education