På ti år har antall doktorgrader doblet seg på norske universiteter og høgskoler.

Stadig flere gjennomfører doktordisputaser i Norge, og mest økning er det blant utenlandske statsborgere. Av de 1.184 doktorandene i fjor var 28 prosent utenlandske statsborgere, noe som gir en økning på 2 prosent fra 2009.

Forsker Terje Bruen Olsen i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu). forteller at Norge er attraktivt for dem som ønsker å ta forskerutdanning, og viser til at norske skoler i større grad utlyser stipendiatstillinger i utlandet.

 

Økt internasjonalisering

– Det økende antallet utenlandske statsborgere som avlegger norsk doktorgrad har med den generelle internasjonaliseringen av utdanning å gjøre, sier Bruen Olsen.

– I enkelte fag kan det økte antallet utenlandske statsborgere også være et uttrykk for problemer med å skaffe kvalifiserte norske forskerrekrutter. I noen fag satser gode kandidater på andre karriereveier enn forskning. Oljerelaterte fag og informatikk er eksempler på dette, fortsetter han.

Nifu har et omfattende materiale om hvem som tar doktorgrader, og oversikten viser også at relativt flere blant utlendingene tar doktorgraden innenfor teknologi, matematikk/naturvitenskap og landbruksfag/veterinærvitenskap. Det finnes ingen løpende oversikt over hvor utlendingene tar veien etter doktorgraden i Norge.

 

Høyere kvinneandel

Statistikken viser at litt færre enn halvparten av de som tar doktorgrader er kvinner. I 2010 var kvinneandeler 46 prosent.

– Blant dem som tar doktorgraden i medisin og helsefag er flertallet kvinner mens færre kvinner tar doktorgraden i matematikk og naturfag. For teknologi har andelen kvinner gått ned og var i fjor på 21 prosent, sier Bruen Olsen.

Statistikken viser også at alderen på dem som tar doktorgraden her i landet har økt svakt gjennom de siste 30 årene. I 1980 var gjennomsnittsdoktoranden 36,8 år, i fjor hadde alderen økt til 38,2 år.

Kilde: NTB og rb.no