StudentTorget.no har aldri... vært på travbanen

Solskinn og lukten av uslaktet hestepølse fylte Bjerke travbane i det mye godt folk møtte opp for å se mye godt fe konkurrere om (for noen) store penger og (for andre) litt ekstra havre til kveldskosen. Overprisede vafler og ditto barne- og voksenbrus sørget for til dels svært høylydte jubelbrus ettermiddagen lang, mens svarte og hvite penger fikk hover å løpe på i spillebodene.

Selve spillsystemet er, for en nybegynner, til dels fryktelig kaotisk, med bonger, systemer, regler og ruter verdig en selskapslek i en gjennomsnittlig norsk barnebursdag.

Det er dog mer enn verdt litt slit og strev; undertegnedes slagg kunne konkurrere med det til både travhester og langrennsløpere i det skjebnen til mine hardt ervervede tjuekroninger skulle avgjøres på oppløpssiden.

 (Artikkelen fortsetter under bildet)

Det fantes også nok av de som satset atskillig høyere beløp enn undertegnede og min solbebrillede spillepartner, men selv om innsatsen var i det små tok likevel pulsen av mot nye høyder så fort speaker begynte kjatringen. For oss som kjenner speakere fra fotballkamper, skistevner og kister kan nemlig tempoet på den (tipper jeg) småtrinne, tynnhårede, Felleskjøpet-reklamerende og rullingsrøykende snakkemaskinen komme brått på. Det første travløpet i Norge fant sted i Kristiania i 1832. De som trodde 90-talls-rapperen Scatman John hadde en ny greie da han lanserte seg som middelaldrende-mann-som-snakker-fryktelig-fort tok altså drøyt 160 år feil.

 (Artikkelen fortsetter under bildet)

Dyrene i seg selv er et imponerende skue, injeksjonsbearbeidede og verditransportransfinansierte eller ikke. Med sine godt polstrede pygmeer av noen kuske-mennesker på slep holder de firbeinte atletene en faretruende høy marsjfart rundt banen; når man ser muskelspillet, målbevisstheten og elegansen i solskinnet ER det en skam at så mange av deres brødre og søstre blir til pålegg eller klemmes inn mellom glossy permer i ungjentetrykksaker som gjør Topp til ”Ulysses” lest baklengs og opp ned i forhold.

 (Artikkelen fortsetter under bildet)

En tur på travbanen er altså kort og godt fryktelig moro. Enten du satser høyt eller lavt og utifra egen innsikt eller det ved hjelp av nybegynner-bibelen Bjerketipset – hvor menn og kvinner jeg lett kan se for meg ser ganske identiske ut som min forhåndsdømte speaker fra to avsnitt over, kommer med tips og råd om dagens løp.

Spenning, (kanskje) noen raske penger, folkeliv og husmannskost er alt innen rekkevidde – og alt dyppet i en sjarmerende, men en anelse stram, cologne au naturel. Ungfoler og gamle travere flipper de avtagbare solbrilleglassene opp og ned i takt med hasardspillets opp- og nedturer, mens et småtroll i slagstøvler fascinert river i pappas buksebein, og henrykt søker hans oppmerksomhet gjennom iherdige ”pappa se, se hestene!!”.

Det har pappa imidlertid allerede gjort – bare løpende i feil f*!#*!s rekkefølge.

Den lille kan nok fort måtte røske farvel til barnebursdag og selskapsleker i år. Men hestepølse kan det nok vanke litt av.

Mer info: www.tgn.no, www.trav24.no.