Hva foregår egentlig bak i kulissene på en alminnelig musikkvideoinnspilling? Hvem deltar? Hvem bestemmer? Og ikke minst; Er det like mye glæm som man kanskje skulle tro? StudentTorget.no tok turen da den siste musikkvideoen til rapperne Danny og Pumba og låta ”Kan du si det samme” skulle spilles inn.

MTV en hvilken som helst dag: Justin Timberlake, Beyonce, en drøss med pupper og rumper i bevegelse, noen fete biler, kanskje et jetfly, haugevis av bling og ja, du skjønner bildet… Det er glæm, liksom. Masse av det.

Hellerudsletta en sliten søndag morgen: En trøtt undertegnede sitter i bilen utenfor en fullstendig folketom Exporama Messehall på Hellerudsletta og lurer på om ikke alle puppedamene og Rolls Roycene snart skal innfinne seg. I øyeblikket er det ikke en sjel å se og hadde det ikke vært for de fire meterne med snø som omringer åkrene rundt messehallen, hadde det sannsynligvis vært beitende kuer på dem. Mangelen på nettopp glamour er påfallende…

Men så, plutselig, skjer det flere ting på en gang. Først melder en surmulende sikkerhetsvakt sitt nærvær. Så dundrer en smårusten, rød van med knuste vinduer nedover sletta mot Exporama. Den svinger elegant inn foran sikkerhetsvakten og ut stiger en gjeng med smilende gutter.

 

Musikkvideofolket

 

Morten Fredriksen, Halvor Blindheim, Lars Olav Dybvig og Arnt Heggli fra No Reel Film ser irriterende freshe ut der de hopper ut av bilen, klare for dagens musikkvideoinnspilling. Snart dukker enda en bil opp. Denne huser dagens musikkvideostjerner – rapperne Danny og Pumba – og en driftig fyr med brede skuldre, høy stemme, masse smil, caps og saggebukse. Sistnevnte viser seg å være regissør for dagen og enda et crewmedlem i No Reel Film; Carl-Magnus Fossum.


Nå skjer ting fort. Man skal ikke skue hunden på hårene, i hvert fall ikke når hunden (og da snakker vi egentlig om den slitne vanen) viser seg å romme både et 60 000-kroners kamera, atskillig lys-, lyd,- og kamerautstyr, høytalere, ledninger, stativer og et par spesialdesignede grafittimalerier. (Ja, til og med en pose med kneipbrød, nugatti, jus og bananer for sultne musikkvideomennesker) Etter å ha lokalisert riktig hall for innspilling er det bare å sette i gang. Alt utstyret bæres inn, lys settes opp, batterier lades, kamera stilles inn, grafittivegg snekres og småkleine artister gjør seg klare på scenen. Plutselig er hallen som i utgangspunktet så både ordinær og kjedelig ut helt ”musikkvideo.” Spesielt når man kikker inn i kameraet til Morten slik det står innstilt og klart vendt mot de to rapperne. Arbeidet med lys er gjort helt ypperlig og når Halvor Blindheim setter på stereoanlegget for fullt og Danny og Pumba rapper og gestikulerer drevent inn i kamera er det ikke til å legge skjul på at det ser fett ut. Noen deler av ansiktene er fullstendig i skygger, andre deler er helt tydelige i lyset. Det ser rått, mørkt, sint og ekte ut. Akkurat som en god musikkvideo bør være og plutselig tar man seg selv i å glede seg veldig til å se hvordan videoen kommer til å se ut på TV når den er ferdig klippa.


 

Danserne 

- Orker du å kjøre til Lillestrøm togstasjon og hente den første danseren? Spør innspillingsleder Halvor. Klart det, tenker undertegnede, og gleder seg til å se hvilken modellberte som skal trippe rundt og blotte rompa si foran kamera først.
Ti minutter senere utenfor togstasjonen, rusler en 64 år gammel pent kledd mann ut på parkeringsplassen og setter seg inn i bilen. Fyren viser seg å være Halldor Skard – aka Poppin’ Grandpa – og en av de mest interessante som har satt seg inn i nevnte bil på en stund. Mannen er forfatter, dikter, akvarellmaler, har doktorgrad i pedagogikk, prater som en foss og sørger for den mest givende bilturen på lenge. I dag er han blant hovedattraksjonene på dagens musikkvideoinnspilling på grunn av sine evner som popping-danser. - Noe han for øvrig begynte med for seks år siden som egenterapi for sorgen han opplevde da kona hans gjennom tretti år døde av kreft. Og så, vel ute av bilen og foran Mortens kamera er det igjen et utrolig syn å se den gråhårede herren danse med en vanvittig rytmisk presisjon i en blanding av mimikk, robot- og slangebevegelser.


Til slutt kommer danser nummer to; Fharley Latoy som snakker svensk, men opprinnelig er fra Filippinene. Med litt annen stil enn tre ganger så gamle Halldor spretter han rundt foran kamera til svetten siler. Det ser fett ut i virkeligheten, men kanskje enda bedre gjennom kameralinsa.
 
Plutselig har seks timer fløyet av gårde og dagens scener er ferdig innspilt. Undertegnede kan returnere fra den store hallen og åkrene på Hellerudsletta og tilbake til sivilisasjonen.

Musikkvideoglamourama?

Damene uteble. Det gjorde Rolls Roycen, bling-blinget og Beyonce også. Var det noe glam? Uvisst. Men det var kanskje ikke poenget heller. Kneipbrød og Nugatti fra Rimi. Virkeligheten og kulissene rundt innspillingen var kanskje ikke de mest glamorøse, men det er vel heller ikke noe å trakte etter? Glamour i virkeligheten er bare harry. Glam i musikkvideo, derimot, det funker. Og at det kommer til å bli en fet musikkvideo så fort No Reel Film er ferdig med å klippe den er helt sikkert..