(StudentTorget.no):

Én ting er hva du som høyt utdannet vet. En annen er hvor mye nytte denne kunnskapen gjør, sittende inni hodet ditt.  
 
Årlig blir det levert mellom 8-10.000 masteroppgaver i Norge, som betyr at det blir skrevet cirka 700.000 brainy sider. Men hvem leser egentlig disse oppgavene?  
Svaret er antagelig 2,4 personer pr. oppgave: sensorene dine, og mora di som gir opp etter 8 sider, fordi det er gresk for henne. 
 
Akademia er lite tilgjengelig for dem som ikke snakker språket, og resultatet er at en masse viktig kunnskap støver ned i kjelleren på universitetsbiblioteket, og i elfenbenstårnet du sitter og gosser deg i. 
 
Men akademias tektoniske plater forskyver seg. Og det skjer noe på Universitetet i Oslo. Her vil det nye kurset, Forskningsformidling og vitenskapsjournalistikk nå lære Mat-Nat-studenter å formidle sin kunnskap "på norsk".

 

MASTERMIND: Ståle Wig er seminarleder og en av initiativtakerne bak formidlingskurset. (Foto: Ane Bjerkan)

 
 
- Ved universitetet i dag, går man igjennom hele utdanningen uten å egentlig lære å utrykke seg noe særlig. Men man har også et ansvar for å spre den kunnskapen man får videre, sier Norith Eckbo, som er prosjektleder for kurset som har tilhold på det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet på Blindern.   
 
 

Det viktigste kurset du kan ta 

 
Ståle Wig er seminarleder på kurset og en av initiativtakerne til det. Han forteller at det overordna målet er tilgjengeliggjøring av kunnskap. 
 
- Det handler ikke bare om å kunne skrive kronikker, men om å kunne forklare familien din hva du holder på med og studerer på en julemiddag, sier Wig. 
 
Formidlingskurset så for første gang dagens lys i januar i år. Det består av to spor: en forelesningsrekke med eksterne forelesere som faktisk har erfaring med forskningsformidling i praksis, og en seminarrekke - eller skrivestue - hvor man skriver artikler, gir feedback, og øver seg. Og Ståle Wigs inntrykk er at det gir resultater. 
 
- Det vi lærer studentene er jo ikke noe vanskelig. Det er ikke noen hemmeligheter. Det er enkle grep som gjør at man forstår hva du mener, og som setter deg i stand til å gjøre deg forstått, forteller Wig, som har god erfaring fra redaktørjobben i studenttidsskriftet Argument.  
 
 
Kronikkene som produseres på skriveverkstedet legges ut på kursets hjemmeside, og prosjektleder Norith Eckbo forteller at i løpet av våren har to av studentene fått sin kronikk på trykk i Aftenposten, og en tredje ble plukket opp av miljøbladet Putsj fra kursets hjemmeside. 

 

STØTTER INITIATIVET: UiO-rektor Ole Petter Ottersen ønsker å sette av midler til et helt nytt professorat som vil bli kjernen i et fagmiljø rundt forskningsformidling. (Foto: UiO)

 
 
Formidlingskurset har slått an blant studentene, og var fulltegnet med 30 deltagere, og en venteliste på 10. I tillegg er det en del som sniker seg med på de åpne forelesningene.
 
- Tilbakemeldingene som jeg har fått fra studentene så langt, er at det er et av de viktigste kursene de har tatt. Og det er veldig gøy å høre, sier Eckbo, som lett kan gå god for at kurset har vært en suksess.  
 
Hun legger til at formidling til offentligheten også kan ha en karrieremessig fordel: 
 
- Ved  skrive i aviser og sånt, dyrker du deg selv som fagperson. Så du blir jo veldig synlig for fremtidige arbeidsgivere. Det glemmer man litt. 
 
 

Kunnskapsmessig blodtilførsel til UiO 

 
Initiativet til kurset i "hvordan lire av seg vitenskapeligheter til folk som ikke er sensoren din", kom fra studenter som var opptatt av formidling. Men selv om det ikke var universitetsledelsen som kom på ideen, er rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, en av de største tilhengerne av initiativet. Han holdt til og med den første forelesningen på kurset. 
 
- Jeg har engasjert meg i forskningsformidling i mange, mange år, og mener at det skulle bare mangle at vi har utdannelsestilbud innenfor formidling, sier Ottersen. 
 
- Min tanke rundt formidling er jo naivt enkel og den er at det man skal bli god til, det må man begynne med tidlig, og derfor så skal man få inn formidling så tidlig som mulig både i studier og i forskerutdanning.

 

VIL SPRE KUNNSKAPEN: Norith Eckbo mener mange ved universitetet går igjennom hele utdanningen uten å egentlig lære å utrykke seg. (Foto: C. Brandvoll, UiO.no)

 
 
Eckbo synes det er gøy at rektor er så fornøyd med kurset, og at han skryter av det i sine foredrag. Hun er allikevel glad for at kurset ikke ble initiert og arrangert av UiO, men av miljøet rundt Argument. 
 
- Vi har vært harde på at vi skulle ha det på vår måte. Det hadde nok blitt et helt annet kurs hvis det hadde vært UiO som lagde det sjøl. Da hadde det ikke vært eksterne forelesere eller så mange skriveseminarer, for det er ikke vanlig å ha her på universitetet. Men det er få her på UiO som har den kompetansen på praktisk og konkret skrivetrening. Det er jo det at det kommer tanker utenifra som gjør at vi skaper nye og bedre ting, sier prosjektlederen. 
 
 

Formidlingsprofessorat antagelig på vei

 
Initiativtakerne til formidlingskurset har store drømmer for kurset, og håper på lengre sikt på å etablere et forskningsmiljø og et eget tverrfaglig senter som kan drive med formidling av forskning. Denne tanken støtter rektor Ole Petter Ottersen opp om. 
 
- Hvis ikke Universitetsstyret setter ned foten, så kan vi allerede nå i juni setter av midler til et helt nytt professorat som forhåpentligvis blir kjernen i et fagmiljø rundt forskningsformidling, sier Ottersen. 
 
- Det blir en vesentlig satsing, for vi regner med at det etterhvert kan bygges opp et miljø rundt dette professoratet som i vesentlig grad kan styrke kunnskapen og forskningen rundt forskningsformidling, sier UiO-rektoren, som forteller at uansett hvilket fakultet et sånt professorat legges til, så ønsker UiO at det skal bli en tverrfaglig tenkning rundt stillingen. 
 

LES OGSÅ: Slik velger du tema til masteroppgaven

 

Kan reorientere samfunnsdebatten

 FAKTA

 

Kurset Formidling og vitenskapsjournalistikk er et pilotprosjekt som går over tre år. Kurset går kun på vårsemesteret og er foreløpig primært for studenter ved det matematisk-naturvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Oslo 
 
På kursets hjemmeside finner du blant annet podcasts fra forelesningene og kronikkene som har blitt skrevet 
 
Det nye professoratet på UiO skal få sin analogi i Oxford University's såkalte Simonyi Professorship, "In the Public Understanding of Science", som ble holdt av Richard Dawkins frem til 2008. 
 
 
 
Norith Eckbo og Ståle Wig er sterke fortalere for at formidling av forskning og vitenskap er et viktig samfunnsoppdrag, og at mangel på det samme kan være et demokratisk problem. 
 
- Når man for eksempel skal ta politiske beslutninger, er det viktig at det blir gjort på et størst- og riktigst mulig kunnskapsgrunnlag. Derfor er det synd hvis det sitter noen her opp på Blindern i sin egen boble av kunnskap som kunne vært nyttig for andre, sier Eckbo.  
 
Ståle Wig mener mange av debattene som løper i offentligheten har fått lov til å være mer omstridte enn de har grunn til å være, på grunn av vitenskapens fravær.  
 
- For eksempel innvandringsdebatten, eller klimadebatten, debatten om offentlig helse, fattigdom, alternativ medisin. Hvis premissene var lagt av hva det vitenskapelige kollektivet, akademia, sammen har kommet frem til, på den beste kunnskapen man har om disse spørsmålene, så ville debatten ha sett helt annerledes ut, hevder Wig. 
 
Også UiO-rektor Ole Petter Ottersen mener formidling til offentligheten er viktig. 
 
- Svært mye av det vi driver med er jo ekstremt interessant, men det er ofte pakket inn i en form som ikke er lett tilgjengelig for dem det er interessant for. Hvis vi skal få frem tydelig til samfunnet at vi jobber med problemstillinger som er relevante for dem, må vi pakke det inn i en form som gjør at samfunnet i stort kan lese det, forstå det og tolke det, sier Ottersen. 
 
Han mener dog at det ikke lenger er snakk om å formidle til lekfolk fra fagfolk, men at formidling handler om vitensutveksling mellom forskjellige spesialiserte miljøer. 
 
- Vi lever i et ekstremt opplyst samfunn, hvor snart 40 prosent har høyere utdanning. Og vi må derfor være ydmyke i forhold til at vi formidler til folk som er spesialister, kanskje ikke på vårt område, men på andre, sier rektoren.   
 

LES OGSÅ: Humaniora-studenter er bekymret for egne jobbmuligheter

 

Kjøp Mac og få Beats (verdi 3.490,-) med på kjøpet! 

StudentTorget Apple Store gir hele 8-10 % rabatt på kjøp av Mac.

Gjennom StudentTorget.no får du nå også Beats høretelefoner (verdi 3.490,-) med på kjøpet ved kjøp av Mac eller iPad pro!

Gå til StudentTorget Apple Store