(StudentTorget.no):
Statistisk sentralbyrå kartla tidligere i år utdanningen som innvandrere bringer med seg til Norge.
Her kommer det frem at 10 prosent av innvandrerne i Norge har studert i mer enn 4 år, mot 8 prosent i den øvrige befolkningen.
Innvandrerne har også en høyere andel med doktorgrad. I alderen 30-66 år har nesten 7 200 innvandrere fullført en doktorgrad, noe som utgjør en andel på over 2 prosent av innvandrerne i aldersgruppen.
Blant den øvrige befolkningen i samme aldersgruppe er andelen med doktorgrad under 1 prosent.
Enten -eller
Når det gjelder fullført utdanning på grunnskolenivå og lang universitets- og høgskoleutdanning, er kjønnsfordelingen ganske jevn både blant innvandrerne og den øvrige befolkningen.
Av innvandrergruppene med høyest andel lengre høyere utdanning skiller franskmenn og ukrainere seg ut, med henholdsvis 46 og 37 prosent.
Innvandrere fra Afghanistan og Somalia er i den andre enden av skalaen, hvor 9 prosent av afghanere og 8 prosent av somaliere ikke har fullført noen utdanning.
20 prosent av alle innvandrere har fullført kortere universitets- og høyskoleutdanning på inntil fire år. Andelen for den øvrige befolkningen er på 26 prosent.
Minst 8.600 innvandrere over 16 år har ingen registrert skolegang. 5 600, eller to tredjedeler av disse, er kvinner.
– For innvandrerne, i høyere grad enn for den øvrige befolkningen, synes det å være et enten–eller. Det er flere blant innvandrerne som har høy utdanning, og flere som ikke har utdanning. I den øvrige befolkningen er flere midt i mellom, skriver seniorrådgiver Alice Steinkellner i SSB i artikkelen.
Innvandrere fra Europa utgjør den største innvandringsgruppen når vi fordeler på verdensdeler. Oversikten over utdanningsnivået til europeiske innvandrere, viser at en av fem vesteuropeere har lang høyere utdanning. På toppen av denne statistikken finner vi allikevel amerikanerne, hvor en av fire er registrert med lang universitetsutdanning.
