(StudentTorget.no):
I samarbeid med ANSA og LO arrangerte NHO 20. mai det første ANSA-seminaret noen sinne. Temaet var internasjonal kompetanse, hvor alle opptroppede stilte seg støttende til norske studenters nærvær i utlandet.
Presidenten i ANSA, Vibeke Munthe-Kaas kommer opp på talerstolen med en klar visjon om at fartstid i utlandet bør bli en integrert del av utdanningen. Lerretet bak Munthe-Kaas lyses opp av projektoren og synliggjør verdenskartet med land markert i blånyanser for å illustrere hvor de norske utenlandsstudenter befinner seg i dag. Slik forholdet foreligger nå er overvekten av norske studenters utenlandsopphold basert i Europa og USA.
– Vi må tilrettelegge for at flere reiser ut, og være med på å påvirke mønsteret, sier ANSA-presidenten.
Bildet fra projektoren endres til et nytt verdenskart, et mulig fremtidig verdenskart med en bredere dekning av utenlandsstudenter også til Asia, Afrika, Sør-Amerika og Russland. ANSA-presidenten påpeker at flere studenter må oppfordres til å ta en helgrad i utlandet, i riktig land.
– Det er 70 norske studenter som tar en helgrad i Kina i dag, sammenlignet med Sverige hvor det er 600 studenter som tar en helgrad, sier presidenten.
LES OGSÅ: Slik velger du riktige utenlandsstudier
Må studere i utlandet for å få jobb hos Statoil
Statoil screener jobbsøkere med kriterier om utenlandsopphold, forteller bedriftens profilering- og rekrutteringsdirektør Tone Rognstad. Det multinasjonale olje og gass-selskapet har
 Tone Rognstad: Krever at jobbsøkerne har hatt utendandsopphold fra studietiden. |
kvalifikasjonskriterier der kandidaten på et minimum må ha tatt deler av graden sin i utlandet. I norsk sammenheng havner Statoil i en særklasse, delaktig i en global industri hvor det handles på det internasjonale markedet.
– Vi må løfte kompetansen til et høyt internasjonalt nivå som matcher kompetansekravet. Vi trenger ansatte som kan jobbe i et internasjonalt selskap, sier Rognstad.
Rognstad forteller at hun selv har erfart den bratte læringskurven som kommer av å være utenfor komfortsonen. Den personlige utviklingen er vel så viktig som den faglige, mener hun.
LES OGSÅ: Her vil næringslivet at du skal ta utenlandsstudiene
«Alle burde reise ut, og vi burde ta dem inn igjen»
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen stiller spørsmål ved hvorfor ikke flere norske studenter velger å dra utenlands i studietiden, når den økonomiske studiestøtten er så god. Isaksen etterspør generelt mer ”børkultur” fra de norske utdanningsinstitusjonene, slik at studentene ser verdien i utenlandsoppholdet.
 Torbjørn Røe Isaksen: Mener alle studenter bør oppfordres til utenlandsstudier. |
– Norske studenter bør spørre seg, hvorfor er jeg i det hele tatt student hvis jeg ikke tar deler av studiet i utlandet, sier kunnskapsministeren.
Men det er ikke snakk om å dra hvor som helst. Isaksen mener det må fremlegges klare strategier for hvor studentene bør dra. Vi må fremheve de store tunge landene som dominerer det internasjonale bildet allerede, mener Isaksen, og sammenligner forslaget med den vellykkede Nord-Amerikastrategien til forrige regjering.
Kunnskapsministeren nevner også problematikken som oppstår for mange idet de returnerer med en utenlandsk grad for hånd, og frykter at kunnskapen som vender hjem vil forvinne ut av Norge om den ikke etterspørres.
– Politisk kan vi ikke påtvinge næringslivet å ta dem i mot. Det er et spørsmål om holdninger, sier Isaksen.
SE VIDEO: Studentenes tips om utenlandsstudier
Kompetansen er en del av konkurransen
LO-leder Are Tomasgard støtter ANSA-Presidentens forslag om at utenlandsstudier bør integreres i den norske utdanningen. LO-lederen mener at et internasjonalt perspektiv og et internasjonalt nettverk er viktig for virksomhetene.
– Spesielt for et lite land som Norge er den internasjonale kompetansen viktig, sier Tomasgard.
Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund, tror nordmenn har kulturelt gode forutsetninger for å lykkes i det internasjonale markedet.
– Nordmenn lykkes ofte i vanskelige marked fordi vi har en ydmyk holdning. Vi er vant med å være små, og vi er ikke glad i åpen konflikt. Dette gir oss kulturelle forutsetninger for å tiltrekke oss kompetanse utenifra, sier Lund.
Likevel deler hun bekymringen over at næringslivet ikke alltid ser verdien i å ha fartstid ute. Hvor kompetansebehovet kommer til å ligge om fem år er ikke lett å spå, men Lund tror Norge kommer til å ha behov for realister også i fremtiden.
Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet
Bedriftene ansetter kandidater som er lik dem selv
Under spørrerunden på ANSA-seminaret var det flere som uttrykte sin bekymring for å miste nettverket i Norge under studietiden i utlandet. Det ble også poengtert at flere bedrifter søkte arbeidstakere som hadde lignende bakgrunn som dem selv, og kanskje ville synes en grad fra utlandet ble litt for ”eksotisk”.
– Jeg vet ikke, svarer kunnskapsministeren til dem som spør hvordan de skal få jobb uten et norsk nettverk.
 Under spørrerunden: Kunnskapsministeren og LO-leder Are Tomasgard. |
Igjen er det snakk om holdninger i næringslivet hvor politisk pålegg ikke er løsningen, mener Isaksen. LO-lederen synes i likhet med kunnskapsministeren at situasjonen er problematisk for dem det gjelder, men at vi kan synliggjøre de gode eksemplene for å dempe skepsisen.
ANSA-presidenten avslutter seminaret med oppfordring til videre arbeid i en tre-stegs metode. Først må rådgivningen styrkes tidlig i udanningsfasen slik at de som vil dra allerede på videregående får sjansen til det. Så må det en verdistyrkning til på utveksling under høyere utdanning slik at flere tar hele eller deler av graden sin i utlandet. Til slutt må de studentene som har vært ute ivaretas, slik at kunnskapen ikke forsvinner ut, men bringes tilbake til Norge.
Klikk her for å se studentrabatter i Norge
Frykter «hjerneflukt» hvis ikke kompetansen etterspørres
Seminardeltaker Julie Louise Aaserud (28) tilbrakte over åtte år som norsk utenlandsstudent, før hun igjen bosatte seg i Oslo. I løpet av studietiden har hun fått en Mastergrad i Internasjonal Økonomi og Internasjonal Rett fra Johns Hopkins University School of Advanced International Studies, og en Bachelorgrad i Internasjonale Relasjoner fra Universitetet i Bologna.
 Julie Louise Aaserud: Seminardeltaker - representant for American Chamber of Commerce in Norway (AmCham Norway). |
Til tross for et stor internasjonalt nettverk ser hun ulempen i det å mangle et nettverk i Norge som norsk arbeidstaker.
– Networking er generelt vanskeligere i Norge fordi det mangler et uformelt aspekt. I mange andre land er det mer vanlig med direkte kontakt med arbeidsgiver, hvor man for eksempel kan ta en uformell kaffe og stille spørsmål vedrørende firmaet. Dersom man tar hele graden sin i utlandet, begrenser kontakten seg til e-post og elektroniske søknader med selskaper i Norge, forteller Julie.
Torbjørn Røe Isaksen var tidlig inne på problematikken rundt hjerneflukt, som tilsier at kunnskapen norske studenter erverver i utlandet vil forsvinne ut igjen hvis den ikke etterspørres idet studentene vender hjem til Norge. Julie syntes kunnskapsministeren tok problematikken på kornet med hjernefluktbegrepet.
– Jeg er vitebegjærlig av natur, så for min del har lysten til å lære vært en pådriver for studietiden i utlandet. De som har lyst til å studere i utlandet bør oppfordres til det, men da må også det norske næringslivet se at vi har et potensial som burde utnyttes idet vi vender hjem, sier hun.
