(StudentTorget.no):

Nye tall fra Lånekassen viser at en gjennomsnittlig bachelorstudent har fått økt studiegjelden sin med ni prosent siden 2005.

Utenlandsstudenter har fått en økning på over 40 prosent i den samme perioden. Nå er de klare til kamp. 

- Regjeringens ambisjon er å utvikle Norge til en kunnskapsnasjon, investere mer i kunnskap og satse på internasjonalisering av høyere utdanning. Men de over 14 000 nordmennene som studerer i utlandet blir stadig glemt. Det er uakseptabelt at utenlandsstudentene blir sittende igjen med svarteper på denne måten, sier leder for Ansa, Kristiane Roe Hammer. 

 

Verdifull kunnskap

Ansa er bekymret for at tallene fører til en nedgang i antall norske studenter som velger å ta deler eller hele utdanningen sin utenfor Norges landegrenser.  

- Utenlandsstudentene tar med seg hjem verdifull kunnskap, internasjonal erfaring og språkkompetanse, i tillegg til at de bidrar med store innsparinger hvert år til statskassen. Det er et politisk ønske at flere skal studere i utlandet, og at studier i utlandet må være en del av løsningen for å møte studentveksten. Likevel må studentene selv ta mer av regningen nå enn før. Det kan føre til at færre, ikke flere, får muligheten til å studere i utlandet, mener Hammer.

 

 


KLARE TIL KAMP: Ansa vil ha 70 prosent av studiestøtten som utenlandsstudenter får som stipend. Leder i Ansa, Kristiane Roe Hammer er nå klar til kamp.

- Må gjøres endringer

StudentTorget skrev for noen uker siden en sak om hvilke land det kan være klokt å studere i hvis du ønsker å ta utdanningen din utenfor Norge. 

Kompetansedirektør i NHO, Are Turmo uttalte at det er viktig for Norge at så mange som mulig drar ut. Spesielt for å lære språk og kulturelle koder.

Tyskland er Norges nest viktigste handelspartner, og i løpet av de siste 16 årene har antall norske studenter som velger å studere i landet sunket med 80 prosent. Per i dag studerer det cirka 200 norske studenter i landet. Turmo mener også at det må gjøres noen endringer fra politisk hold.

 

LES OGSÅ: Landene det er smart å ta utenlandsstudiene i

 

- Regjeringen må bruke studiefinansieringen og Lånekassen bedre og mer aktivt. Et konkret eksempel er at man bør åpne for å gi støtte for første studieår i land hvor de har en fire år lang bachelorgrad, som for eksempel i USA. Noen skoler står på en såkalt tilleggsstipendliste men per i dag er det ingen generell støtte til  det første studieåret. Dette er et tilbøyelig hinder, poengterer kompetansedirektøren, og legger til:  

- Det er viktig at studenter finner det attraktivt og aller helst tar fulle grader i et annet land. Det er verdifullt, og vi har er stort behov for det. I statsbudsjettet for 2012 er det åpnet for utvidet språkstøtte til studenter i de såkalte BRIK-landene som er Brasil, Russland, India og Kina, og det tror jeg vil føre til at flere studenter drar dit.

Turmo skulle gjerne sett at så mange som mulig valgte å ta deler av utdanningen sin i utlandet. 

- Når det gjelder korte opphold, er det noe man gjerne kunne ønske at de aller fleste studenter kunne gjort i løpet av utdanningen sin. Videre er det viktig at man har et tilstrekkelig antall som tar fag som er viktig for næringslivet. Vi er et lite land og har begrensede ressurser ved våre  høyskoler og universitet. Vi er derfor nødt til å tenke globalt og dra dit kompetansen finnes, forteller han.

 

Vil ha 70 prosent som stipend

Ansa ønsker at 70 prosent av hele skolepengestøtten skal bli gitt som stipend for studenter som ønsker å studere i utlandet. Dette kan bety en reduksjon på opptil 40 000 kroner per studieår om de skulle få gjennnnomslag. Som en del av kampanjen UT:rop! Oppfordrer Ansa alle til å ta bilde av deg selv med et utropstegn.

- Utenlandsstudentene er lei av å bli nedtynget i gjeld. Vi vil at regjeringen skal anerkjenne verdien vi bidrar med til samfunnet heller enn å gi oss høyere studiegjeld. Vi danner nå en kampanje: UT:rop! - for å rette fokus mot den urettferdig høye økningen i studiegjelden som vi har år etter år, avslutter Hammer.

Her kan du lese mer om UT:rop!-kampanjen.