(StudentTorget.no):

Tallet på nordmenn som tar doktorgraden i utlandet har sunket jevnt og trutt de siste ti årene, opplyser dn.no. Til tross for at stadig flere nordmenn studerer i utlandet og at det har blitt flere doktorgradsstipendiater er det, ifølge Lånekassen, i dag færre enn 200 nordmenn som tar hele doktorgraden utenfor Norges grenser.

Vibeke Munthe-Kaas som er president i ANSA, foreningen for norske utenlandsstudenter, mener det lave tallet i stor grad skyldes dårlige støtteordninger.

- Dagens støtteordninger er helt håpløse. Når de økonomiske vilkårene er så svake blir terskelen for å reise ut veldig høy, uttaler Munthe-Kaas til dn.no.

Terskelen for å reise ut blir ikke lavere av at stipendiatstillinger i Norge er kjent for å kunne friste med gode betingelser og konkurransedyktig lønn. Mens en statlig ansatt doktorgradsstipendiat i Norge tjente i overkant av 400 000 kroner i snitt i fjor, er de økonomiske vilkårene for nordmenn som tar doktorgraden i utlandet ofte langt dårligere. En av årsakene til dette er at doktorgradskandidatene, ved utenlandske læresteder, har status som vanlige studenter. Dette gjør at de ofte er nødt til å betale skolepenger.

Slik støtteordningene er i dag kan studenter som tar doktorgraden i utlandet få lån på opptil 94 400 kroner årlig av Lånekassen for å dekke levekostnader. Studentene må derimot finne andre ordninger for å finansiere skolepenger og andre utgifter. Tar de doktorgraden ved et utenlandsk universitet som har særlig høye skoleavgifter kan de imidlertid i noen tilfeller få innvilget stipend på inntil 64 000 kroner. Med liten støtte fra Lånekassen kan nok en godt lønnet stipendiatstilling i Norge virke mer fristende enn å opparbeide seg ytterligere tre-fire år med dyre studielån.

Munthe-Kaas mener flere må ta doktorgraden i utlandet om vi skal nå målet i Sundvolden-erklæringen om å utvikle flere ”Global Centres of Expertise” i Norge.

- Da må man hente inn folk som faktisk har vært i verdensledende forskningsmiljøer – blant annet folk som har tatt en doktorgrad i utlandet, sier hun.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad (H), er i stor grad enig med ANSA-presidenten. Han går også med på at støtteordningen for norske doktorgradsstudenter i utlandet kunne vært bedre.

- Ordningen i Lånekassen er ikke spesielt gunstig, og var ment som et lite tillegg. Den tunge finansieringen av doktorgrader skjer gjennom direkte bevilgninger til norske institusjoner, og via Forskningsrådets programmer. Disse kan bestemme seg for å inngå samarbeid med både norske og utenlandske institusjoner, og lønne stipendiater. Vi stiller oss spørsmålet om vi har gode nok ordninger til å få nordmenn til å ta doktorgrad ved internasjonale institusjoner, men vi har ikke et endelig svar ennå, sier Haugstad til dn.no.

(kilde: dn.no)
 

LES OGSÅ: Slik skriver du et godt motivasjonsbrev til søknaden