I løpet av det siste året har den norske kronen falt i verdi, og et engelsk pund som i fjor lå på rundt 8,5 kroner, kan i løpet av året stige til over 10 kroner i følge DNB Markets.

Studerer du i utlandet med støtte fra Lånekassen, kan slike valutaendringer ha stor innvirkning på hvor mye du har å rutte med i løpet av et studieår.

Er du heldig, kan en valutaendring bety et par tusenlapper ekstra.

For en utenlandsstudent i Storbritannia derimot, resulterte det med at hun fikk 12 000 koner mindre dette semesteret og problemer med å betale skolepengene sine.

ANSA leder Vibeke Munthe-Kass mener dagens ordning er for dårlig.

Dagens ordning er helt elendig. Den situasjonen studentene i for eksempel Storbritannia nå rammes av, er fullstendig uholdbar. Staten, ikke utenlandsstudentene, skal bære den største risikoen ved valutasvingninger, forteller hun til Universitas.

ANSA mener Lånekassen må begynne å justere utbetalingene etter hvordan valutakursen er ved utbetaling, og ikke bare én gang i året som er dagens praksis.

Lånekassen justerer utbetalingene sine etter kronekursen hver april, som fort betyr et økonomisk tap for studenten, hvis valutakursen har endret seg ved nyttår.

Sjefsøkonom i DNB Markets, Øystein Dørum, stiller seg utenforstående til hvorfor ikke Lånekassen justerer beløpet på stipend og lån i løpet av året.

Årsaken til at de tar utgangspunkt i den datoen, er nok at de skal budsjettere for hele året, men jeg synes det er litt merkelig at de ikke bare valutajusterer hele beløpet før utbetaling, sier Dørum, forteller han til Universitas.

Munthe-Kass, på sin side, er redd studenter vil vegre seg for å studere utenlands, hvis de risikerer å gå i tap på grunn av valutaendringene.

Med tanke på hvor viktig den internasjonale kompetansen de bringer hjem, er for Norge, er det på tide at de ansvarlige myndighetene kommer på banen og tar ansvar for å rydde opp i kaoset, sier Munthe-Kaas til Universitas.

ANSA ønsker at hele stipendstøtten skal justeres etter prisstigningen i Norge, og at skolepengestøtten reguleres etter valutaendringene ved utbetalingspunktet.

Lånekassen og Kunnskapsdepartementet, på sin side, mener en endring i dagens praksis vil by på for store store tekniske problemer og økonomiske kostnader.