(StudentTorget.no):
 
Selv om Norge står utenfor EU, betaler norske myndigheter full medlemskontigent til EU for å ta del i EØS-avtalen. Likevel er det en skjev fordeling i skolepengene vi nordmenn betaler, sammenlignet med studenter fra andre EU-land.

For å studere medisin ved University of Cambridge, må nordmenn punge ut med 297 000 kroner mer per år enn de svenske og danske studentene.

Har du planer om å studere ved London School of Economics and Political Science, ligger skjevfordelingen på «bare» 80 000 kroner mer i året.

 

Forskjellsbehandling

– Det foregår en ubegrunnet forskjellsbehandling der norske studenter blir behandlet som annenrangs studenter, sier Torgeir Knag Fylkesnes, utdanningspolitisk talsmann for Sosialistisk Venstreparti (SV) til Universitas.

Han mener at Norges EU-minister, Vidar Helgesen, må ta grep om skjevfordelingen eller kreve tilbakebetaling av medlemskontigenten.

– Hvis ikke det går, er det mulig vi må tilbakeholde pengene vi gir til EU for å kompensere studieavgiften til studentene som studerer i Storbritannia, sier han.

 

LES OGSÅ: Vil innføre skolepenger for utenlandske studenter

 

Står fritt til å kreve høyere studieavgift

Også stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (FrP), stiller seg kritisk til hvorfor nordmenn må punge ut mer enn de andre landene.

– Det er på sin plass å be om en begrunnelse på hvorfor Storbritannia velger å kreve så mye penger fra spesielt norske studenter, forteller han til Universitas.
 
Ifølge EØS-avtalen skal norske studenter behandles likt som studenter fra EU-land. Likevel er praksisen slik at flere land får velge selv om de vil kreve en høyere studieavgift for studenter fra visse land. 
 

Utenlandsstudenter har høyest gjeld


Det er godt kjent at utenlandsstudentene kan ende opp med en høy studiegjeld etter endt utdanning. De studentene som velger å ta hele utdanningen i utlandet, kan risikere å stå igjen med milliongjeld når de er ferdige.

President i ANSA, Madeleine Mowinckel, har uttrykt bekymring for den økende utenlandsgjelden og vil over det neste året jobbe hardt for å endre skjevfordelingen.

- Min hjertesak blir å redusere studiegjelden til utenlandsstudentene. Jeg vet at den er høy i Norge også, men i utlandet vokser den enda raskere. Det er veldig viktig å kunne gi den tryggheten og økonomiske forutsigbarheten som gjør at alle kan tørre å reise ut, forteller hun til StudentTorget.