(StudentTorget.no):

Å studere medisin- eller helserelaterte fag i utlandet kan synes å være en risikosport. Får du ikke autorisasjon i Norge etter endt studie, må du i mange tilfeller gå hele studieløpet på nytt. Vi gir deg noen råd slik at du faktisk har mulighet til å få jobb rett etter at du er ferdig med studiene.
 
Flere norske studenter har gått på en smell ved valg av studier i utlandet. Selv om den er godkjent av NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanningen), og kvalifiserer for studiestøtte fra Lånekassen, er det ikke sikkert at du faktisk kan bruke utdanningen til å få jobb her hjemme.
 
Det finnes 29 yrkesgrupper der man trenger autorisasjon for å jobbe i Norge. NOKUT-godkjenning sikrer kun at lærestedet er en godkjent utdanningsinstitusjon i det aktuelle landet. De overlater godkjenningen til Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK).
 
Autorisasjonskontoret behandler søknader om autorisasjon etter endt utdanning, men gir aldri forhåndsgodkjenninger. 
 

LES OGSÅ: Dette er verdens beste studentbyer

 

Betingelsene kan endres

Bakgrunnen for SAKs avgjørelser og krav ligger i at de skal ivareta tilliten til helsevesenet i Norge og bevare pasientsikkerheten. Det gjør de ved å kontrollere at alle som jobber som lege eller sykepleier i Norge har like god utdanning. Altså skal utdanningen du har tatt i utlandet vurderes som jevngod med den du ville ha fått i Norge.
 
Merk deg at studieløpet ved et studiested kan endre seg. Det samme kan SAKs krav gjøre i løpet av tiden du studerer. Du er dermed ikke garantert å få godkjenning selv om alt ser ut til å være på plass i det du begynner å studere. Om noen har tatt samme utdanning, og fått autorisasjon tidligere, betyr ikke det at du også får det.
 

 Dette må du gjøre:

 

Planlegger du å bli lege, sykepleier eller annen helsearbeider gjennom studier i utlandet, er det viktig at du gjør følgende:

  • Sammenlign rammeplan, fagplan og studieplan for det norske studiet opp mot tilsvarende for ditt studiested, og pass på at den utenlandske utdanningen ikke avviker for mye fra den norske. De norske rammeplanene finner du hos utdanningsdirektoratet.
  • Vær oppmerksom på at den utenlandske utdanningen har samme akademiske nivå som i Norge. For eksempel at de har bachelor- og mastergrader.
  • Vær oppmerksom på at den utenlandske utdanningen har minst samme lengde som den norske utdanningen.
     
  • Vær oppmerksom på at den utenlandske utdanningen ikke inneholder et stort innslag av allmennfag, eller fag som ikke er spesielt rettet mot det aktuelle yrket.
     
  • Norske utdanningsinstitusjoner som tilbyr tilsvarende utdanning kan hjelpe deg med å vurdere utenlandsk fagplan/studieplan. Vær oppmerksom på at utdanningsinstitusjonene bare kan gi veiledende råd, ikke en forhåndsgodkjenning av studiet.
     
  • Underveis i utdanningen bør du også sørge for god dokumentasjon på at du har tatt alle de kursene du har tatt. 
  • Følg med underveis i studiene på om det er endringer i rammebetingelse, både hos norske myndigheter (for eksempel SAK), eller ved universitetet der du studerer.

(Kilde: Statens autorisasjonskontor for helsepersonell)

 
Kan du sjekke av på disse punktene, går alt stort sett bra. Det er uansett ingen grunn til å kvie seg for å ta studier i utlandet.
 

 

 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

LES OGSÅ: Slik velger du riktige utenlandsstudier

 

Tryggest i EØS-land  

 EØS-landene:
Disse landene er omfattet av yrkeskvalifikasjonsdirektivet: 
 
Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland
Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia,
Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein,
Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia,  Nord-Irland Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike
 
(Kilde: snl.no)
 
 
Disse landene har praksis integrert i medisinstudiet: 
 
Belgia, Bulgaria, Estland, Finland, Frankrike,
Hellas, Kypros, Latvia, Nederland, Romania,
Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia, Tyskland,
Ungarn, Østerrike 
 
(Kilde: SAK.no)
Dersom du studerer i et EU- eller EØS-land bør det ikke være noen store problemer med å få autorisasjon når du kommer til Norge.
 
Studiesteder innenfor EØS reguleres av EUs Yrkeskvalifikasjonsdirektiv, noe som betyr at utdanningen i de forskjellige landene skal være jevngod med hverandre. Dermed vil søknadsprosessen hos SAK være enklere og raskere.
 
Men også utdanningen innenfor EØS-området har forskjeller, som for eksempel går på om studiet har integrert praksis eller ikke. Har det ikke det, må du ta igjen praksisen etterpå. 
 
Er ikke studiet omfattet av direktivet, må du også selv sørge for å dokumentere utdanningsløpet ditt, slik at SAK har noe å basere sin vurdering av søknaden på.
 

LES OGSÅ: Har du valgt feil utdanning?

 

Sammenlign utdanningsløpene

SAKs kommunikasjonsrådgiver Anette Wiig Bryn skriver i en e-post til StudentTorget om generelle utfordringer for utenlandsstudenter som søker autorisasjon.
 
– Utdanning som sykepleier varierer i stor grad rundt omkring i verden. Noen land har også ulike utdanninger på ulike akademiske nivå, lengde, omfang og formål. Forskjellene fra norsk utdanning er i tillegg til forskjell i akademisk nivå også relatert til teoretisk innhold, formål og klinisk praksis.
 
Også medisin- og tannlegestudiene varierer. Mens søknadene fra legestudenter med utdanning fra USA så langt er vurdert som jevngode med de norske, har den amerikanske sykepleieutdanningen ofte store avvik fra den du får i Norge. Flere steder varierer også utdanningen innen ett felt innad i landet. Dette gjelder for eksempel i India, der én sykepleieutdanning bygger på den britiske modellen, mens andre avviker mer fra den norske. 
 
Sykepleierutdanningen på Filippinene inneholder ofte mange fag som ikke er profesjonsspesifikke, erfarer SAK. Og legeutdanningen der er to år kortere enn i Norge. Søkere som har tatt sykepleieutdanning i Australia har ofte dokumentert for få arbeidstimer innen hvert fag. 
 


SAMMENLIGN: Utdanningsløpene på studier rundt om i verden kan være svært forskjellig fra det norske, forteller kommunikasjonsrådgiver i SAK, Anette Wiig Bryn. Derfor bør du sammenligne nøye før du begir deg ut i verden. (Pressefoto: SAK)

 
Risikerer å måtte studere om igjen
 
Det kan være flere grunner til at du ikke får autorisasjon i Norge. SAK vil fortelle deg hva du eventuelt mangler og hva du kan gjøre for å få autorisasjon senere. Felles for alle utenlandsstudenter på disse studiene er at de må bestå kurs i nasjonale fag.
 
Har du gjennomført sykepleiestudiet i utlandet uten å få autorisasjon i Norge på grunnlag av faglige mangler, er det dessverre ingen enkeltkurs du kan ta for å ta igjen det du mangler. Du må altså søke opptak til et helt utdanningsløp i Norge. Etter at du har fått plass på studiet, kan du søke om å få fritak fra deler av studiet. Dette må du ta opp med det enkelte lærestedet i Norge.
 
– Det samme gjelder for tannleger og leger. Det er ikke mulighet for komplimenterende utdanning, slik det er i dag, forteller Anette Wiig Bryn i SAK.
 
– Dersom det mangler praksis kan vi innvilge lisens og legge et praksisløp for den enkelte søker. Er det store avvik og mangler i utdanningen som ikke kan kompenseres for ved praksis, får søker avslag med informasjon om å søke opptak ved norsk utdanningsinstitusjon og eventuelt søke fritak fra enkelte fag og delemner.
 
For tannleger finnes det også en mulighet i et kvalifiseringsprogram for utenlandske tannleger ved Universitetet i Bergen.
 
– Dette er et ettårig program, som egentlig ligger utenfor vårt system. De har også kun mulighet til å ta inn åtte stykker i året, forteller Anette Wiig Bryn i SAK.
 
Saksbehandlingstiden hos SAK varierer avhengig av hva og hvor du har studert. Har du gått legeutdanning utenfor EØS må du også beregne tid på å få dokumentene dine verifisert av amerikanske Educational Commission for Foreign Medical Graduates (ECFMG). Dette kan ta mellom fire og seks måneder.
 
Du kan lese mer om behandlingstid av søknaden din her
 
Har du fått avslag på søknaden din om autorisasjon, kan du klage til Statens Helsepersonellnemnd. Klagen skal da først til SAK. Om de velger å opprettholde vedtaket sitt, sendes den videre til Statens helsepersonellnemnd.
 
Les mer om studiet du skal gå og landet du skal studere i på SAK sine nettsider
 

Klikk her for å se alle skoler og studier i utlandet