T enk deg at du har studert i mange år. Planen er klar, du skal bli psykolog. Du har investert i utallige timer med studier, lange kvelder på lesesalen og flere hundre tusen kroner i studiegjeld.
Men så blir du ikke psykolog allikevel. Ikke fordi du ikke har jobbet hardt, men fordi praksisen er blitt endret.
Dette skjedde med norske studenter som tok masterutdannelse, som Clinical and Health Psychologist ved Eötvös Loránd-universitetet (ELTE), i Ungarn.
I tretten år, hadde den samme utdannelsen gitt studenter lisens og autorisasjon for å jobbe som psykolog i Norge, men i 2016 endret Helsedirektoratet sin godkjenningspraksis.
Studenter, som fullførte sin utdanning ved Eötvös Loránd-universitetet i 2016, fikk avslag på autorisasjon i Norge, og saken endte i retten.
163 studenter gikk til gruppesøksmål mot staten, for å få ugyldiggjort avslagsvedtakene. Noen av disse har fullført utdanningen, andre nærmer seg slutten.
I november i fjor, ble det kjent at studentene tapte i retten, og de har anket saken.
Saken er blitt hyppig omtalt i media, og flere av studentene har uttrykt sin fortvilelse over situasjonen de har havnet i.
I et intervju med Khrono, forteller studentene at de føler seg låst i situasjonen, og synes det er vanskelig å se alternative løsninger hvis de taper saken.
Det er lite trøst at utdannelsen kvalifiserer dem til andre jobber. Det var psykologer de ville bli og de stoler på sin egen kompetanse.
Vi holder kanskje litt bedre ut, fordi vi kjenner utdanningen og vet hvor mye vi lærer. Dette er jo kjipt, men vi tviler ikke på kompetansen vår. Hadde vi gjort det også, ville det ha vært veldig vanskelig, forteller masterstudent Heidi Sundby til Khrono.
En endring i praksis
Helsedirektoratet har vurdert det slik, at utdanningen ikke tilfredsstiller kravene for å få autorisasjon som psykolog i Norge.
Det ble en endring i praksis for behandling av disse søkerne, fordi vi fikk informasjon fra ungarske myndigheter om at denne utdanningen ikke ga rett til selvstendig yrkesutøvelse, som klinisk psykolog, i Ungarn, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anne Farseth, til StudentTorget.no.
Dermed kunne de heller ikke får autorisasjon som klinisk psykolog i Norge, fortsetter hun.
Farseth presiserer at Helsedirektoratet alltid har informert om at de ikke kan forhåndsgodkjenne utdanninger, og at det ikke er noen garanti for autorisasjon, det at andre har fått autorisasjon ved å ta en tilsvarende utdanning tidligere.
Ikke eneste eksempel
ELTE-saken er ikke det eneste eksempelet på usikkerhet knyttet til autorisasjon.
Blant annet, har sykepleierstudenter i Australia fått avslag på autorisasjon, når de vendte tilbake til Norge.
I 2016, advarte ANSA, organisasjonen for norske utenlandsstudenter, mot å studere medisin i Polen.
Grunnen den gang, var at det ble innført et nytt turnus/spesialiseringsløp i Norge, samt nye krav for å få turnus i Polen.
I dette tilfellet, ble Omsorg- og helseministerne i Polen og Norge enige om en løsning, og ANSA har meddelt at de ikke lengre fraråder studenter å bli lege eller tannlege i Polen.
For psykologistudentene fra ELTE-universitetet, er det derimot usikkert hvordan saken ender. De er ikke uten muligheter, selv om de skulle tape søksmålet.
Om de vil bli klinisk psykolog, kan de ta praksis i et annet land, eller de kan bruke masterutdannelsen i andre yrker.
Farseth sier det er stor variasjon mellom ulike utdanninger, både i Norge og i utlandet, og de fleste utdanninger gir en mastergrad innen psykologi som ikke gir rett til å jobbe klinisk med pasienter, verken i Norge eller andre steder.
Dette kan være gode utdanninger, som det er et godt arbeidsmarked for i Norge.
En psykologi-master fra utlandet kan altså gi tilgang til et arbeidsmarked etter endt utdanning, selv om man ikke oppnår norsk autorisasjon, sier hun.
Slik kan du unngå å havne i samme situasjon
Det er uansett en vond situasjon å havne i.
Å utdanne seg med et klart mål om å jobbe som psykolog i Norge, og så ikke få den muligheten.
Hvordan kan andre studenter unngå den usikkerheten?
Dersom man har forventning om å jobbe, som klinisk psykolog i Norge, etter en endt utdanning, bør man forsikre seg om at den utdanningen man tar, fører til at man kan jobbe selvstendig som psykolog, med kliniske yrkesoppgaver i utdanningslandet, sier Anne Farseth.
Altså, i et yrke som tilsvarer det norske psykologyrket, med kompetanse til å utrede, diagnostisere og behandle mennesker med psykiske lidelser, presiserer avdelingsdirektøren.
Hun forteller at man normalt må gjennom et visst omfang av klinisk praksis i utdanningslandet, for å oppnå dette.
Det vil si, at man også bør ha tenkt gjennom, hvordan man skal beherske språket i utdanningslandet, på et så høyt nivå at det blir forsvarlig å drive klinisk psykologpraksis på pasientenes morsmål, avslutter Farseth.
Psykologer gjør en svært viktig jobb i samfunnet vårt.
Det er mangel på psykologer i Norge, og et økende behov.
Helsedirektoratet forhåndsgodkjenner ingen kliniske psykologiutdanninger i utlandet, men ANSA har, på sin nettside, påpekt noen punkter du kan være obs på, om du skal studere i utlandet for å bli psykolog:
- For å jobbe som psykolog og behandle pasienter, må du studere klinisk psykologi. Tar du et teoretisk studium innen psykologifaget kan du for eksempel jobbe med konsulentarbeid, organisasjons- og ledelsesutvikling, undervisning eller forskning.
- Finansiering fra Lånekassen, eller godkjenning fra NOKUT, er ingen garanti for at studiet fører til autorisasjon.
- Pass på at utdanningen samsvarer med den norske profesjonsutdanningen. Den går over seks år, hvor de tre siste årene anses å være på masternivå. Utdanningen du tar i utlandet, kan maksimum være ett år kortere enn den norske.
- Det anbefales å ikke spesialisere seg innenfor et fagfelt, ettersom profesjonsutdanningen i Norge er en såkalt generaliseringsutdanning.
- Det er en mer omfattende prosess å bli autorisert for søkere med utdannelse utenfor EU/EØS, og tall fra Helsedirektoratet viser at det er færre av disse søkerne som blir godkjent.
Kilder: psykologforeningen.no, psykologtidsskriftet.no, khrono.no, ansa.no
