H vert år tar mer enn 20.000 norske studenter valget om å krysse hjemlandets landegrenser for å studere i utlandet.

Hvorfor?

Ofte koster det store pengesummer, undervisningen foregår på et annet språk, og man etterlater sine kjære i et annet land.

Hva annet enn et større utvalg institusjoner er det utenlandsstudier kan tilby studentene?

David Tahara, leder for FN-studentene i Norge, mener det er mye, og at de viktigste grunnene ikke handler om det akademiske.

 

Verden rundt på fire steg

Jeg har hittil bodd i Singapore, Norge, USA, og Brasil, forteller David. Fra stammer i Brasil, til Death Valley i USA, har jeg virkelig vært på noen merkelige steder. 

Nå studerer han sammenliknende politikk ved Universitet i Bergen, et studie som handler om å fordype seg i forståelsen av ulike verdenssamfunn.

Både utdanningen hans og Davids egne reiseerfaringer har fått han til å sette pris på de detaljene som gjør hvert samfunn helt unikt.

I Brasil, kunne jeg klemme og gi et kompliment til en fremmed. Det kunne jeg ikke gjøre med naboen i Kristiansand, sier David. Men i Norge, begynte jeg å sette mer pris på aktiviteter i naturen, at den ga meg trygghet og sinnsro.

Han forteller videre, om at de kulturelle forskjellene ble tydelige for han, når han flyttet fra land til land.

Dette er de forskjellene vi ofte tror vi kan, etter å ha sett det på film, men som blir noe helt annerledes, når du kjenner de på kroppen og du står der som en del av noe helt ukjent.

I Singapore, er det mennesker fra hele verden, og det var både et fascinerende og litt skremmende sted. Det er som en by fra fremtiden, forteller David.

Skolen blir tatt mye mer seriøst i Asia, enn Europa og Sør-Amerika, sier han. Skolen er et fokus, som er en viktig del av kulturen, og derfor ble det en del av mitt liv også.

Selv om det er få som har bodd i like mange land som David, har mange utenlandsstudenter det samme å fortelle, når de kommer hjem igjen. De dro med en forventing om at de skulle få oppleve noe «nytt», men det nye landets kultur og samfunn klarte likevel alltid å overraske på uforutsigbare måter.

 

 

Den beste versjonen av deg selv

Ordet «selvutvikling» kastes ofte i retningen av unge studenter, gjerne pakket inn sammen med et godt råd.

Likevel, er det vel sjeldent vi ofte tenker over hva ordet egentlig betyr?

Selvutvikling er også et kjent konsept i pyskologiens verden, og her kan vi kanskje finne noen svar. 

Psykologen Carl Rogers kalte det «self-actualization», som var det han definerte som å nå toppen av personlig utvikling.

Rogers kom med konkrete punkter, som skulle føre mennesker til toppen av selvutviklingsfjellet. Eller rett og slett, hvordan du kan bli den beste versjonen av seg selv.

Om du nå altså hadde nådd det høyeste punktet av self-actualization, ville Rogers kalt deg et funksjonelt menneske. Det interessante med psykologens liste er at flere av kjennetegnene han bruker om en funksjonell person, er ting som korresponderer med opplevelsen av utenlandsstudier.


 

Møtet med total endring

For det første, beskriver Rogers at veien mot selvutvikling defineres av måten man møter endring på.

Alle studenter får gjerne et lite sjokk i overgangen fra videregående til høyere utdanning. Møtet med voksenlivet kan være hardt. Men når dette møtet skjer i et nytt land, enten du er fersk som student eller ikke, krever det planlegging på et helt nytt plan.

I utlandet, er det ofte helt ukjente ting å sette seg inn i og du er lenger unna en familie som kan bistå med hjelp. Av og til, kan enkle ting, som å lage seg en middag eller å betale telefonregningen, være krevende de første gangene i et nytt land.

Henriette Onarheim (23) som studerer i Sydney, Australia kjenner seg igjen i dette.

Det gjør det jo betydeligere mer utfordrende å være i et fremmed land, og å måtte håndtere alt av regninger, bosted, i tillegg til studiene, helt på egenhånd. I Norge, er det kanskje litt lettere å få hjelp om man trenger det, sier hun.

Endring er uunngåelig i løpet av livet. Og selv om det kan oppleves som skummelt, er det i slike situasjoner du lærer deg å takle utfordringer bedre i fremtiden.

 

 

Kom deg ut av komfortsonen

Vi mennesker er bygd sånn at vi helst vil unngå ubehagelige situasjoner, forståelig nok. Likevel, er det ofte ubehag som skaper utvikling.

Carol Rogers sier: kom deg ut av komfortsonen!

Å flytte til et nytt land for å studere, oppleves sjelden som en eneste dans på roser.

Kultursjokk og hjemlengsel kommer ofte snikende de første månedene i et nytt land, og da kan det plutselig virke veldig langt til det nære og trygge.

Men her kommer de gode nyhetene: for å bli litt bedre enn det du allerede er, må du også tåle gjøre noe litt annerledes. Det er dette som får deg til å vokse. 

Celina Kostich-Nilsen (24) er snart ferdig med studiene i Florida, USA, og angrer ikke på at hun turte å ta spranget ut av komfortsonen, selv om det føltes vanskelig til tider.

Å studere i utlandet, dyttet meg virkelig langt utenfor komfortsonen, sier Celina. Jeg fikk møte nye og forskjellige mennesker, som på mange måter har lært meg hva mine egne kjerneverdier er.

Om du gir deg selv sjansen til å komfortabel med det som først er ubehagelig og utfordrende, gir det deg ikke bare personlig utvikling, men det kan også føre til et sterkere nettverk og økt sosial kompetanse.

Man blir på en måte litt kastet uti det og blir nødt til å ta kontakt med nye mennesker og skape seg et nettverk, legger Henriette til.

David forteller, etter sine erfaringer, at han tror mennesker ofte frykter det som er ukjent, spesielt hvis man er vant med de samme rutinene i hverdagen.

Når man flytter til et nytt land, må man legge inn skikkelig innsats for å nyte opplevelsen, sier han. Det vil si, du må selv sørge for å møte nye mennesker, lære et nytt språk og forandre måten du er vant til å gjøre ting på.


 

En motgift til uvitenhet

Carl Rogers sier også: vær åpen for nye erfaringer, perspektiver og synspunkter.

Dette er noe studenter øver mye på. Å argumentere fra begge sider, å se på noe fra motstanderens side. Jada, vi har hørt det før.

Men det blir plutselig noe helt annet, når du opplever et nytt perspektiv på kroppen, fordi du lever i et helt nytt samfunn. Det er først da det blir en erfaring.

Thea Caroline Zwhalen (25) utvekslet til Berkeley i USA, da hun studerte sosiologi på Universitetet i Oslo.

Hun forteller at å bo i USA var noe helt annet enn det hun hadde forventet, til tross for at den amerikanske kulturen var en hun trodde hun kjente fra før. 

Jeg, som interesserer meg for populærkultur, fikk ikke bare lese, se og høre om det, men det ble integrert i selve opplevelsen, da jeg var i utlandet, sier Thea.

Denne typen åpenhet gjør ikke bare at du selv kan skaffe deg positive opplevelser, det kan godt hende andre rundt deg også legger merke til det.

Elise Ommundsen (23) tar en master i Tennessee, USA og forteller at hennes tid i utlandet har skaffet henne erfaring, som hun håper kan gi henne en fordel i fremtidige jobber.

Å studere i utlandet, gir deg et helt unikt perspektiv på verden rundt deg, sier hun.

Jeg håper på å jobbe i et internasjonalt firma en dag. Da tror jeg min kulturelle forståelse og internasjonale perspektiv kommer til å skille meg ut i mengden, sier Elise. 

David er overbevist om at å studere i utlandet kan gi studenter en mulighet til å oppnå stor grad av selvutvikling og positive erfaringer.

Å oppleve forskjellige omstendigheter er en motgift mot uvitenhet, sier han. Etter man har bodd i et nytt land, får man et større perspektiv. Man får rett og slett mer kunnskap om verden, og dette fører til en forståelse som åpner for mange gode muligheter her i livet.


 

Kilder: 

VeryWell Mind: https://www.verywellmind.com/fully-functioning-person-2795197