NHO har innledet en debatt om ressursene som brukes på høyere utdanning gir oss den kompetansen som næringslivet trenger, og stiller spørsmål om vi har gitt ungdommens egne ønsker for mye vekt.
De mener det i dag legges for lite ressurser i veiledningstjenesten i utdanningssystemet, og at veilederne må gjennom en betydelig kompetansehevingsprosess for å kunne kvalifiseres som veiledere.
– Det er et stort behov for at dagens yrkesveiledning blir bedre og mer profesjonell; dette har NHO vært en pådriver for lenge, først og fremst fordi vi mener det er et viktig tiltak for å redusere feilvalg og drop-out.
– I tillegg mener vi at en profesjonalisering er helt avgjørende for at de unge skal ta valg som oppfyller næringslivets behov for kompetanse, sier Are Turmo, kompetansedirektør i NHO til DN.no.
For mange studievalg?
I en kronikk i Dagsavisen stiller NHOs direktør Kristin Skogen Lund spørsmål om vi har gitt ungdommens egne ønsker for mye vekt, og om vi skaper de arbeidsplassene vi ønsker og trenger.
– Vi må se kritisk på de 1900 studieprogrammene som tilbys ved våre universiteter og høgskoler. Dette handler ikke bare om dimensjonering, men også om kvalitet.
– Ressursene må målrettes bedre og konsentreres om færre studieprogrammer enn i dag, skriver hun.
Hun understreker at man fortsatt må utdanne til fag og yrker som ligger langt utenfor det næringslivet vil og skal bry seg med. Hun ønsker å stille spørsmålet om vi har en tilbudsstruktur i høyere utdanning som leverer den kompetansen som kreves for morgendagens utfordringer.
– Dette er ikke noe dramatisk inngrep i ungdommens frie valg av studier, men et forsøk på å finne fram til en relevant tilbudsstruktur med høy kvalitet.
– I dag har vi høgskoler hvor i gjennomsnitt kun 2-3 studenter fullfører masterstudiene per år. Dette er ingen god og bærekraftig modell, skriver Skogen Lund.
Hun stiller også spørsmål ved om vi i for liten grad har benyttet virkemidler som Lånekassen for å påvirke studievalg, men utdyper ikke hva dette ville innebære.
Bredere kompetanse
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttalte tidligere denne uken at kompetansen til yrkes- og studierådgivere blir prioritert i videreutdanningen for lærere.
– I tillegg er fagene utdanningsvalg og arbeidslivsfag opprettet for å gi elevene bedre grunnlag for valg av utdanning og yrke, sa hun til DN.no.
Are Turmo etterlyser et bredere perspektiv, og trekker frem et system som brukes i Danmark, hvor de rekrutterer veiledere fra ulike yrker, slik at det dannes et bredt spekter med kvalifikasjoner og kunnskap.
– Det er et enormt informasjonsbehov der ute, og unges valg av utdanningsvei er i stor grad motepregede og impulsive, sier han.
NHOs egne undersøkelser viser at mange unge savner god informasjon om yrkesfag, og Turmo mener at bedre karriereveiledning kan føre til at det gjøres riktigere valg og at flere dermed velger yrkesfag, real- og ingeniørfag, samt relevante språk- og kulturfag, som for eksempel tysk og kinesisk.
– Dette er fagområder hvor næringslivet trenger økt rekruttering for at Norge skal være konkurransedyktig også i fremtiden, sier han.