P araplybegrepet «kreative utdanninger» blir gjerne brukt for å beskrive en gruppe utdanninger. Disse kan innebære studieretninger som film, teater, skribent, musikk og mange flere.

Men, hva kjennetegner egentlig de kreative utdanningene, og hvordan skiller de seg fra andre typer utdanninger?

Hvem passer til å velge en kreativ utdanning, for deretter å søke en karriere innenfor et kreativt yrke?

Det finnes nok ikke en endelig fasit på spørsmål som dette.

Likevel, har StudentTorget vært i kontakt med én lærer og to studenter ved Høyskolen Kristiania i Oslo – en skole rettet mot kreative utdanninger – for å høre deres tanker.

 

Hva vil det si at utdanningene er «kreative»?

Hva betyr egentlig kreativitetsbegrepet i denne sammenhengen? Jørn Mortensen er leder for «School of Arts, Design and Media», og tilbyr sitt syn på saken:

Jeg er ofte forsiktig med å bruke kreativitetsbegrepet, men i sammenheng med kreative utdanninger/yrker, kan man tenke på det som «å finne nye løsninger». Veldig mye dreier seg om øving på nye ferdigheter, sier han.

Kreative utdanninger kjennetegnes av svært motiverte studenter, veldig engasjerte pedagoger, og en overbevisning om at disse fagene er viktigere kulturelt enn økonomisk, legger Mortensen til.

 

 

Maren Ask og Maria Kleppe er begge tredjeårs bachelorstudenter, henholdsvis på studieprogrammene «tekst og skribent» og «Film og TV». Begge to støtter Mortensens poeng, i at det er viktig å finne nye løsninger i sammenheng med sine studier.

På studiet, finnes det ingen fasit på hvordan vi skal løse oppgaver, og helt siden første skoledag, har vi blitt oppfordret til å overraske og løse ting på vår måte, sier Maren.

Resultatet blir at alle sammen presenterer helt ulike ting i slutten av en prosjektperiode. Det er både gøy og inspirerende, forteller hun.

Man jobber hele tiden med utvikling av idéer. Man er nødt til å tenke nyskapende og være løsningsorientert, forteller Maria.


  

Stort handlingsrom

Det virker som om det er en enighet, om at de kreative utdanningene gir rom for vesentlig større handlingsrom enn mange andre utdanninger.

Maren sammenligner sitt nåværende studie, med sosiologistudiet, et studie hun prøvde seg på, før hun byttet til tekst og skribent.

Etter videregående, endte jeg med å søke meg inn på sosiologistudiet på Universitet i Oslo. Jeg tenkte at min interesse for samfunnsvitenskap var viktig å satse på, sier Maren.

Sosiologi, som tema, er veldig spennende, men jeg syntes det var kjedelig å ikke bruke den kreative siden av meg. Ikke engang forsiden på semesteroppgaven fikk vi frie tøyler på, forklarer hun.

– Jeg forsto derfor at jeg hadde valgt feil, og begynte å undersøke andre muligheter. Tekststudiet passet meg fint, fordi det er så åpent, og man kan bruke det til det man selv ønsker.

For meg, er det delen med redaksjonell kommunikasjon som appellerer mest, mens andre bruker studiet som springbrett inn i reklameverdenen eller skjønnlitteraturen, legger hun til.

Samtidig, påpeker hun hvordan det store handlingsrommet i kreative studieretninger, fører til at man i høyere grad «lager sin egen vei» gjennom studieløpet.

Går du sykepleie, blir du sykepleier; men som ferdigutdannet tekstforfatter, kan du egentlig gjøre hva du vil med bakgrunnen du har. I kreative studier, blir veien til mens man går, og det passet meg veldig bra, forteller Maren.


  

Givende, men krevende

At man som regel har temmelig frie tøyler til å utfolde seg, kan gjøre at kreative utdanninger blir givende og morsomt.

Samtidig, kan det være krevende, og det lønner seg å jobbe hardt – særlig med tanke på å komme seg ut i arbeidslivet.

Fordelene er at man får lov til å utfolde seg kreativt, og jobbe med noe man synes er utrolig gøy, sier Maria.

Ulempene ved mange kreative utdanninger generelt, inkludert min, er at det ofte kan være et tøft arbeidsmarked å komme seg inn i, fortsetter hun.

Man må nok ha et behov for å uttrykke seg kreativt, og samtidig være forberedt på å jobbe hardt for å komme dit man vil, legger hun til.

 

 

Maren er av samme oppfatning som Maria.

Vi er rundt 30 fra samme studie, som alle heier på hverandre. Vi er jo på en måte konkurrenter, når vi er ferdigutdannet, men mer enn det, er vi samarbeidspartnere og kollegaer, forteller Maren.

Det er jo klart at det er et tøft marked å gå ut i, når vi er ferdig som studenter, for jobbene kommer ikke nødvendigvis på løpende bånd, innrømmer hun.


  

Ikke forbeholdt noen få

Så lenge man er brennende interessert i et av de kreative fagfeltene, og er villig til å legge ned en skikkelig innsats, kan muligens en kreativ yrkesvei passe for mange.

På spørsmål om hvem som passer til kreative utdanninger, sier Mortensen:

– Alle, så lenge man er interessert. Dessverre, er nok miljøene som tør å satse på kreative fag litt ensartet. Det burde vært mer heterogene miljøer.

Maren bygger opp under dette synet, og etterlyser alle ildsjeler:

– Jeg tror ikke det finnes en bestemt type person som passer til å satse på kreative utdanninger, og det er jo kanskje det som er så bra.

– På mitt studie, passer alle som drømmer om å bruke seg selv til å lage innhold, enten det er på scenen, i reklame, humor eller til medier som aviser, tv og radio.

Mortensen påpeker hvordan de kreative fagretningene har vært, og stadig er, viktig for samfunnet.

– Hadde vi ikke hatt kreative utdanninger, hadde vi ikke hatt ingeniører, forskere og andre problemløsere. Vi hadde heller ikke hatt kunst; ikke Leonardo, Mozart, med flere.

Avslutningsvis, påpeker han hvordan kreativ tankegang ikke bare er forbeholdt de fagretningene vi tenker på som kreative fagretninger.

– Innen alle fag, har man behov for å løse problemer, tenke utenfor boksen og finne nye løsninger. De kreative fagretningenes kompetanser er avgjørende for å løse morgendagens utfordringer!

   

 

Passer en kreativ utdanning for meg?

Maren har en klar beskjed til de som lurer: 

– Du må ha lyst til å skape noe, lyst til å ha det gøy og lyst til å jobbe hardt. Kom og ta plass!