Fristen for å søke studieplass hos de fleste av landets høyskoler og universiteter går ut 15. april. Men hvis karakterkravet til drømmestudiet er for høyt, er du heldigvis ikke fortapt.

Det er så mange muligheter nå, syns Bjørn Johannes Serkved, karriererådgiver ved Lambertseter videregående skole i Oslo.

Jeg tror det finnes gode alternativer til drømmestudiet for mange av våre avgangselever, dersom de ikke har gode nok karakterer til det studiet de har sett seg ut. Det handler bare om å se seg litt rundt og undersøke alternativene, sier han.

I en oversikt laget av Samordnet opptak (SO), kommer det frem hvilke studier det var vanskeligst å komme inn på i 2010.

Grunnet en opptaksprøve, i tillegg til karakterkrav, troner fagene arkitektur og industridesign ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo øverst, med unormalt høye tall.

Ser man bort fra opptaksprøver, okkuperer medisin de fire øverste plassene på listen. Deretter følger psykologi og odontologi ved ulike skoler – alle med skyhøye krav.

For å oppnå karakterkravene, velger en del avgangselever å bruke tiden etter 13 år med obligatorisk skolegang, til å ta opp fag som privatist eller på en privatskole. I Oslo-regionen, er privatskolen Bjørknes et populært valg.

Serkved anbefaler imidlertid elevene å tenke nøye over hvor mye tid de ønsker å bruke på dette, i stedet for å finne alternative studier. 

 

Samordna Opptak (2010): Studiene med høyest poengrav ved opptaket

(1.) Arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, OK 133.4

(2.) Industridesign ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, OK 113.1

 

1. Medisin ved Universitetet i Oslo, høst OK 67.9 PK 59.0

2. Medisin ved Universitetet i Oslo, vår OK 67.0 PK 57.8

3. Medisin ved NTNU, OK 66.4 PK 59.4

4. Medisin ved Universitetet i Tromsø, OK 65.9 PK 57.2

5. Psykologi prof ved Universitetet i Oslo, høst OK 65.3 PK 56.4

6. Medisin ved Universitetet i Bergen, OK 65.2 PK 57.3

7. Odontologi ved Universitetet i Oslo, høst OK 65.2 PK 56.0

8. Psykologi prof ved Universitetet i Oslo, vår OK 64.2 PK 55.1

9. Odontologi ved Universitetet i Bergen, vår OK 64.1 PK 54.8

10. Veterinær ved Norges Veterinærhøgskole, OK 63.4 PK 55.3

11. Ernæring ved Universitetet i Oslo, OK 63.4 PK 56.3

12. Nanoteknologi ved NTNU, OK 63.0 PK 61.9

13. Odontologi ved Universitetet i Bergen, OK 62.6 PK 54.2

14. Odontologi ved Universitetet i Tromsø, OK 62.5 PK 53.6

15. Økonomi og ledelse – årsstudium, ved Høgskolen i Oslo, OK 61.9 PK 39.0

15. Fotojournalistikk ved Høgskolen i Oslo, OK 61.7 PK Alle

16. Human ernæring ved Universitetet i Bergen, OK 61.3 PK 54.7

17. Industriell økonomi ved NTNU, OK 60.8 PK 58.2

18. Økonomi og ledelse – årsstudium, ved Høgskolen i Oslo, OK 60.7 PK 49.2

19. Journalistikk ved Høgskolen i Oslo, OK 60.4 PK 52.3

20. Engelsk -årsstudim, ved Universitetet i Oslo, OK 59.9 PK 49.0

21. Arkitekt ved NTNU, OK 59.4 PK 54.8

22. Internasjonale studier ved Universitetet i Oslo, OK 59.2 PK 54.0

23. Kunst og håndverk ved Universitetet i Stavanger, OK 59.0 PK 43.6

24. Fransk – årsstudim ved Universitetet i Bergen, OK vår 58.7 PK 38.8

25. Industriell design ved NTNU, OK 58.5 PK 54.4

 

PK: Primærvitnemålskvote. OK: Ordinærkvote.
Tall inhentet fra Samordna Opptak er sortert etter ordinærkvote.

 

Fant drømmestudiet i utlandet

Andrine Forsén Bache (23) er en av de som ikke kom inn på medisinstudiet ved noen av skolene i Norge, og som derfor dro utenlands for å studere det hun hadde lyst til.

Hun vurderte å forbedre karakterene sine på Bjørknes, men fant til slutt ut at medisinstudiet på Universitet i Århus var et vel så godt alternativ.

Det tok litt tid å vende seg til språket og kulturen, til tross for at det er ganske likt som i Norge. Men nå har jeg det helt topp, sier Bache.

– Jeg mener studier i utlandet kan være en veldig god løsning, dersom man ikke kommer inn på det man har lyst til i hjemlandet. Hvis du er flink til å orientere deg om mulighetene i tiden før du skal søke, er valget lettere.

Bache tror det i mange tilfeller kan være positivt å ha studert i utlandet, når man skal søke jobb i Norge senere.

Hun forteller at medisinstudiet ved Universitet i Århus er ganske anerkjent, så hun tror ikke at fremtidige arbeidsgivere vil reagere negativt på at hun ikke har studert ved et norsk universitet.

 

 

Lag en Plan B

Coach og yrkesveileder Odd Fylling, ved To Be Academy, får besøk av mange studenter som er usikre på hvilken studieretning de skal velge. En del av disse lurer på hva de skal gjøre når de ikke har gode nok karakterer til å komme inn på det studiet de i utgangspunktet ønsker.

– Da handler det om å finne en plan B. Studiemulighetene blir flere og flere, så kanskje du kan finne varianter av det studiet du ikke kommer inn på, som kan være vel så gode.

Noen ganger kan vi også oppleve at de som kommer til oss blir påvirket av foreldre eller venner til å ta et bestemt studium, når de egentlig interesserer seg for noe annet. Slike ting prøver vi å kartlegge, sier Fylling.

Han støtter Serkveds anbefaling om å tenke nøye gjennom om det er verdt å bruke tid på å forbedre karakterer etter videregående skole.

I tillegg til tiden det tar, er det viktig å huske på at å forbedre karakterer eller nye fag ikke kan inkluderes, hvis man søker på primærkvoten. Da må man i stedet søke på ordinærkvoten, der kravene er atskillig høyere.

– I stedet for å forbedre karakterer, kan utenlandske skoler også være en løsning.

Men jeg mener at det i mange tilfeller går an å finne gode alternative skoler og studieretninger i Norge også. Privatskoler er en annen mulighet, avslutter Fylling.