N orske Ida Klev Selviksvåg er utdannet på Lærerhøgskolen i Norge. Nå er hun 25 år, og tar en master i didaktikk og musikkpedagogikk ved "Institut for Uddannelse og Pædagigik" i København.

København er en fantastisk by som jeg lenge har likt veldig godt, men det var først og fremst på grunn av min danske kjæreste at jeg bestemte meg for å flytte hit, innrømmer hun. Studievalget kom som følge av det.

 

 

En typisk dag i København

Jeg sykler alltid til skolen, og er veldig glad i sykkelen min.

Etter skolen prøver jeg å komme meg på treningssenteret.

Når jeg ikke er på skolen, er jeg gjerne på kafe, leter etter skatter i diverse second hand-butikker, eller drar på en konsert.

Og så jobber jeg noen dager på en privatskole.

Ellers er man jo som student (spesielt i Danmark kanskje) rimelig tilbøyelig til å gå ut å ta en øl når som helst i uka. København byr på mange gode barer/puber. Spesielt er jeg glad i de som ligger i nabolaget på Nørrebro og St. Hans Torv.

 

Kun selvvalgte emner

Ida opplever ikke de store forskjellene på studiene i Norge og Danmark. Men eksamensformene adskiller seg.

Alle eksamenene jeg har hatt til nå har gått ut på å skrive en oppgave med selvvalgt emne, som jeg skal forsvare muntlig, forteller hun.

På en del av de eksamenene jeg hadde i Norge skulle man kunne hele pensumet, og man visste ikke hvilke oppgaver man fikk før man gikk opp til den skriftlige eller muntlige eksamenen, fortsetter hun.

Det kan selvfølgelig henge sammen med at jeg gikk på lærerhøgskolen i Norge, og at jeg nå er på masternivå på et universitet hvor man spesialiserer seg mer innenfor ett område, vedkjenner hun.

En annen forskjell fra utdanningen i Norge, er i forhold til å kunne forbedre eksamenskarakteren sin.

Man kan ikke ta en eksamen om igjen hvis man har bestått, avslører Ida. Man kan altså ikke forbedre en karakter med mindre man har strøket på eksamen.

 

 

Gode faglige opplevelser

Masterstudiet består av fire semestre, hvorav det siste utgjøres av masteroppgaven, eller det danskene kaller et "speciale".

Selv om det er et fulltidsstudie, begrenses undervisningen på didaktikk og musikkpedagogikk til åtte timer i uka, fordelt på to-tre dager.

Det krever med andre ord en del selvdisiplin å få lest alt til hver forelesning, og å organisere gruppearbeid.

Undervisningen består som regel av forelesninger, men ofte med korte gruppediskusjoner eller oppgaver i løpet av timen. Man er alltid velkommen til å stille spørsmål og diskutere underveis med foreleseren.

Jeg opplever at mange av underviserne respekterer studentene som likeverdige, noe som skaper grunnlag for gode dialoger om emnene vi studerer, forteller Ida.

Jeg synes det er mange gode og kvalifiserte undervisere her, som bidrar til at man får noen gode faglige opplevelser, fortsetter hun.

Men de har noen administrative utfordringer, innrømmer hun. Så man skal være god til å følge med på søknadsfrister, påmelding til fag, osv.

Et godt tips, tror jeg vil være å danne studiegruppe nokså tidlig og ikke nødvendigvis lese absolutt alt av litteraturen på pensumlista, sier hun. Man bestemmer i stor grad selv hva man vil fordype seg i, både i eksamensoppgavene og til sist i masteroppgaven.

 

 

Labert studentmiljø

Mange nordmenn tenker på dansker som mer sosiale og utadvendte enn oss selv. Men Ida Selviksvåg synes studentmiljøet på hennes skole kunne vært bedre.

Det bærer preg av at mange har vært ute i arbeidslivet før de startet på masteren, og gjerne har en fast jobb og et familieliv ved siden av studiet. Mitt inntrykk er at miljøet varierer veldig på de forskjellige studieretningene, alt etter som hvor mange unge studenter det er.

Hvis man vil være sosial med folk fra andre linjer/klasser enn sin egen, finnes det både en fredagsbar og et skolekor, forteller Ida. Det er de eneste sosiale tilbudene skolen har, og det er dessverre ikke mange som benytter seg av dem.

Jeg er selv en pådriver for koret, som på sitt beste består av rundt 15 sangglade mennesker.

I fredagsbaren og koret treffer man heldigvis mange positive og sosiale folk.


 

Er det noe du synes er utfordrende ved å studere i Danmark?

Jeg opplever at det er stor forskjell på hvor gode dansker er til å forstå norsk (eventuelt gebrokken dansk). Det kan være utfordrende når man har gruppearbeid sammen og skal produsere en felles tekst som da delvis blir på norsk og dansk.

Men det er det som regel stor forståelse for.

Heldigvis har mange av underviserne samarbeidet en del med folk innenfor sitt felt fra andre nordiske land, og har derfor god kjennskap til nordmenn og det norske språket.

På samme måte som med språket, kan det være kulturelle barrierer. Interne referanser som man ikke forstår fordi man ikke har bodd her lenge nok, og også omvendt.

 

 

Hvordan var søknadsprosessen til "Institut for uddannelse og pædagogik"?

Søknadsprosessen foregår på nettet, hvor man følger en link på skolens hjemmeside. Man utfyller personopplysninger, og skal kunne dokumentere for all tidligere skolegang ved å skanne inn diverse vitnemål og lignende.

Jeg måtte også skrive et motivasjonsbrev, fordi jeg egentlig ikke oppfylte alle kravene, da den danske lærerutdannelsen er litt annerledes enn den norske.

Når man har fylt ut søknaden innen 1.april, kan man ikke annet enn å vente på svar som først kommer i juni.

Det hele var nokså enkelt, men jeg savnet å få litt informasjon tidligere enn rett før studiestart.