Hvorfor Danmark?

Jeg har alltid hatt lyst til å dra til Danmark, fordi faren min er dansk.

Jeg reiste til Danmark med noen venner etter VGS, med mål om å studere sosiologi i København. Dessverre glemte jeg å sende inn vitnemålet og kom derfor ikke inn på studiet.

Jeg fikk først jobb på Tivoli, senere som nattevakt på hotell, og ble værende i København i ett år før jeg reiste hjem til Oslo.

Jeg studerte bachelor i Kultur og Kommunikasjon på UiO, og traff i løpet av bachelortiden en gutt som ble min kjæreste. Han var fra Aarhus.

Da jeg var ferdig med bachelor, var jeg dritlei Oslo. Jeg ville gjøre noe annet, noe nytt.

Danmark sto fram som et naturlig valg, både på grunn av familietilknytning, men også fordi jeg stortrivdes der året etter VGS.

Kjæresten fra Aarhus var innen beslutningen skulle tas historie, men han hadde rukket å vise meg hvor fin byen var.

Valget stod mellom København og Aarhus. Begge byene tilbød mastere jeg var interessert i. Byen Aarhus, og studiet «kognitiv semiotikk», passet best for meg. Både byen og studiet ga meg artistiske vibber.

Hvordan var søknadsprosessen?

Rett og slett irriterende. Danmark har ikke det samme systemet som Norge, hvor alt lagres automatisk og sendes dit det skal med et tastetrykk.

På grunn av andre tidsfrister enn i Norge, søkte jeg på studiet før jeg hadde fullført bachelor. Dette innebar mye kommunikasjon med administrative organer ved UiO, som sendte søknaden på mine vegne. Da jeg hadde fullført, sendte jeg vitnemålet.

Jeg skrev ned alle emner jeg har hatt, kopierte emnebeskrivelsen samt litteraturlisten fra UiO sine sider, og limte det inn i et Word-dokument. Grunnen til det var at Universitetet i Aarhus ville se om jeg hadde noen fag som var overlappende med fagene masteren tilbød.

I tillegg til dette, skrev jeg et motivasjonsbrev.

Da jeg var ferdig med det, ble det en del mail-korrespondanse mellom meg og universitet, og nye dokumenter som måtte sendes. Jeg hadde mareritt om at jeg ikke skulle komme inn på grunn av en teknisk feil.

Det var tidkrevende, og slitsomt, men absolutt verdt det.

LES OGSÅ: Studielandsguide Danmark

Kognitiv semiotikk – hva er egentlig det?

Det er en psykologisk inngangsvinkel til tegnforståelse. Sånn jeg har forklart det for folk er ved å dele det opp. Det kognitive handler om hjernen og psykologi. Hvordan vi forstår ting. Semiotikk er tegnlære.

Vi stiller spørsmål som «hvorfor betyr fargen rød fare i noen sammenhenger, og kjærlighet i andre?». Vi ser på de kognitive prosessene som gjør det mulig for oss å skjønne disse tegnene.

Selve utdannelsen sprer seg over et stort spekter, med emner i alt fra koding til kunst. Vi har hatt en del emner som går på det kognitive, mye sosial kognisjon, og mye om språkdannelse.

Hvordan vi har et språk, hvordan språk har blitt skapt i kulturer langt tilbake i tid og hvordan vi kan forske på det nå i dag. I tillegg til en god del lingvistiske fag, som har vært veldig interessant.

Vi har også hatt statistikk-fag, som jeg tror er lagt inn for å gjøre det enklere for oss å få jobb. I kode-faget lærte vi å kode i Python, og i kunst-faget så vi på kunst. Jeg vil si studiet kjennetegnes av stor variasjon.

Det er et veldig lite studieprogram, med bare 12-15 studenter per årskull, og god kontakt mellom forelesere og studenter.

Jeg har erfart at vi får muligheter som kanskje ikke er så tilgjengelige på større studier. Det er for eksempel ganske enkelt å få jobber relatert til studiet, bare ved å spørre foreleserne.

Hva er den største forskjellen fra å studere i Norge?

Det er litt vanskelig å si, i og med at jeg har studert bachelor i Norge, og master i Danmark. Det kan være forskjeller der jeg ikke kjenner så godt til.

Jeg har likevel fått inntrykk av, gjennom dansker fra studiet, at det generelt sett er et større fokus på praksis og arbeidsrelevant erfaring i Danmark. Også på bachelor-nivå.

Alle jeg har snakket med har vært i praksis eller hatt en studierelevant jobb på siden.

På Blindern var det veldig lite fokus på det. Jeg kjenner bare en i Oslo som har hatt en noenlunde relevant jobb ved siden av studiene. Alle andre jobber i kundeservice.

Her er de opptatt av å guide oss ut i arbeidslivet, og studentene er aktivt lærende. Ikke passive mottakere, slik jeg opplevde at det var, i alle fall i større grad, i Norge.

LES OGSÅ: Danmark - studievalg-link sak

En vanlig dag i Aarhus

Nå som jeg er i praksis, som jeg ikke føler jeg hadde fått mulighet til i Norge, er dagene ganske annerledes enn de var før.

Jeg står opp hver dag klokken 07.00 og drar på jobb. Der er jeg i åtte timer, så drar jeg hjem og er sliten.

Jeg får ikke betalt nå, men jeg har nettopp blitt tilbudt en student-jobb til neste semester.

Det er jeg veldig glad for. Da kommer jeg til å jobbe mye mindre, og faktisk tjene penger på arbeidet.

Jeg gjør masse statistikk og en del kjedelige oversettelsesoppgaver. Veldig kontor-jobb. Dra på jobb, drikke kaffe, spise lunsj i kantina, dra hjem.

Selv om det tidvis er kjedelig, er erfaringen uvurderlig.

Jeg har også et masterforberedende fag, som det hender jeg jobber med på kvelden.

Deretter lager jeg middag med kollektivet, ser på serier og henger med kjæresten.

Jeg forestiller meg hver kveld at jeg skal lese i en bok, men ender opp med å se på Netflix.

Forrige semester var det jo lock-down, så da var jeg mye hjemme. Gruppearbeider og forelesninger var over zoom.

Semesteret før der var mer normalt, med forelesninger i person og mye sosial aktivitet. Det hendte ofte vi fra studiet dro ut å gjorde ting sammen, tok en øl og dro å bada

Det var veldig fint at det var så avslappet og sosialt i starten. Jeg hadde tid til å drikke vin på tirsdager og være sosial gjennom hele uken.

Mathilde (24) på stranda i Aarhus med en fra kollektivet.

Hvordan vil du beskrive studentmiljøet i Aarhus?

Jeg tror studentmiljøet er bedre enn det jeg tror. Jeg kom hit under korona, og var stort sett bare sammen med de fra kullet og de jeg bodde med. Det var til gjengjeld veldig fint. Jeg bor i en stor leilighet, som gjør at jeg kan invitere folk hit på middager og lignende.

Normalt har de fredagsbarer hver fredag, noe som er veldig stort i Danmark. Er du student, så drar du på fredagsbar. Vi har barer på Blindern også, men det er bare ikke like stort der.

Nesten alle studier har en egen fredagsbar, det er typ 28 stk. totalt. Det er veldig kult. Vi var på bar-crawl for noen uker siden, hvor vi gikk innom alle fredagsbarene, og det var utrolig gøy.

De legger veldig opp til at folk skal bli kjent og ikke være alene. Jeg var bare uheldig med korona da jeg kom.

Likevel vil jeg si at jeg kom godt ut av det, og har blitt kjent med mange.

Aarhus er litt som Danmarks Trondheim. Det er mange som drar hit for å studere, men så er det også mange som bor her permanent.

Det er nok større enn Trondheim, kanskje mer Danmarks Bergen? Uansett, det er både en studentby og en by folk har røtter i.

Hva gjør du når du ikke er på skolen?

Da henger jeg stort sett med kollektivet mitt. Eller med kjæresten. Jeg var veldig heldig med å finne et såpass sosialt kollektiv. Jeg fant det via en facebook-side. De ønsket et kollektiv hvor man faktisk er venner, og ikke bare samboere.

Vi spiser middager sammen, se på tv om kvelden og finner på morsomme ting.

Som kommende utenlandsstudent er man bekymret for mye, blant annet hvordan det skal gå sosialt. I annonsen skrev de at de hadde en ordning hvor hver av beboerne har ansvar for en middag i uken. Videre skrev de at de var et vegansk og vegetariansk kollektiv.

Jeg kunne ingenting om å lage vegansk mat, og jeg elsker leverpostei. Jeg var litt bekymret for det. Bekymring forsvant da jeg snakket med dem over zoom. De var kjempehyggelige, og leiligheten var dritfin. Der ville jeg bo.

De første ukene turte jeg riktignok ikke å legge leverpostei i kjøleskapet, og jeg følte det ble feil å steke bacon på kjøkkenet jeg delte med dem. Det viste seg ganske raskt at de ikke brydde seg om det i det hele tatt, det var bare i mitt hode det var et problem.

Jeg prøver å være mye ute og oppleve byen. Jeg er endel på bar, øl er jo så billig. Det er en helt annen drikkekultur her. Istedenfor å bare drikke seg dritings på fredager, kan man fint ta seg to øl på bar på en tirsdag. 

Det er mye mer avslappet på et vis, og det er deilig. Det hender også jeg går på museum, og jeg prøver generelt å være litt turist i egen by så ofte jeg kan.

Mathilde (24) med studievenner på tur til sommerhus.

Hvordan er prisene sammenlignet med Norge?

Jeg bor i et 20/23 kvm rom, midt i sentrum, og betaler det samme som jeg gjorde for et 7 kvm rom på Kampen i Oslo.

Jeg betaler ca. 5700 norske kr. Du kan finne noe som er billigere litt lenger ut av sentrum, men dritbillig får man det ikke.

Mat og drikke og omtrent alt annet derimot, er billigere enn i Norge. Jeg trenger ikke jobbe vedsiden av studiet, hvis jeg ikke vil.

Jeg kan fint leve godt bare på lån og stipend. At ølen er så billig hjelper veldig.

Er det noe du synes er negativt eller utfordrende med å bo i Danmark?

Det er et godt spørsmål. Nå må jeg tenke litt.

Det er litt utfordrende å ikke være i nærheten av familie. Den norske delen av familien. Det er også veldig negativt at det ikke er snø. Det merker jeg om vinteren.

Det blir utrolig mye mer deprimerende når det ikke er snø i januar og februar. Da er det bare mørkt og trist, og vått. I et halvt år, mer eller mindre.

Jo! Nå kom jeg på det verste. Danmark er et veldig rasistisk og sexistisk land, det synes jeg er veldig negativt.

LES OGSÅ: Ingrid ønsket nye «vibes» og dro til København

Hva mener du med at Danmark er et rasistisk og sexistisk land?

Det er noe jeg har lagt merke til i mye større grad etter jeg flytta hit. Det handler sikkert litt om hvem jeg henger med og deres politiske holdninger.

Mye av politikken deres er preget av en veldig anti-innvandrings-retorikk. Med Mette Fredriksen som skriver «God Id, la oss ikke få flere flyktninger til Danmark».

Jeg skal skrive masteroppgave om kjønnsforståelse og kjønnsaspekter av samfunnet, så i tråd med det har jeg dukket litt ned i tematikken.

Veilederen min fortalte meg nylig at det ikke finnes noen norske eller svenske kjønnsforskere i Danmark, fordi ingen har lyst til å snakke om at Danmark er et sexistisk land.

"Me too" traff Danmark i fjor, flere år etter alle andre gjennomgikk bølgen.

Da "Me too" var en greie i resten av verden, ble det avfeid i Danmark. Jeg har som sagt blitt mye mer observant på de politiske og kulturelle aspektene av Danmark etter jeg flyttet hit.

Det er på en måte et irritasjonsmoment for meg personlig, men ikke nok til å frata meg gleden ved å bo her. Dessuten gir det meg godt med stoff å skrive oppgave om.

Er det noe du skulle ønske du visste før du dro, som andre studenter kan ha godt av å vite?

Jeg var litt nervøs for om jeg kom til å møte noen, om jeg kom til å ha det fint. Det syns jeg har gått overraskende greit, dansker er ekstremt sosiale.

Jeg tror mitt beste råd vil være å begynne søknadsprosessen tidlig. Det er vanskelig og det tar tid, men vær tålmodig. Ikke gi opp, det er verdt det! Let frem relevante grupper på Facebook eller andre kanaler. Det var sånn jeg fant kollektivet mitt.

Ikke vær redd for å spørre folk om råd. Det gjelder både universitet du skal til, og folk du finner/møter som kan ha svar du trenger.

Jeg elsker Danmark, og byen Aarhus, og er veldig glad for at jeg tok dette valget.